Jeg har lest en del om temminga, og prøvd meg litt fram..
Rottene kommer løpende bort til meg når de er inni buret, og jeg stikker en godbit inn. Og ellers når jeg kommer å kakker forsiktig i buret og prater til dem.
Men når de er ute av buret er de livredd meg..løper inn i buret med en gang jeg beveger på meg.. De kommer av og til bort og henter godbit ut av handa mi da og, men sjeldent.
Og den ene rotta kommer stort sett ikke ut av buret, og er kanskje ute pittelitt, men bare sånn at den kan komme seg inn i buret så snart jeg beveger på meg..
Noen råd? har hatt rottene i ca 3 uker nå. Bør jeg ikke ha hatt litt mere framgang?
Temming
Moderator: Moderatorer
-
Shelly
Jeg har hatt den ene hunnrotta mi i nærmest 2 år nå, og det er bare i de siste måndene at hun har begynnt å stole på meg og søke etter nærkontakt. Hun er av en veldig nervøs disposisjon da, så det har gått tregere med henne en de andre. Jeg har opplevd at, hvertfall det med når oss mennesker beveger på oss, tar ganske lang tid for enkelte rotter å bli vant til. Vi er jo tross alt VELDIG mye større en de er...
Jeg hadde sagt, at du må finne noe som de er veldig glad i (av matsaker), og bare gi de det når de har nærkontakt med deg. Prøv å gi rottene litt mindre mat i matskålen så de er nødt å stole på deg for å få mat. Det høres litt ekstremt ut, jeg vet, men det funker.
Jeg hadde sagt, at du må finne noe som de er veldig glad i (av matsaker), og bare gi de det når de har nærkontakt med deg. Prøv å gi rottene litt mindre mat i matskålen så de er nødt å stole på deg for å få mat. Det høres litt ekstremt ut, jeg vet, men det funker.
-
frosk
rottene mine er ikke veldig gamle. Han ene er syv-åtte uker, han andre har nettop fått voksenpels, men aner ikke hvor gammel han er. Eldstemann er kjempekosete. Kommer til meg og vil sitte på meg. Har jeg kost lite med ham en dag er han virkelig kjælen, og kommer det andre rotter i nærheten viser han eierminer ovenfor meg. Han ble slik etter kanskje to uker.
Den andre (se avatar) er mye mer nervøs. Han liker ikke brå bevegelser, ikke når jeg kommer med dem heller. Saken er jo at når det kommer brå bevegelser løper han til meg. Enten det nå er opp i genser eller bukseben. Løper rotta di fra deg i stedet?
Åja: matgreia funker. Når du går rundt i huset med rotta i skorta. Stikk til ham noe han liker, mais, sterk ost (sjokoladekake, men det er visst forbudt) eller noe og la ham spise det inni genseren din. Det kan hende de hamstrer snackset i BHen din eller oppe på skuldra di, men det gjør i alle fall at de blir vant til at du ikke er farlig.
Den andre (se avatar) er mye mer nervøs. Han liker ikke brå bevegelser, ikke når jeg kommer med dem heller. Saken er jo at når det kommer brå bevegelser løper han til meg. Enten det nå er opp i genser eller bukseben. Løper rotta di fra deg i stedet?
Åja: matgreia funker. Når du går rundt i huset med rotta i skorta. Stikk til ham noe han liker, mais, sterk ost (sjokoladekake, men det er visst forbudt) eller noe og la ham spise det inni genseren din. Det kan hende de hamstrer snackset i BHen din eller oppe på skuldra di, men det gjør i alle fall at de blir vant til at du ikke er farlig.
-
lanze
Rottene våre var også ekstremt redde i begynnelsen...de ble "hysteriske" når vi løfta dem, pep og sprella. Det førte til at vi tenkte "stakars" og slapp dem med en gang... Prøvde virkelig å ha tålmodigehet og vente til de kom selv, men det gjorde de aldri, spiste til nøds av hånda hvis det var noe veldig godt. Ut av buret ville de absolutt ikke! Har brukt mange timer på å vente på at de skulle spise av hånda mi/komme ut av buret.
Etter et par uker begynte vi bare å plukke dem opp og gå rundt i leiligheten med dem til de ble rolige (hvis vi satte oss ned spratt de til alle kanter). Det tok ikke lang tid før de stolte på oss etter det. Slapp dem også løs i sofaen og var "slem" et par tre ganger og fjernet buret så de ikke kunne løpe rett inn igjen. Nå "eier" de sofaen og står å "tigger" ved døra for å komme ut. Buret er alltid åpent når vi er hjemme - og da er de helst på sofaen (aldri på gulvet - der er det visst skummelt). De elsker å herje rundt i putene og teppene, spiser utrolig nok ikke på noe
Bruker oss til klatrestativ.
De er forsatt svært skvetne ved brå bevegelser. Hvis jeg f.eks sitter ved siden av dem og leser - og blar om et side - løper de inn i buret og ligger langflate i røra fortere enn jeg kan følge dem med øynene. Neste gang jeg blar om er det greit, da så de at de ikke var noe farlig...Samme hvis jeg reiser meg opp - 1. gang: vill panikk, etterpå er det greit.
Det morsomme er at hvis de er på en ny plass, løper de til meg, i sofaen løper de fra meg. Så av to onder er jeg nok det minste
Får ikke kose så veldig mye med dem, det har de ikke tid til. Enten er det noe som skal utforskes eller så vil de bare sitte på skulderen.
Så mitt råd er å være streng med dem, og tvangskose litt selv om de ikke vil. Det funka hvertfall her. Lykke til!
Er rotter veldig skvetne av natur eller blir de roligere når de er vant med mennesker fra starten av? Mine er butikk-rotter.
Etter et par uker begynte vi bare å plukke dem opp og gå rundt i leiligheten med dem til de ble rolige (hvis vi satte oss ned spratt de til alle kanter). Det tok ikke lang tid før de stolte på oss etter det. Slapp dem også løs i sofaen og var "slem" et par tre ganger og fjernet buret så de ikke kunne løpe rett inn igjen. Nå "eier" de sofaen og står å "tigger" ved døra for å komme ut. Buret er alltid åpent når vi er hjemme - og da er de helst på sofaen (aldri på gulvet - der er det visst skummelt). De elsker å herje rundt i putene og teppene, spiser utrolig nok ikke på noe
Bruker oss til klatrestativ. De er forsatt svært skvetne ved brå bevegelser. Hvis jeg f.eks sitter ved siden av dem og leser - og blar om et side - løper de inn i buret og ligger langflate i røra fortere enn jeg kan følge dem med øynene. Neste gang jeg blar om er det greit, da så de at de ikke var noe farlig...Samme hvis jeg reiser meg opp - 1. gang: vill panikk, etterpå er det greit.
Det morsomme er at hvis de er på en ny plass, løper de til meg, i sofaen løper de fra meg. Så av to onder er jeg nok det minste
Får ikke kose så veldig mye med dem, det har de ikke tid til. Enten er det noe som skal utforskes eller så vil de bare sitte på skulderen.
Så mitt råd er å være streng med dem, og tvangskose litt selv om de ikke vil. Det funka hvertfall her. Lykke til!
Er rotter veldig skvetne av natur eller blir de roligere når de er vant med mennesker fra starten av? Mine er butikk-rotter.
-
lanze