Fra halv vill til tam

[Søstrene Halvorsen]

Her kommer en liten glad melding.
Jeg over tok en litten han rotte som var fryktelig redd og usikker. Han beit og var alt annet en snill og jeg hadde mest lyst til og gi han opp.
Men i julen har alt snud. Han har blitt en god gutt som elsker og få ligge i armkroken å kose og han har sluttet og bite.
Så jeg kan jo si at jeg gjorde det lurt i og ikke gi meg og brukt tid på dette her.
Eneste hverken jeg eller dyrlegen ikke finner ut av er noen snøfte lyder han kommer med, jeg tro kansje det har noe med at han bor i nabobur med damer. Hva tror dere.

[tantepose]

Damer kan man klart bare snøfte av..... :nottelling: (Bare det ikke er noe med luftveiene.) Så godt å høre at dere koser dere! :cheeeers: Tror mange rotter blir urettmessig stemplet som aggressive.Rotter er byttedyr og frykt er en reell følelse for dem. :trist:

[Larm]

Hvis det høres ut som en gris som grynter, så er dette snakking

[Søstrene Halvorsen]

Takk begge to. Ja en liten mini gris høres han ut som, men det var godt og høre at det bare var snakking. Hadde en liten anelse siden den ene dam er fort på plass når han begynner slik. Men jeg kan virkelig si at jeg har vært heldig med han. Til og med gubben min har fått han som favoritt og gubben skulle ikke ha noe med rottene og gjøre. hihi.

[TanjaM]

Så morro at du har fått det til :cheerful:
Du kunne ikke vært så snill å fortelle meg hvordan du klarte det? Har to små jenter som jeg jobber med døgnet rundt. :cheerful:

[Søstrene Halvorsen]

Jeg må ælig si at jeg ikke vet helt hvordan jeg har klart dette her da, men jeg har brukt masse tid på han latt han bruke sin tid på og få komme ut av bure alldrig latt han vinne i en sitvasjon med mating skålen eier jeg og han får låne dem når jeg sier det. ( Ja litt hundeoppdragelse). Biting eller forsøk på det har blitt besvart med høye pipelyder fra meg.
Men jeg skal si at han har roet seg enormt mye etter at jeg fikk de nye gutta mine og han fikk bli flok med dem. Det er der jeg fikk se det meste av forandringen hans nå gidder han ikke reagere så mye når vi driver i bure eller noe slikt ikke han sier i fra til gutta at nok er nok.

Men enste jeg kan gi deg som gode råd er og ikke gi seg, ha tollmodighet og lese rotta i en hver hendelse, da kjenner man igjen tegne på når dem ikke liker ting og når de liker ting. Vi har jo buren i stua så vi er borte hos dem gangske mye og prater med dem og slikt og Halvorsen syns hvis det er like stas og få opperksomhet på den måten de gangen han ikke vil ut og kose med oss.
Du må husk at jenten er litt mer aktive og ikke så kosete som hannen. Mine dammer er veldig bestemt på når det passer dem og det er som regel alldrig når jeg vil.