Problemrotta Dexter

[Niana]

Mange velger ikke å kastrere pga det er dyrt. Rundt tusenlappen. (da trøster man seg sikkert med at det ikke ville blitt bedre likevel )

Nå vet jeg ikke helt hva du skulle frem til med den setningen der, men det føles litt som kritikk. Som om jeg ikke oppriktig vil det beste for han, men velger hva som er lettest for meg og min økonomi..

Akkurat nå befinner jeg meg i en veldig uheldig situasjon økonomisk, som jeg ikke føler for å skrive for detaljert om på åpent forum. Jeg synes ikke det var dyrt å bruke penger på Pippins kastrering i april, men akkurat nå er 1000kr eller mer dyrt. (Dette var ikke noe jeg forutså kom til å skje da jeg skaffet rotter, og jeg har hele tiden ellers kunne gitt alle mine dyr den medisinske behandlingen de trenger..)
Men det er ikke bare økonomien som er grunnen til at jeg vurderer avlivning. For selv om jeg ikke vil han skal bli borte, så er det problemer med han som jeg ikke er sikker på om kan løses ved kastrering.
Men det er jo også en grunn til at han fortsatt lever, for jeg vil jo som sagt ikke at han skal dø. Jeg er glad i han, og vil så gjerne at han skal fungere godt med flokken. Eller i det minste fungere godt alene. Men ingen av delene er en realitet nå.

Men ja, det kan hende en kastrering ville fjernet stress og hormoner, og han kunne blitt en "bedre rotte". Og hadde jeg hatt 1000kr nå, hadde jeg heller brukt de på å kastrere han enn på noe annet...
Det er ikke som avlivning er en lett løsning for meg. Jeg er veldig glad i han, og det føles litt leit hvis noen mener at jeg ikke har gjort nok eller prøvd masse. Jeg har jobbet med han i månedsvis. Jeg har ikke prøvd kastrering, så da har jeg ikke prøvd nok tydeligvis. Men jeg vet ikke hvor riktig det er at han skal gå i enda flere måneder med stress, hormoner rasende og sitte i et eget bur helt ensom..

Selvfølgelig har dere lov å ha andre meninger og syn på ting, jeg vil gjerne høre andres tanker om Dexter-situasjonen. Jeg er ikke sint/lei meg når jeg skriver dette. Liker ikke lage drama heller, men jeg bare følte at flere nå hadde den oppfatningen at jeg bare ikke gidder å prøve alt for han.

[Vitania]

Må bare oppklare, at selv om jeg føler at jeg måtte kastrert for å føle at jeg virkelig har prøvd alt så mener jeg ikke at du ikke har prøvd alt du klarer.
Jeg snakket bare ut ifra hvordan jeg tror jeg hadde følt og ment om det var min rotte, men det er du som kjenner rotta best, og enkelte ganger passer det bare ikke med kastrering.
Jeg følte bare du trengte noen synspunkter fra en som ville kastrert, så du fikk litt begge sider av saken. :cheerful:

[Niana]

Må bare oppklare, at selv om jeg føler at jeg måtte kastrert for å føle at jeg virkelig har prøvd alt så mener jeg ikke at du ikke har prøvd alt du klarer.
Jeg snakket bare ut ifra hvordan jeg tror jeg hadde følt og ment om det var min rotte, men det er du som kjenner rotta best, og enkelte ganger passer det bare ikke med kastrering.
Jeg følte bare du trengte noen synspunkter fra en som ville kastrert, så du fikk litt begge sider av saken. :cheerful:

Mhm, jeg forstår det
Jeg vil jo også ha innspill fra andre, bare enkelte ting som ble skrevet som gjorde at jeg reagerte.
Og Dexter lever jo enda fordi jeg ikke tar lett på avgjørelsen, jeg vil jo helst virkelig ha prøvd alt. Men vet ikke om det er noen mulighet for meg nå.
Mye fram og tilbake i hodet mitt.

[utmeldt]

Cecilie, vi, alle dine venner står bak deg uansett vilken avgjørelse du måtte ta, vi har forståelse for at man ikke altid har like god råd, uforutsette ting kan skje og det er ingens feil eller skyld :cheer:
Ingen kan forutse alt, og de som mener det er bare umodne og kjenner ikke til livets realiteter
Vi vet at dyra dine betyr verden for deg og at du tar godt vare på dem ,ingen av oss setter i tvil den kjærligheten du har for dyra dine og det faktum at du gjør alt du kan for dem :kisses:

[Niana]

Jeg vet at ingen påstår jeg ikke er glad i dyra mine, og at jeg ikke bryr meg. Det ble bare noen misforståelser i går, jeg følte meg litt utilpass og at jeg liksom måtte forklare/forsvare meg så veldig. Ting kan lett misforstås når kl er tre på natta og man er følelsesmessig involvert i saken. Men nok om det.

Jeg VIL jo som sagt ha andres meninger, ikke bare at de skal snakke meg etter munnen. Så ikke ta det som at jeg blir sur om noen er uenige/har andre synspunkter. Jeg var ikke sint og trist i går, og jeg er ikke sint og trist nå heller :cheerful:

[Tonje Lenore]

Gjør det du føler er best og glem alle andres meninger :cheerful:

[torasrotter]

Det er jo supert at mange har hatt gode erfaringer med kastrering, men jeg vil ikke si at alle rotter blir iallefall litt bedre etter kastrering. For det stemmer ikke i det hele tatt, noen rotter blir ikke bedre uansett hva man gjør. Jeg vet at min opplevelse med kastrering ble litt feil på grunn av mange faktorer, men jeg gir heller ikke råd i denne saken på grunnlag av min opplevelse med det. Jeg gir råd på grunnlag av hvordan jeg oppfattet Dexter når jeg møtte han. Jeg synes alle rotter skal få en sjanse her i livet, såfremt det ikke går ut over livskvaliteten til rotte. Når rotta ikke funker i flokk, og heller ikke funker med mennesker selv etter mange måneder med jobbing så sier vel det sitt. Da har du et dyr som sitter innesperret i et bur og er redd, store deler av døgnet. Og jeg tror ikke kastrering vil hjelpe, fordi jeg tror ikke han er som han er på grunn av hormoner. Jeg tror han er et resultat av dårlig avl og for lite sosialisering i barndommen. En god suppeblanding av dårlige gener og dårlige "oppdrettere". Han begynte ikke med å vise aggresjon, han begynte med redsel. Og gikk over til aggresjon. Samme som med R2D2. Vitania: Med Wookie så var det jo aldri snakk om redsel, der var det dominans fra første stund. Og han ble jo en helt annen rotte når han ble kastrert :cheerful:

Jeg tror kastrering virkelig kan være livsreddende for noen rotter, men det er ikke en mirakelkur.

Å påstå at noen "lurer" seg selv til å tro at kastrering er poengløst fordi de ønsker å spare penger synes jeg er direkte frekt. Hinting av den slag som ble gjort på forrige side synes jeg man skal holde seg for god for :nei:

[Matmor]

Man kan aldri vite om kastrering hjelper for en bestemt rotte uten å ha prøvd. Vi har veldig liten erfaring med kastrering av engstelige rotter, men av de få redd"harene" som ble kastrert har det faktisk vært noen som ble gladere og fungerte akseptabelt i grupper etterpå. Anita har hatt minst en som var bare redd. Woodgirl skrev det ikke, men angst og overspenthet har vært trekk som ble bedret hos noen av hennes (så vidt jeg er blitt fortalt.)

Det ville være leit om trådstarter og folk på forumet her ble feilinformert om at kastrering aldri kan hjelpe denne gruppen av rotter! Vi vet bare ikke om det kan hjelpe Dexter. Akkurat som jeg ikke vet på forhånd om en kastrering, eller en hvilken som helst annen operasjon jeg gjennomfører på rottene mine vil føre til en bedring på akkurat den rotta.

"Mamma'n" til Dexter har lov til å ta de avgjørelsene hun synes er riktige, men hun ba om innspill, og får det. Det at kastrering faktisk hjelper noen av de (antagelig) primært engstelige rottene er viktig informasjon når hun skal velge hva hun gjør for rotten sin.

[Niana]

Jeg har tenkt på mye på kastrering, det er verdt å prøve det synes jeg, om jeg hadde hatt mulighet til å få gjort det nå. Men siden jeg ikke vet når jeg får råd, er det forsvarlig at han må gå i en måned eller to og være engstelig og ensom? Han har bodd alene i to måneder allerede.

[torasrotter]

Ja selvsagt! Hvis jeg har gitt inntrykket av at kastrering aldri vil hjelpe for en engstelig rotte så beklager jeg det! For det var ikke min hensikt. Jeg ville vell bare får frem at kastrering ikke er noen universalkur for atferdsproblemer :jepp: Og jeg vil selvsagt ikke reagere hvis trådstarter ønsker å prøve kastrering, det er helt opp til henne. Jeg skriver også at jeg tror , man kan aldri være sikker. Men det skal ikke være "kastreringspress" her inne heller :cheerful:

[anita]

Jeg ser det er flere som legger mye arbeid i hanner av type hormonbomber FØR de kastreres - det er etter min erfaring helt bortkastet for alle parter. Aggressive, overspente, engstelige, hårete men ikke fårete; fjern det som følger etter dem bak og kortslutter dem foran - så er de klar for å bli lagt arbeid i. For visst er det ingen mirakelkur for å få bitre fiender til å enes - det er ikke helt sånn det foregår. Men de vil gjerne få det bedre med seg selv og sin eier - og så får man se om de passer inn i en flokk etterpå. En avslappet kropp er mottagelig, og det er ikke engang sikkert den blir stressa av å være alene; noen ganger er flokklivet oppskrytt for de mer krevende. Noen bruker tid på å bestemme seg om de vil sambo - andre vil gjerne til Damer. Som regel er det vel ikke det å kastrere en hann som er den verste utfordringen - det er verre når man har en tre-fire stykker som står i kø for samme sak; da er det like slitsomt å være rotteeier som å være rotte med full kortslutning. For kortslutning er vanlig - og ikke alle er utagerende, men mange er. Uansett trenger de assistanse for å kunne få tilbake sin frie vilje, som de har blitt frasjålet av sine mindre edle deler. Resultatet er aldri gitt, men det ligger muligheter i innsatsen.
Jeg satser heller tidlig enn sent. :jepp:

[Vitania]

Vitania: Med Wookie så var det jo aldri snakk om redsel, der var det dominans fra første stund. Og han ble jo en helt annen rotte når han ble kastrert :cheerful:

Nei, jeg vet det aldri var redsel fra den rotta. Men jeg har lest mye på det kanadiske forumet og der er det flere redde rotter som har blitt fin ved kastrering. Var det jeg siktet til. (<-- og nei, ikke ment sarkastisk, siden det var en diskusjon. Hehe)

[torasrotter]

(ikke ment sarkastisk tilbake) :nottelling:

[Marit Fosen]

Jeg ser det er flere som legger mye arbeid i hanner av type hormonbomber FØR de kastreres - det er etter min erfaring helt bortkastet for alle parter. Aggressive, overspente, engstelige, hårete men ikke fårete; fjern det som følger etter dem bak og kortslutter dem foran - så er de klar for å bli lagt arbeid i. For visst er det ingen mirakelkur for å få bitre fiender til å enes - det er ikke helt sånn det foregår. Men de vil gjerne få det bedre med seg selv og sin eier - og så får man se om de passer inn i en flokk etterpå. En avslappet kropp er mottagelig, og det er ikke engang sikkert den blir stressa av å være alene; noen ganger er flokklivet oppskrytt for de mer krevende. Noen bruker tid på å bestemme seg om de vil sambo - andre vil gjerne til Damer. Som regel er det vel ikke det å kastrere en hann som er den verste utfordringen - det er verre når man har en tre-fire stykker som står i kø for samme sak; da er det like slitsomt å være rotteeier som å være rotte med full kortslutning. For kortslutning er vanlig - og ikke alle er utagerende, men mange er. Uansett trenger de assistanse for å kunne få tilbake sin frie vilje, som de har blitt frasjålet av sine mindre edle deler. Resultatet er aldri gitt, men det ligger muligheter i innsatsen.
Jeg satser heller tidlig enn sent. :jepp:

:liker: