jeg vil jo ikke ta farvel med han hvis han ikke er syk, men jeg syntes det er vedlig synd på han for tiden.. han veier snart 1 kg og spiser og spiser og drikker og drikker og detter ned overralt og tisser på seg og diare og hele pakka, mens Vetle er helt frisk.. Jeg syntes ikke at en rotte skal ha for mange dager med vondt og noen få dager med fryd når de dagene med smerte er vanskelige å håndtere.. Jeg trenger ikke en dyrlege til å se på han, for dette er jo nnoe som jeg har observert over lengre tid som ikke dyrlegen kjenner til, men jeg vil bare forsikre meg om at jeg ikke avliver han uten grunn.. Jeg reddet jo livet hans for snart 2 år siden da han skulle avlives ved en bensinstasjon og jeg var villig til å redde livet hans istede.. og han har vært en flink lærer for meg og hjulpet meg med Vetle og fått Vetle til en veldig fin hannrotte.. Så jeg syntes det er vanskelig å ta en avgjørelse med Lars.. Selvom det er jo kunn meg som vet hva som lønner seg..
Men jeg trenger bare litt "oppmuntring" og et lite spark i rumpa for å ta steget til dyrlegen.. Jeg vil gi Lars noen siste FINE dager.. Og dette er ikke lett, for jeg har ikke opplevd å ha et slikt ansvar for noe dyr tidligere, og nå er det ikke mamma som tar med hunden for å avlive den, men det er JEG som er ansvarlig for en avgjørelse for første gang..
Så dette er litt vanskelig for meg.. Jeg trenger bare å høre/lese at det jeg gjør ikke er galt..
skjønner? hehe.. uff..Håper på et svar/kommentar snarest =)
mvh Kesia