
Pac-Man var egentlig ganske uplanlagt, for jeg skulle jo studere og flytte på hybel - så det passet egentlig ikke med rotter.
Men en dag i juni kom jeg altså over innlegget der det sto at han trengte et nytt hjem, uten andre rotter, og det var bare for godt til å være sant - en rotte som trives alene!
Etter litt leting fant jeg en flott hybel, der han og jeg var velkomne. Og dermed var livet med Pac-Man et faktum.



Pac-Man heter egentlig Hartmanns Hakker, og er en dansk import opprinnelig tiltenkt i avl, men det ser ut til at de planene har gått i vasken.
Han er asosial og trives best i eget selskap. Helt fra jeg leste annonsen mistenkte jeg at det var fordi han er sosialt tilbakestående, og etter en kort uke med han kan jeg konkludere med at han virkelig er en annerledes kar på mange måter. Hvis han hadde vært et menneske, ville man kunne si at han har mange autistiske trekk, men det gjør han ikke noe mindre skjønn. Han er simpelthen en liten perle, som bare ventet på at noen oppdaget det.
Pac-Man er ikke så veldig opptatt av meg, men han er meget opptatt av omgivelsene sine, og det er ganske morsomt. Han trives vanvittig godt i buret sitt selv om det ikke er enormt, og mitt store håp er at han en dag tar i mot mat utenfor buret, så jeg kan trene han opp til å ikke tisse utenfor buret. Av og til stopper han helt opp, og jeg kan formelig se at han presser skikkelig for å få ut noen edle dråper.. :sneak:


Når jeg fikk han hadde jeg store planer for han: Klikkertrening i mengder så han skulle få brukt hodet sitt, men det viser seg jo at han har mer enn nok med seg selv, buret og omgivelsene sine, så det venter jeg med til han er klar for det. Om han noen gang blir klar.
Han er den mest uredde rotta jeg har hatt noensinne hva utforsking angår. I stad satt jeg han i blomsterbedet, og i stedet for å søke til meg, så hadde han tenkt seg en tur ut i det fri - på ordentlig. Så et bånd er absolutt et must for hans del. Han frykter hverken hunder, høye lyder eller fremmede omgivelser!
Nå har han bare bodd hos meg i en knapp uke, men han har allerede sneket seg inn i hjertet mitt. :aww: Gleder meg til å se hvor varm i trøya han kan bli!

Tusen takk til Niana og Tora for tilliten! :cheerful: