Hun har nok hatt lite med menneskelig håndtering i oppveksten og er i tillegg blind, så hun er ganske redd og usikker av seg. Stikker jeg hendene bort til henne i buret snuser hun litt, for så å nappe som regel, og fjerner jeg ikke hendene biter hun hardere og hardere. Hun har bitt meg til blods to ganger nå på disse ukene. Dette gjør hun "uprovosert", jeg har altså ikke tatt i henne eller prøvd å løfte henne de gangene det har skjedd.
Prøver jeg å løfte henne får hun total panikk. Får jeg henne ut av buret biter hun ikke, ikke hittil i hvert fall, men jeg er usikker på om dette kommer av at hun er "snillere" utenfor buret eller om hun er for skrekkslagen til å tøre å bite. Hun "fryser" helt og ser livredd ut, tar jeg henne ut og har henne i fanget kan hun finne på å både tisse og bæsje på seg.
Så det jeg egentlig lurer på er - er det håp? Jeg synes så synd på den stakkars lille frøkna og vil så gjerne at hun skal få det fint her, og hun og Frida er blitt venner og har det greit sammen. Men samtidig føler jeg ikke at jeg kan ha en rotte som stadig vekk biter meg til blods, både fordi det er lite hyggelig og vondt (auuu) og fordi jeg ikke har tatt stivkrampesprøyte de siste 10 årene, og ikke helt vet om jeg bør gjøre det gunnet en krosnisk sykdom jeg har som kan reagere dårlig på vaksiner.
Hjelp!!
