I morges fant vi Pimpell død i bunnen av buret, innsovnet i løpet av natten. Jeg har merket meg at hun har sett pjusk ut den siste tiden og hadde tenkt å ta henne med til dyrlege i dag, ettersom hun har hatt luftveisplager helt fra hun kom til oss i fjor sommer. Det ble aldri slik. Ettersom vi ikke vet når hun døde og det er svært varmt her for tiden, sender vi henne ikke inn til obduksjon.
Pimpell, "Pimpen vår", var en av de mildeste, snilleste rottene jeg har truffet; hun var et unikum og en juvel å ha under introduksjoner. Hun likte seg best alene i bunnen av buret og tok seg heller noen turer opp til de andre når hun følte for litt kos og stell. Jeg vil aldri glemme den redde og litt slitne jenta som krøp innunder genseren min for å søke trøst og vern mot de mange fremmede jentene hun skulle introduseres til i juli i fjor, rottedamen som pep så sårt, mettet på inntrykk og uventet tillitsfull overfor meg. Kroppen hennes vil bli begravet, men sjelen er allerede på tur til ostemarkene for å treffe kjente og ukjente. De kan glede seg, de som allerede er der; en edelsten er på vei.
Farvel, søte lille venn!
Husker godt da du fortalte om at hun søkte trøst i genseren din, hun var en spesiell jente!