Til minne om Tommeliten - mammas engel

[Roger&Ingrid]

Topolinis Tommeliten 17.08.04-10.05.06 - "Where art thou, my little star?"



Sta, søt, glad i oppmerksomhet, omsorgsfull, sosial, snill, stolt og energisk. Det var min elskede Tom.

Hvordan skal vi klare oss uten deg? Aldri mer vekke en trøtt rottegutt på toppen av sovehuset med kos, aldri mer få fingrene slikket rene som takk, aldri mer høre lyden av knasende tenner når du hører mammas stemme godsnakke med deg. Ingen flere tannmerker i dørkarmene, aldri mer fnysing i retning Spinus sitt bur.

Det gikk raskt, men du fikk slippe før smertene tok overhånd. Vi kunne aldri latt deg lide, kjære lille Tommen. På gjensyn og husk at vi elsker deg.

Mammaen din

[Nemesis]

Å nei Det gikk jammen fort! Vet ikke hva jeg skal si, men det var jo altfor tidlig!

*God tur lille venn*

[§ RatGirl §]

Trøstetanker

[Heidi]

Farvel Tommeliten.

[Maria]

Ånei, det var virkelig trist!! Jeg vet dere hadde spesiell kontakt. Tommens søster Melis (Askepott) sender sine sniff.

[Roger&Ingrid]

Jeg har kost meg med å lese gamle tråder, her fant jeg bilde av Tommeliten som baby:



Bildet er tatt av oppdretter Ida S. Eggen og hentet fra hennes hjemmeside. Var han ikke søt? Vi var egentlig altfor sent ute til å kjøpe rotter fra dette kullet, men noen kjøpere trakk bestillingene sine, og da vi kjøpte Spinus, fikk vi forespørsel om vi ville ha en kompis til Spinegutt fra dette kullet. Det var Roger som tok det endelige valget om å kjpe akkurat Tommeliten.

Det er bare å lese:

viewtopic.php?t=819&postdays=0&postorder=asc&start=0

Det er en liten trøst oppe i det hele. Jeg savner ham sånn! Sludd har det visst på¨samme måte; han henger med nebbet og ville klatre opp i "kisten" vi har laget til.

Tommeliten "bisettes" i pappas hage i morgen kveld.

[Roger&Ingrid]

Tror jeg aldri kommer til å slutte å grine.

Vet ikke om jeg har skrevet det før, men dette er vel en fin plass å gjenta seg selv:

Da vi var på påskeferie, ringte jeg søsteren min mens hun var innom rottene. Hun fant på at hun skulle sette telefonen på høyttaler og legge den i buret til guttene. Jeg begynte å koseprate med Tommen; han stivnet, kikket på telefonen og begynte å lage koselyder. Da jeg tidde stille, la han seg flat i burbunnen og sturet. Søsteren min påstod til og med at hun hørte ham hulke! "Han ser ut som en liten gutt som akkurat har husket på at han savner mammaen sin," kommenterte hun. Den historien er så typisk for hvordan Tommen-min var; tvers igjennom god (bortsett fra da han traff Sludd for første gang og trodde han hadde fått seg gutteprostituert... ).

[Nemesis]

Ja, det har jeg og prøvd, å snakke med rottene i tlf altså Da jeg holdt på med det flyvertinne-tullet mitt, ver jeg aaaltformye borte fra babyene mine, så da måtte jeg ringe å høre med dem, fikk tilbake intens gnising fra rottene side

Det er utrolig trist dette med Tommen, har tenkt mye på dere i dag. Sludd er velkommen hit, det vet du!

[Roger&Ingrid]

Sludd er velkommen hit, det vet du!

Jeg vet, men, huff så vanskelig det skal bli! Det var ikke sånn det skulle gå; Tommis skulle bli en gammel mann hos oss, og så skulle Sludd få pensjonere seg sammen med Silver & Co. Han depper som bare det alene i buret.

Jeg har tatt bilder av Tommen i kisten, skal legge de ut på hjemmesiden vår.

[Ailani]

uff...ubeskrivelig trist når sånt skjer ..Man har det fælt lenge etterpå, men viktig å sette ord på følsene.. Når jeg har mistet en av rottene mine pleide jeg å skrive et dikt om dem eller en historie, bare sånn at jeg fikk ut litt av tristheten og samtidig på en måte "hedret" deres minne... men alle har jo forskjellig måte å takle slikt på...

Men tenker ihvertfall på deg, og jeg og rottene sender trøstehilsener!

[Roger&Ingrid]

Tusen takk, det er godt å ha dere rottemennesker og rotter her når det røyner på som verst!

Jeg har pleid å spille musikk for rottene; "In memory of Benjamin Britten" av Arvo Pärt til Søta og "Where art thou, my little star?" av Modest Mussorgskij til Tommeliten.

Jeg kan jo legge ut teksten til "Where art thou, my little star?":

Where are you, my little star?
Oh, where are you, my bright one?
Or has a dark cloud covered you,
a black cloud
a menacing cloud?

Where are you, maiden,
Where are you, my beauty?
Or have you abandoned your sweetheart?
Your sweetheart, Your one and only?

The black cloud concealed the little star,
the cold earth took the maiden.

[Maiden passer litt dårlig på min tøffing, men, men...]

[Annbritt]

Åh, sidder helt og græder over historierne om Tommeliten, jeg kan godt forstå, at I savner ham

[Nemesis]

[Roger&Ingrid]

Han var så spesiell, jeg kommer aldri til å finne en rotte som ham igjen. Har lagt ut bilder av Tommeliten og Søta i kistene sine på hjemmesiden vår ("www"-knappen under, hvis noen lurer). Har laget det slik at ingen skal klare å klikke seg inn på bildene uten å være klar over at det er døde rotter det er snakk om. Vil heller ikke legge ut bilder her på forumet, i tilfelle noen skulle bli støtt av det. Vi reagerer forskjellig alle sammen; jeg liker å snakke og skrive og skravle meg ut av vonde ting. Dessuten liker jeg å ha de døde kroppene i nærheten før de begraves; jeg steller dem om nødvendig, legger dem pent tilrette og går og kikker og stryker på dem. For meg er det en del av sorgprosessen, for andre er det ekkelt.

[Ailani]

Da jeg fant Ylva død i buret sitt satt jeg i flere timer med henne i armene mine og strøk på henne for å ta farvel på en måte.. ...Trist å holde den døde lille kroppen i armene, men det hjalp!