Jeg har hatt to forskjellige søskenpar (jenter) der den ene har vært utadvendt, tillitsfull og nysgjerrig og den andre tvert i mot. Forsiktige Kardemomme gikk feks ikke ut av buret sitt de første tre-fire månedene, mens søsteren Brasil løp rundt og utforsket verden og hadde det morsomt. Jeg prøvde alle slags lokke og luretriks uten resultat og akepterte til slutt at hun bare ville ligge på hylla si og se på mens søsteren lekte. Så oppdaget jeg at selvom menneskekos var helt uaktuelt og menneskekontakt generelt veldig skummelt, så likte hun at jeg satt og pratet med henne ( helst ting som " du er så vakker du, du er den peneste rottepusen i hele verden du" etc med lav stemme, vet ikke om gutter liker det samme...

) mens hun lå der på hylla si. Så gjorde vi det da. Og en dag gikk hun bare ut av seg selv. Ikke at hun noen sinne ble en spesielt tygg og glad rotte, men poenget var egentlig at :
1) rotter er veldig forskjellige og
2) kanskje har de behov for ulik stimuli, mens den ene bruker alle sin energi på å tørre å gå ut døra, må en annen drive ekstremsport hele tida.
Maria H.