Jeg har kun hørt om to tilfeller hvor kastrering/hormon-chip ikke har fungert her på forumet. Det er mye større prosentdel av kastreringer som blir vellykkede enn ikke.
Jeg kastrerte min gutt Pippin i april. Da hadde han gått i noen måneder og vært av og på problem-rotte. Han var utpreget alfa, og bet meg til blods et par ganger da jeg prøvde å "rette" på oppførselen hans (han tok tak i hendene mine, markerte på meg og bet meg i føttene.) Oppførselen hans ble verre da det kom nye rotteunger i hus, og han begynte å jage etter dem. Han stresset hele dagen, stelte seg ikke og hadde det ikke bra. Jeg fikk satt opp time til kastrering, og dette hjalp utrolig mye. Etter dette har han vært helt fantastisk, supersnill og kontaktsøkende (han var forsåvidt relativt kontaktsøkende før også). Han går overens med alle rotter og mennesker, og det var den beste avgjørelsen jeg kunne ha tatt.
Det kostet 1000kr, og det synes jeg ikke var så mye. Satt av litt av studielånet mitt over et pr mnd, og så var det oppspart.
Du sier du ikke vil adoptere bort en rotte som biter, men om du ikke vil ta sjansen på kastrering da er det ikke mye annet valg enn avlivning igjen?
Jeg hadde i så fall hatt forståelse for det også, jeg avlivet en rotte tidligere i år uten å prøve kastrering først. Men dette var en rotte som hadde slitt med angst og aggresjon siden han var 8 uker gammel. Han gikk ikke overens med noen rotter etterhvert, bare havnet i slosskamper og oppførte seg som en dritt. Han bet meg flere ganger, bet broren min og kjæresten min. Han var supernervøs for å bli løftet, bet om man prøvde å ta han ut av buret. Markerte som en gal hvor enn han kunne komme til, hadde konstant bustepels og satt hele natta lang og gnagde på sprinklene i buret. Han var som besatt på å komme seg ut og ta meg og de andre rottene. Dette var en virkelig forstyrret rotte, som ikke hadde noe bra liv.
Kan hende kastrering hadde hjulpet han, men jeg valgte å ikke gå igjennom med dette da jeg følte det var gått for langt. Men senere har jeg angret på den avgjørelsen, for det kunne ha hjulpet han. Kunne ha gjort han til en superbra gutt, akkurat som Pippin. (Selv om Pippins tilfelle ikke var så alvorlig).
Så avgjørelsen om å kastrere eller ikke handler mye om din egen oppfatning av rotta, og om du føler det er greit å velge avlivning uten kastrering. Det er mange som skriker opp om man gjør dette, men det er allikevel opp til en hver person å bestemme selv. Men nå som jeg igjen er i en situasjon med en aggresiv, skvetten rotte, så har jeg allerede satt opp time til kastrering. Jeg vil gi gutten min en ny sjanse, jeg synes de 1000kr er verdt å prøve det. For sjansen er veldig stor for at det går bra. Men nå har jeg også økonomien til det, og det spiller jo ganske godt inn i avgjørelsen.
(uff, blir langt dette, hehe).
Men jeg synes ikke det høres ut som rotta di lider av angst egentlig, mer aggresjon og dominans. Det at han angrep alle rottene i tur og orden, uten at de hadde forfulgt han først, synes jeg virker mer som aggresjon. Særlig det at han går etter hendene deres uten at dere har trengt han opp i et hjørne. Og mot aggresjon hjelper kastrering nesten alltid, fordi det fjerner testosteronet og roer han ned. (Jeg er jo ingen ekspert da, så får se hva andre svarer
)
