Råd søkes.

[Søstrene Halvorsen]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette men prøver så godt jeg kan så får dere spørre underveis.
probleme mitt er to delt da.

Nå har det sefg slik at ingen av mine søte små vil ut av buren sine jeg tror jeg snart har prøvd alt av luret triks som fins til mer at jeg går fysisk inn og henter dem noe jeg ikke syns noe om fordi det blir ikke noe god sitvasjon for meg eller rotten.
Jente er veldig frempå når bure åpnes helt til de finner ut at de kan gå ut da forter de seg opp til øverste hylle og gjemmer seg, om jeg latt bure stå oppe enhel dag og legger gobiter hele veien ut og langt ut på gulve eller et stykke uten for bure er det full nekt. så jeg fortviler jo litt over dette da fopr alle mine rotter er kjempe kosete bare de vil og er ute av bure.
det er ikke agresjon eller noe når dem holder på de vil bare ikke ut.

Halvorsen vet jeg er litt vanskelig og han kommer jo ut etterhvert men da skal han ikke løftes eller noe slikt da piper han som om jeg skulle skadet han helt til han ser at han er i armkroken da graver han seg ned i gensern og nekter og bli rørt. så er det fort inn i buret igjen.
Hverst er han mot gubben. gubben kan kun prate med han når haner i buret hvis ikke biter han og sitter han hos meg så får han buste pels og prøver og bite gubben. samme gjør han mot meg når minsten har han.

Så dere i rotteverden hva i alle dager skal jeg finne på?
Jeg sitter og føler meg virkelig mislykket som rotte eier nå.

det posetive med hele greie er jo at når hunden vår får lov til og være i stua ( det vil si dag tid når vi er våkene) så er alt som det skal være da vil alle ut av buren og kose, så fort hunden går ut er det på samme leksa.

[Lyngrottene]

SÅnn er det her også med jentene mine, utenom de 2 yngste, de er mere nysgjerrige, så de kommer til burdøra så fort jeg nærmer meg buret....

Montro om det er latskapen av at de begynner og bli eldre, får de ikke godisen "hjemme", så gidder de rett og slett ikke...

[Søstrene Halvorsen]

Hehe ja man kan jo lure litt da. Men det er godt og vite at jeg ikke er helt alen om dette her da.

[Matmor]

Hm, jeg ser at det kan være upraktisk å måtte ha hunden i rommet for å kunne lufte rottene der. Det krever stor påpasselighet, og man kan aldri være helt trygg.

Jeg tror også at idealet kan være satt litt høyt når det gjelder jentene. Jeg har hatt flere rotter opp gjennom årene som ikke kommer av seg selv når det er luftetid. De har enten ignorert at jeg har åpnet buret, eller prøvd å stikke av når jeg stikker hånden inn etter dem. Men av de kanskje fem "vanskelige" eller "late" rottene er det bare én som ikke var håndterbar i lengden. De andre fant vi løsninger med: ignorere protestene (fordi så snart rotta var ute av buret var det ingen problemer), la rotta hoppe opp i et reisebur av seg selv heller enn å håndtere ham, innrede buret slik at det var lettere å hente ut rotta, og finne det riktige løftegrepet. Ingen av disse rottene likte noen gang å bli hentet fra buret, men, som sagt, det fungerte likevel. Flere av dem var både aktive og kontaktsøkende når de først var ute. Én var bare aktiv...

Halvorsen høres ut som et større problem enn jentene. Det at han ikke kan håndteres av mannen din i buret går det for så vidt an å leve med, hvis han aksepterer at andre henter ham. Nå husker jeg ikke om han står alene eller om han er kastrert og bor med jentene, men hvis han er aleneboer lurer jeg på hva dere føler rundt livskvaliteten hans. Det høres jo ut som om det eneste stedet han er nogenlunde trygg, er i buret. Jeg liker slett ikke at han oppfører seg truende overfor andre enn den som holder ham utenfor buret. Er han blitt bedre på noen måte siden dere fikk ham i hus? Han var jo en håndfull da også.

[Søstrene Halvorsen]

Jente bare overser jeg protesten, men jeg kan prøve reise buret forslage itil har vi brukt den ene skoesken i buret når de har hvert for motstirdige og da virker det veldig bra.

Halvorsen bor alene, men der vuderer vi kastrering fordi de gangen han har rømt og kommet inn til damen har alle tre trivedes godt sammen, sistgang hadde han rømt to ganger på en uke og jeg fant han sammen med jente sovende og han så veldig fornøyd ut da. (heldigvis det ble ikke unger), men som sakt jeg kan ikke ha en ukastret hanne med to jenter det sier seg selv.
Jo han var litt ovber en håndfull når vi fikk han kan vel si at han er og har hvert ei problemrotte der. Så han lever liksom i sin verden så skal alle viandre bare gjøre som han sier og det går ikke i huset her for her er jeg sjef.
Men jeg tror nok det at han er slik mot mannen min er nok også litt med det at Halvorsen har jo bitt et par ganger og truffet for å si det slik og jeg vet gubben er litt nervøs nettopp fordi han kan bite og vekta på rotta er jo også der.
Så om det er noe maktkamp som han har satt seg i hode eller om han bare ikke føler seg trygg vet jeg ikke.
sist han prøvde og bite meg når han var i fange til minsten så pep jeg høyt og da trakk han seg tilbake og kom forsiktig mot meg og nusset meg i stede for å bite uten buste pels.
Siste jeg vil er jo og sende han til ostemarken men er det ikke noe vei så blir det slik. Men da skal jeg i det minste vite at jeg har prøvd alt.

Jeg la merke til i dag når de var ute at de helst vil ut samtidig og være sammen og det er der det med kastreingen kommer inn tenker jeg og hva er da best chip eller oprasjon. han er jo snaret året.

dyrlegen mener at han har nok tramuer fra der han var før og at jeg har gjort en kjempe jobb med at han tiltider stoler på mennsker.

[Matmor]

For å være sikker på at det ikke blir unger ville jeg anbefalt kastrering med kniv. Jeg har opplevd en chippet han få blomsterduft etter at det kom nye hunner i huset, og har hørt om en annen som har fått igjen ballene sine før det var gått et år, så hvis han skal bo med jenter ville jeg ikke ha tatt sjansen på noe annet. Siden du allerede vet at han trives med jentene ville jeg ikke ha nølt! Jeg har kastrert hanner som har vært året før, og det hadde en betydelig effekt på adferd.

[Søstrene Halvorsen]

Takk matmor. da får jeg bare spare sammen de siste kr så skal han få lov til og komme inn til damen sine.
Jeg skal innrømme at jeg sitter med en godfølse på at mye blir forandret når det skjer.

er noe med trygghet, kjærlighet og omsorg av sine egen også tror jeg.

[BlackNenne]

Jeg hadde en hanne som hadde vært litt "kasteball" før han kom til meg. I det siste hjemmet begynte han å bli usikker og hissig. Blåste seg opp og beit oss til blods flere ganger. Gikk etterhvert ikke sammen med hanner i det hele tatt.
Han ble kastrert og flyttet inn hos de den gang 6 jentene jeg hadde. Etter det stortrivdes han. Hoppet rundt og gnisset tenner som en tulling. Det så rett og slett ut som han fikk det mye bedre med seg selv. Han tok riktignok over alfa-stillingen i jenteburet, men han var veldig søt og snill med alle damene sine. :lovey:

Så hvis du vurderer å kastrere han, så kan nok det hjelpe en del. Jeg fikk iallefall en helt annen rotte etterpå.

[Søstrene Halvorsen]

tusen takk for god historie.
Det blir nok kastering for slik ting er her så har jeg ikke rett og slett mer enn nok med de tre jeg har. Jeg ser jo det når han får noe jenten har hatt så går det rett opp i køya hans og der ligger han og koser seg og gnisser tenner og samme med jente de nærmest sloss om og få ha det han har hatt i sitt bur.

I dag mens jeg siftet på hannes bur og jeg hadde fått jente ut takket være matmors tips så stor koste han seg i jente buret og når jente kom tilbakje så det nesten ut som om de lette etter han i buret.
Hannen så mindere fortvilet ut når han kom til sitt bur igjen over og ikke få være sammen med damen.
så saelv om det koster penger så blir det kastreing her i huset og så får han komme til jenten tror det er det lureste.