Min gutt Dexter oppfører seg helt likt som jenta di. Han er stiv i kroppen, skriker om han bli løftet og har alltid munnen åpen mot fingrene mine. Hvis jeg må løfte han, er jeg veldig forsiktig og ikke brå i bevegelsene. Han har aldri bitt meg, men han har bitt min bror da han ble løftet en gang. Jeg har vurdert å avlive Dexter, men dette er bare fordi han er alene og ikke klarer å fungere med de andre i flokken. (Jeg har forsåvidt bestemt meg å prøve kastrering først, men det går jo dårlig på en jente..)
Hvorfor tenker du at å omplassere henne vil hjelpe? Tenker du at noen andre kanskje vil få henne tammere, eller har bedre mulighet til å håndtere en rotte med sånne problemer? (Nå er jeg absolutt ikke fordømmende, jeg bare lurer på hvordan du har tenkt )
Jeg tenker sånn at om Dexter hadde fungert i flokken, ville jeg ikke gjort noe med han. Prøvd å kose litt nå og da, og holde meg unna om han ble agressiv. Han er kanskje vrien når det kommer til å plukkes ut for rengjøring eller at han må plukkes opp av andre grunner, men så lenge han ikke agressivt hadde vært ute etter å ta meg/hånda mi, ville jeg latt han være der. Dexter kommer nok aldri til å endre atferd om han kommer i et nytt hjem. Han liker ikke mennesker, sånn er han bare. (Hvis man ser bortfra han problemer med andre rotter da, som gjør hans tilfelle ulikt fra ditt)
Men jeg forstår veldig godt at man vil ha rotter man kan håndtere, jeg vil jo helst det selv også
Sånn ang når hun er ute så kan du jo prøve å bruke et reisebur (kattereisebur med åpning foran og ikke oppe) og rolig geleide henne inn dit så du ikke trenger å plukke henne opp med hendene for å få henne inn i buret.
Rolig er ikke et ord hun vet hva er. Hun er så på vakt at de gangene jeg har brukt reisebur er hun ute av det igjen før jeg er nærmere enn to meter. Da er det snakk om å pile unna som om jeg skulle vært fanden.
Hender hun kommer på skulderen når jeg sitter i sofaen,men skulle jeg så mye som røre på armen,så er hun nede av sofaen før jeg rekker å tenke.
Det er ikke bare det at hun ikke vil ha noe med meg å gjøre. Hun er redd. Og at hun vil forsvare seg da er selvfølgelig naturlig.
Å plukke hun opp er ikke bare vrient,men et rent h****** . Hun smetter så fort unna at det eneste jeg evnt ender opp med er et tak i halen og det er ikke gøy.
Håpet hadde vært at hun kunne kommet til noen med erfaring med slike rotter,i det minste hatt rotter lenge og som kan gi hun mye utetid(her er de ute 3 timer + hver dag)
En som også da kan være ærlig nok å innrømme at det ikke går og vurdere hva som er best for hun videre.
Jeg vet det er risiko for at det kan bli værre i nytt hjem.
Jeg reiser på ferie om en uke og mamma skal passe noen av jentene, bla hun,så får se hvordan hun reagerer på håndtering daglig av en annen person.
Jeg vil bare at hun skal ha det bra og ikke være så redd hele tiden
Det høres ut som en slitsom og frustrerende situasjon, forstår godt at du ikke vet helt hva du skal gjøre. Du får ha omplasseringsmuligheten åpen, i tilfelle du kommer i kontakt med rette personen Og om du ikke finner noen, så må du nesten se an hva slags livskvalitet hun har nå, det er jo så klart ikke noe gøy å være så redd hele tiden. Men det at hun kommer bort til deg, selv om det bare er så vidt, så synes jeg det er et bra tegn. Og hun har jo masse masse utetid, jeg tror ikke det er maneg som har mulighet til å la rottene være ute i 3 + timer hver dag. Høres i hvert fall ut som du gjør alt du kan for henne og de andre rottene
Jeg har ofte hatt en "tullmus" i flokken som har ment jeg var livsfarlig. :crazy:
Men de har best av å være sammen med rotter som de kjenner,ny flokk,ny eier og nytt hjem vil bare gjøre dem enda reddere. :sadpace:
JEG LESER MED SMIL I TANKENE OG SKRIVER MED SMIL OM MUNNEN
Har ei frøken eg og som skriker og hyler når ho blir tatt opp, har hatt ho i ca 7 mnd no. Ho skriker fortsatt når ho blir løfta, kan og finne på å bite om eg driver på inni buret mens ho er der. Ting er blitt litt bedre, men det har tatt lang tid.
Hadde eg lete ho gå på golvet hadde eg nok ikkje fått tak i ho med det første, har derfor tilrettelegt miljøet slik at ho og dei andre ikkje er på golvet når dei skal luftast. Har diverser ramper o.l. som eg setter opp fra luka i buret og mot dei plassane eg vil rottene skal gå. Dei går inn og ut av buret slik dei vil så lenge eg er i huset, og eg slipper å plukke ho opp. Skal ho ut av buret, blir ho lokka med med ein godbit ut på rampen, og som regel kommer resten av flokken ut, og ho følger etter dei "uti det fri" slik at eg kan ordne i buret. Skal ho innatt i buret følger ho rampene frå plass til plass og smetter innatt av seg sjølv.
Den fysiske kontakten mellom oss to blir styrt av henne, og eg ser at ho treng god tid når ho er ute av buret, både til å skjekke omgivelsene rundt seg og meg. Det kan gå ein time eller meir uten at eg viser ho oppmerksomhet når dei er på lufting. Først når ho har "snust" seg ferdig, og fått utforska meg sammen med dei andre at eg viser ho litt oppmerksomhet. Vil ho ikkje ha kontakt, går ho vekk,og det hender at ho "piler" av gårde som om eg var styggen sjølv, men ho faller til ro så fort ho ser at eg ikkje følger etter. Dagen etterpå går det kanskje bedre, og det har hendt at ho har stoppa opp for litt kos innimellom også.
Ho fungerer relativt bra i flokken, og eg opplever ikkje at ho er redd heile tida, men kun når eg blir for nærgåande eller når ting kjem brått på ho. At ho trives i lag med dei andre dyra oppveier for den tida ho måtte vere redd når eg handterer ho, for tross alt har ho det bra mesteparten av tida. Skjønner godt at du er frustrert, det var eg også mykje til å begynne med. Det hjalp veldig for min del at eg gjorde tiltak i dei ytre omgivelsane, og klarte å akseptere at dette var ingen koserotte. Ho har bitt meg fleire ganger, og til å begynne med trakk eg meg berre unna, nå tar eg ho opp med ein gang og holder ho tett inntil meg. Då kjem det ikkje ein pip frå rotta, og bitinga er det blitt mindre av. Men dette er ikkje noko eg vil anbefale for deg, då eg ikkje kjenner dyret ditt og muligheten for at ho biter skikkeleg er til stades.
Har også prøvd å la andre handtera rotta, men dei er som regel så redd ho at alt blir egentlig verre. Også ho er blitt utsatt for manglande sosialeisering med mennesker i sine første levemånader, og eg tviler at den skepsisen ho har opparbeida seg overfor mennesker blir vekke om ho får ein ny eigar. Slik eg ser det har rotta det best der ho er.
Slik eg skjønner det fungerer også jenta di bra i lag med dei andre dyra, og at det er kun når du er i nærleiken at ho virker redd. At ho har det bra mesteparten av tida er absolutt bra, og oppveier etter min meineing for den vetle tida ho måtte vere redd. Eg veit ikkje kor store moglegheiter du har til å gjere forandringer i det ytre miljøet, men eg vil anbefale at du vurderer det. Også inholdet inni buret kan ha noko å seie, i mitt tilfelle hjelper det å ikkje ha for mange hus og ting hengende rundt omkring. Ikkje gi opp, med tida kan ting bli bedre.
Iwonamo: Høres ut som at jentene våre er ganske like
Hun går ut av buret uten problemer,er helst den første til luka.
Med mindre det perfekte hjemmet dukker opp,så blir hun værende så lenge hun ikke biter ordentlig. Begynner hun å bite,så får jeg da ta en ny vurdering på om dette er noe jeg og hun kan leve med.
Den ene rotta mi viser de samme atferdstrekkene som dere beskriver her, og ja det er slitsomt og frustrerende.. :-/
Men et spørsmål fra en uerfaren rotteeier, selvom hun (min altså) fungerer veldig bra i flokken, vil denne adferden "smitte" over på de andre hvis det er en flokk med unge rotter? Har en på 5,6 og 7 uker og i mitt tilfelle så er det den eldste jeg sliter med.
Jeg har ikke opplevd at den oppførselen har smittet over på mine andre gutter. Tvert i mot har de rottene som er trygge på mennesker gjort de andre roligere. Det er ikke alltid de går sånn, men etter hva jeg har lest av dine innlegg på forumet har du bare hatt rottene dine i en ukes tid, og jeg ville dermed ikke bekymret meg så mye. Rottene bruker litt tid på å bli kjent med oss, særlig om de er dyrebutikkrotter. Og rotteunge piper gjene mer enn voksne rotter, min Fiver som er fra en oppdretter og vant med folk piper når jeg løfter han. Han er bare litt pipete av seg
Bare prøv å sosialisere rottene dine mye, og ikke bekymre deg for mye enda
Bare en liten oppdatering!
Lita har blitt en helt annen rotte og jeg kan faktisk løfte hun nå
Kan til og med kose hun litt i nakken innimellom.
Hun har også blitt så tøff at hun stjeler maten min,så vi deler ofte midag
Da var det plutselig en mye hyggeligere rotte å ha i hus
Urokråka wrote:Bare en liten oppdatering!
Lita har blitt en helt annen rotte og jeg kan faktisk løfte hun nå
Kan til og med kose hun litt i nakken innimellom.
Hun har også blitt så tøff at hun stjeler maten min,så vi deler ofte midag
Da var det plutselig en mye hyggeligere rotte å ha i hus
Så godt å høyre :cheer: tålmodighet og hardt arbeid lønner seg til slutt :cheerful:
Ja,mye hyggeligere for oss begge.
Jeg var i lettere ekstase når jeg oppdaget at jeg plutselig løftet hun mens Tora og Marianne var her i helgen. Løftet hun fornøyd ut av buret(riktignok med "sikkerhetstak") og sa høyt "se hva jeg gjør"
Hun er en veldig fin rotte i introduksjoner og generelt med de andre rottene,så hun er fin å ha i flokken
)
