Gamlerotta skjønner ikke at nyrotta er ny!

[Christi]

Vi var hos smådyrvakta i dag for å avlive kjære huskyrotta vår Fredrik som hadde kreftsvulst i magen. Mens vi satt og ventet på tur kom det en pappa og ei jente bort med en nydelig huskyjente inni et pledd. De hadde funnet rotta på dørtrappa si, den hadde rømt fra et utebur naboene hadde i hagen. Naboene brydde seg visst ikke noe om at rottene løp fritt, og den ene av rottene dems hadde blitt påkjørt med en gang. Lille Cecilie hadde overlevd og ble tatt inn av de snille naboene. Nå skulle de gi henne en helsesjekk og kom bort til oss for å få litt mer informasjon om rotter....og som det viste seg etter litt småprat: de ville gi bort den søte huskyjenta! Moren i familien var veldig allergisk, så de hadde hatt rotta i en utebod i mangel på noe annet. Naboene som først hadde hatt rottene ville ikke ha rottene tilbake, og med en superallergisk mor var de ganske desperate...Vi var triste pga Fredrik, og tok en veldig spontan beslutning. Ja, vi kan ta henne. Se om det fungerer å ha to rotter i to bur som får leke sammen under oppsyn. Eller finne noen på tamrotteforumet som vil ha en frisk og veldig pen jenterotte....
Så istedet for å komme hjem med bare èn gutterotte kom vi hjem med en gutt og ei jente. Vi har aldri hatt begge kjønn samtidig før men vet jo at det kan by på problemer. Og rottebabyer har vi i alle fall ikke tid til! Men vi kjenner atferden til rotter som har lyst til å lage babyer og kommer ikke til å la de være et sekund sammen uten oppsikt.

Her kommer vi endelig til "problemet" : Det virker som vår gjenlevende rotte, Alfi, tror at den nye jenterotta er Fredrik. Han prøvde å legge seg ned ved siden av henne i venterommet hos dyrlegen, og viser null tegn til å forstå at han har ei jenterotte rett under nesa. Ikke har han prøvd å snuse henne bak, ikke har han gjort noen forsøk på å jage henne, eller noen annen adferd som tyder på at han har skjønt at det er en ny rotte i huset. Vi har latt dem løpe løst på fangene våre i sofaen og Alfi bare lunter rundt som vanlig og bryr seg fint lite om Cecilie. Hun er littegranne vâr for ham og er litt underdanig, men ingen halevifting eller flørting fra hennes side heller. Når de fikk bananchips satt de side ved side og knasket det i seg uten problemer.
Alfi er jo veldig gammel da, ca 2 år, og jeg lurer på om han enten ikke skjønner at Fredrik har blitt erstattet med Cecilie, eller om han er så snill og lite dominant at han ikke bryr seg. Jeg holder en knapp på første forklaring, for Cecilie er ganske stor, og hvit, akkurat som Fredrik var. Når Cecilie krøp inn i buret sitt krøp Alfi etter og prøvde å bruke henne som hodepute sånn som han pleide med Fredrik. Cecilie ble litt usikker igjen og la seg på ryggen som for å underkaste seg, da bare tasset Alfi vekk og la seg til å sove i det andre hjørnet.

Vi har ikke bestemt oss for hva vi skal gjøre, vi hadde jo egentlig bestemt oss for å ikke skaffe oss flere rotter etter at begge de gamle gutta våre hadde tatt kvelden. Men Cecilie er jo veeldig søt da....utrolig myk og god, overraskende kosete og rolig til jenterotta å være. Vi har hatt ingen problemer med introdusering mellom de to, og de har ikke prøvd å parre seg heller. Hva sier dere ? Er det noen som har hatt gutt- og jenterotte sammen uten "uhell" ? Kan det stemme at han er så gammel at han ikke bryr seg om sex? Vi kommer aldri til å la rottene bo sammen, men det virker som utetid sammen under oppsyn skal gå bra.

:kisses: :roflmao: :gasp:

[Matmor]

Vær så snill å ikke ta sjansen på å lufte dem sammen hvis du ikke synes det er helt greit å få kull på jenta og planlegger hva du skal gjøre med kullet når det kommer. Hva hjelper det at noen har hatt hanner og hunner gående sammen uten å få unger, hvis sjansen for at din hun blir drektig er stor? Sannsynligvis er hun ung og fertil, og sannsynligvis vil hun kunne ruske opp i hormonene til gammer'n hvis de blir boende i samme hus, selv om de ikke står i samme bur. Jeg vet ingen ting bakgrunnen til Alfie eller Cecilie og kan ikke vurdere om de er avlsegnet, men jeg er ganske sikker på at det kan ikke du heller selv om du hadde kjent til slekten deres, etter så kort tids bekjentskap.

Hvis det er viktig for deg å ha dem sammen, så undersøk om Cecilie er gammel nok til å steriliseres. Det er en risiko ved inngrepet, men det er en risiko og belastning ved drektighet også.

[Christi]

Hun er sannsynligvis nærmere ett år gammel (naboene hadde kjøpt henne i fjor, og hun er ganske rolig og avslappet til å være jente). Jeg er klar over at det bare er et spørsmål om tid før Alfi skjønner at hun er en jente og jeg vil ikke ha rottebabyer, men så er de kun ute sammen under svært nøye oppsyn av to mennesker - type i fanget mitt i sofaen. Jeg vet at rotteparringer skjer på sekunder, men jeg vet også at rottene har en veldig spesiell flørteatferd før det skjer en parring.

Det stemmer at jeg ikke har noen avlsbakgrunn på noen av de, Alfi er jo omplassert og kommer opprinnelig fra en dyrebutikk, og det gjør Cecilie også, og selv om de har gode egenskaper begge to - Alfi er 2 år gammel og frisk som en fisk, Cecilie er frisk og hardfør (levd ute og likevel kjempetam) - men det synes jeg ikke er nok grunnlag. Dessuten kan det hende at hun er for gammel til at et svangerskap er trygt. Jeg håper det ikke virker som jeg håper på et obs-kull! De er jeg sterkt imot. Jeg ser poenget ditt, det er kanskje litt overmodig å tro at man kan unngå parring hvis man bare er oppmerksom nok, konsekvensene av at hun blir gravid er tross alt så store at det kanskje ikke er verdt det. Alfi er så gammel at han sover mesteparten av døgnet, mens hun er nysgjerrig og utforskende og har allerede hoppet ned fra buret til gulvet...

[anita]

Ville det ikke vært hyggeligere for alle om de kunne vært sammen hele tiden, da? En kastreringschip koster riktignok, men den kan settes på både hunner og hanner, og en av delene burde holde i denne situasjonen. Ellers avterer Heidi etter en lånehunn - kanskje noen til og med har en eldre herre å låne bort?

[Christi]

Hvor mye koster en kastreringschip ? Er det noen risiko forbundet med den ?

Vi har hatt rottene ute sammen under oppsyn og de virker lite interessert i hverandre, og ikke har jeg sett henne ha løpetid heller...Alfi er så gammel at han nesten bare sover og spiser.

[MissGuardian]

Ikke for å kuppe tråden, men hva er egentlig kastreringschip? er det det samme som kjemisk kastrering?

[anita]

Det er en hormonchip, ja; Supreloin. Vi har chip'et 4 problemhanner, hvor det riktignok tok litt lengre tid enn ønsket før de roet seg ned, og både "pynten" og interessen skrumpet inn. Men veterinær Tonje på Tam Alna chip'et også sin egen hunn der løpetidsendringen kom i løpet av uka, så på tross av lite erfaringsgrunnlag på rotte er det et alternativ. Prisen for hund ligger på ca 1000,- - antagelig en hundrelapp eller to mer på rotte fordi de må ligge et par minutter i narkose med chippen føres inn. Nålen var såpass lang og grov at lokalbedøvlese ikke fungerte, men belastningen ved gass var minimal siden alle 4 ble ekspedert på få minutter fra våken til våken tilstand. Men jeg ville diskutert problemstillingen med Tonje selv før jeg la store planer om å gjennomføre det; jeg nevner henne nettopp fordi hun chip'et sin egen hunn istedetfor å sterilisere henne - det teller litt mer enn veterinærer uten egenerfaring.

[Christi]

Høres ut som et bra alternativ til kastrering...har aldri hørt om det før nå, spørs om jeg må ringe til TAM Alna for å diskutere det, min vet på Groruddalen klinikken nevnte ikke chip da jeg kastrerte to gutter der for to år siden. "Problemet" med vår hann er at han finnes ikke interessert i hunnen, og hun synes ikke han er noe særlig spennende heller. De er ikke uvenner eller noe, men gidder ikke stelle hverandre eller leke sammen.

[Larm]

Dersom hun går i løpetid skal det ikke mer enn brøkdelen av et sekund til for at hun blir gravid og pga alderen er det dessverre stor fare for komplikasjoner :trist:

Jeg har selv opplevd at ting har gått galt hele 2 ganger. Førstegang måtte vi fjerne hele livmor og deformerte fostre. Ingen babyer ble født.
Andre gang ble noen babyer født mens flere lå igjen i magen og vi måtte også denne gangen operere hunnen og fjerne de døde og deformerte fostrene i magen. :trist:

Dette er en tøff operasjon, spesielt pga graviditet og fødsel, og jeg unner ikke noen rotter å oppleve dette :trist:

jeg anbefaler derfor at du enten anskaffer flere rotter av hvert kjønn slik at ingen av dem blir alene, eller at du kastrerer slik at de kan være sammen. Eventuelt at hun bli "lånt" bort til de som trenger selskap til jenterotten sin :cheer:

[Christi]

Hun har fortsatt ganske mye porfyrin rundt øynene, så jeg tror ikke det er trygt å la henne møte andre rotter ennå (selv om hun er frisk og rask på alle andre måter).

Nå har hun blitt så selvsikker at hun banker Alfi hvis han kommer for nær buret hennes! Hun er også veldig vâr hvis han går bak henne, så jeg tror sjansen for at han skal klare å parre seg med henne når både hun og vi er så oppmerksomme er veldig liten. Ikke har han prøvd heller - den eneste tilnærmingen han har gjort er å stjele maten hun har gjemt i buret sitt (da fikk han bank og ble jagd ut av døra). Hun er litt "hardhendt" med oss mennesker også, det hender ofte at hun "tar feil" og biter i en finger når hun lukter mat, eller steller litt for hardt når hun gnager på neglene mine. Det har hjulpet å pipe når hun er "hardhendt", nå i dag merket jeg at hun slikket neglbåndene mine i stedet for å gnage. Ellers så er hun veldig selvstendig og dro på oppdagelsesferd under sofaen og over hele stuegolvet første dagen hun var her (Alfi tør ikke gå på gulvet).