Kastrering

[monlan]

Takk for tipset om å lese siden til Matmor.

Veldig interessant å lese om kosthold og om kastrering. Og ikke minst om adferd. Takk til Matmor for en flott og informativ side.

Jeg ser at jeg har mye å lære om kosthold. Har alltid tenkt at siden rotter er altetende så kunne jeg gi de hva som helst, bare det var litt av alt mulig. Skjønner nå at jeg har gitt for mye proteiner og fett til mine rotter tidligere.

Skal fortelle hvordan det har gått med gutta mine etter kastreringen senere.

[Siv M]

:liker:

[monlan]

Tenkte jeg ville fortelle hvordan det har gått med Rasmus og Loffen etter kastreringen.
De var ligg groggy da de kom hjem og jeg kunne se litt blod på pungen. Litt mer på Rasmus enn på Loffen. Jeg tok vekk hengekøyer og annet som de kunne klatre i for så å falle ut av.
Da narkosen var ute av kroppen tok jeg fram vannflaska for å se om de var tørste (det var de) og ga de tørrfor. Turte ikke å gi mais eller annet godt i tilfelle de ville sluke det sette det i halsen.
Mot slutten av dagen var de helt seg selv igjen, med å vaske seg, sove. Jeg prøvde å følge med om de gnog på tråden, men det så ikke slik ut. Bare slikka der og på resten av kroppen. Ingen krangling. De hadde sikkert nok med seg selv og det som hadde skjedd.

Det er nå ca en uke siden og svært mye positivt har skjedd. Loffen er slutta å herse med Rasmus. Nå er det mer lekeslossing og å stå på to og måle styrke. Rasmus er nå sjefen og Loffen legger seg på ryggen. Men det er som vanlig Loffen som tar initiativet og springer "lekent" mot Rasmus og så legger Rasmus han på ryggen. Helt motsatt fra før. Rasmus står og trakker på han. men Loffen godtar ikke tvangsvasking, da piper og skvetter han til. ellers er det bare litt pip og småhyl når de småslåss, noe helt annet enn før og ikke hele tiden heller. Håper det fortsetter slik. Og guttene er veldig gode venner hele tiden.

Rasmus biter ikke lenger. (ikke så langt i allefall) Helt utrolig... Selv om jeg nesten ikke turte å håpe på det så har det skjedd noe positivt der. Når han sover i hengekøye eller i bolet sitt så kan jeg ta tilside det han ligger under og klappe han og broren, lenge. De legger seg helt flate og ser ut til å nyte det. Før ville han ha hugget til. Jeg kan også klappe han når han vasker seg i bolet eller når han spiser. Når han er i sofaen merker han knapt at hånden er der for da er han så opptatt av å få godbiter og å undersøke. Jeg har også tatt fingrene gjennom sprinklene fra utsiden for å sjekke og da lukter han på fingrene og rusler bare videre.

Men i går var han irritert på meg. Da lå han i bolet å bare skula på meg. Jeg tok inn hånda for å klappe han. Og da bet han rolig tak i en finger og knep forsiktig til. Ikke hardt og vondt, ikke et sånt sint og kjapt hugg, bare en advarsel. Jeg tok hånda rolig vekk og lot han få fred. Etter ei stund hentet jeg mais til de og da klappet jeg han flere ganger for å minne han på at hånda ikke var farlig. Men er usikker på om jeg gjorde rett... Skulle jeg ha sagt et høgt nei og straffet på en måte? Jeg føler at det var så positivt at han advarte meg i stedet for å hugge til, så jeg kom ikke på at jeg kanskje skulle ha sagt et høgt nei for å markere at all biting er forbudt.

Det er bare jeg som tørr å håndtere de enda. Så jeg vet ikke om han framdeles vil bite de andre om han får mulighet.

Jeg skriver mest om Rasmus, merker jeg :sjokka: Men det er fordi Loffen er bare en helt toppers rottegutt. Ingen problemer. Snill som dagen er lang mot meg, liker seg i genseren, tøffing som tørr å utforske. han kommer til å bli en herlig rottemann når han får roet seg litt ned. Er full i energi og sikkert frustrert fordi han ikke får med seg Rasmus. Han er mer satt i sessen :giggle:

[monlan]

To andre positive effekter av kastreringen er skvetting og lukt.

Når de er ute å går på meg eller på sofaen ser jeg knapt en eneste tissestripe. Men har ikke huska på å se så mye etter.
For den andre enormt positive effekten er lukt. Nå lukter Rasmus og Loffen helt nydelig godt. Før kastrering lukta de strengt og buret fælt. Men nå lukter de en sånn søt, svak fyldig ren pels rotte lukt :cheerful: Hadde jeg fått kjøpt den lukta på parfymeflaske ville jeg ha hatt den med her på jobb og så spraya en liten dæsj inni hånda sånn av og til for så å sitte her forran PC og trekt den inn i lange magadrag Det er ett eller annet med den lukta som er så beroligende. Det er vel feromoner eller noe...

Også lukta av doen og buret ellers er mye bedre.

Så nå er min eneste bekymring at de skal få svulster eller andre plager. Krysser fingre om det. Men er ellers kjempefornøyd så langt. Håper bare ikke gutta savner hormonene sine. Ballene er like store og imponerende fremdeles, så de skjønner nok ikke at noe mangler inni der

[Siv M]

Bra fortalt det ser ut til at kastreringen var svaret på problemene for guttene dine :cheerful: Smurfine kan også gi varsel bitt slik som din gjorde men ikke ofte hun gjør det nå lenger. Hun biter igjennom gitteret hvis jeg stikker en finger inn pga at hun er vant med å få godbiter igjennom gitteret å hun er for ivrig å når hun gjør det blåser jeg på henne å sier nei ikke bite å da ser hun på meg.
Lykke til med guttene dine kos deg masse med de nå som de ikke er så tøffe lenger :cheer:

[Matmor]

Vet du noe om hva slags metode som ble brukt ved kastreringen? Ble de chippet? Jeg har aldri opplevd at ballene er like store etterpå, men hvis de er chippet tar det antagelig tid før ballene begynner å skrumpe.

[monlan]

Hei Matmor. Jeg har lest masse nyttig på siden din!!

De ble kastrert, testiklene er fjernet. Veterinæren sier at det ikke er noe poeng å striple (eller hva det heter) for da har vi bare oppnådd at de ble kastrert, men være like hormonell. Vi snakket litt om kastreringen etterpå for jeg var så overrasket over hvor store ballene var, spesielt på Rasmus. Han var nok hoven i tillegg. Da sa hun at testiklene til rotter er veldig små, på størrelse med rosiner og at ballene stort sett er fettvev. Det viste ikke jeg. Jeg trodde at ballene på rottene var testikler. Så når hun fjernet testiklene så ville det meste av fettvevet bli igjen, men at det varierte hvor mye som var igjen. Ho sa også at operasjonen til Loffen gikk lettere enn på Rasmus, men jeg fikk ikke helt med meg hvorfor.
Mener å huske at ho sa at såret var striplet, ikke sydd... Men er ikke sikker her heller. Jeg var så opptatt av å komme meg hjem med guttene mine.

I dag har begge store baller, men noe mindre enn før. Jeg regner også med at de vil minke etterhvert. Ballene har ikke helt den imponerende torpedoformen med de to nakne partiene bak som de hadde før :giggle:

[monlan]

Jeg spurte henne også om det med svulster i pungen etter kastrering. Men det kjente hun ikke til.


Jeg liker henne veldig godt, er så behagelig og rolig. Men hun har ikke så mye er faring med rotter, sier hun. Får bare håpe at hun er god på gnagere, sånn på et generelt grunnlag og at hun er god til å operere. Og så får jeg håpe hun har et nettverkt om det oppstår komplikasjoner eller ukjente utfordringer med guttene mine etterhvert.

[utmeldt]

Kan vere lurt å følge med området rundt opersjonsåret, nederst på magen,og i pungen kvar dag framover for å sjå om det kjem kuler osv. Det er lettare å finne ut om ting er i utvikling når du har noko å sammenlikne med. Kuler/Byller kan oppstå, min hanrotte måtte reopererast ca. 14 dager etter kastreringen pga byller nederst på magen, dei innvendige stinga løyste seg ikkje opp, og det utvikla seg byller rundt dei. Tåden måtte fjernast, og byllen tømmast. Alt gjekk bra, og rottemanen er fortsatt i beste velgåande.

Ikkje dermed sagt at det kan skje med dine gutter, men best å vere på den sikre sida, og følge med då ein veit st slikt kan skje.

Lukke til og god bedring

[Matmor]

Takk, at fettvevet ikke ble tatt forklarer antagelig saken. Det blir fjernet på mine, og utgjør en ganske stor del av det som skjæres bort... Første gang jeg skulle kastrere en hannrotte hadde jeg lest på forhånd at det lønte seg å fjerne mye av fettet, fordi det reduserte risiko for bylldannelse. Om det er riktig eller ikke vet jeg ikke, for veterinærene her nede har alltid tatt det med, så jeg har ikke noe sammenlikningsgrunnlag. Det jeg i alle fall tipper er at nivået med kjønnshormoner faller litt raskere hvis fettet forsvinner, siden seksualhormoner er fettløselige. Men nå høres det jo ut som om guttene dine er på god vei til å begynne å oppføre seg igjen allerede :cheerful:

[Larm]

Både Sirius og Rigel hadde EKSTREME mengder fettvev, så der ble faktisk en del av det dyttet tilbake på plass, slik at det så ut som om de ikke var kastrert en stund.
Det gikk noen uker før ballene forsvandt/skrumpet inn, så jeg har opplevd dette.
Sirius og Rigel endret også atferd tidligere enn Eggis, og der ble det tatt vekk mer.

[monlan]

Kan vere lurt å følge med området rundt opersjonsåret, nederst på magen,og i pungen kvar dag framover for å sjå om det kjem kuler osv. Det er lettare å finne ut om ting er i utvikling når du har noko å sammenlikne med. Kuler/Byller kan oppstå, min hanrotte måtte reopererast ca. 14 dager etter kastreringen pga byller nederst på magen, dei innvendige stinga løyste seg ikkje opp, og det utvikla seg byller rundt dei. Tåden måtte fjernast, og byllen tømmast. Alt gjekk bra, og rottemanen er fortsatt i beste velgåande.

Ja, jeg skal følge godt med. Det eneste er at han ikke godtar å bli løfta opp, da skriker han til. Så jeg må ta det rolig fremover. Har funne en annen måte å løfte han på som han føler seg tryggere på. Når han står forran meg med hodet mot meg så tar jeg en hånd på hver side og fingertuppene på baken og løfter/ vipper føttene oppi hendene mine først og så løfter han opp. Da har både føttene og tildels halen støtte. Da godtar han å bli løfta. Liker det ikke men det er greit, liksom. Men det er ikke mulig å få se på magen eller ballene enda. Det godtar han ikke. Venter med å lære han til å bli trygg på å bli løftet/ klepet rundt magen. Han har nok en eller flere ublide opplevelser med å bli løfta tidligere. Skulle gjerne ha vist hva han har opplevd før som gjør at han er sånn som han er. Eller kanskje ikke :sadpace: Broren, Loffen er hans rake motsetning

Jammen bra det gikk godt med rottemannen din. Han er heldig som har en som følger med :cheer:

[Siv M]

Ikke alle rotter liker å bli løftet opp :cheerful: Smurfine er ikke noe glad i det, hun godtar det men vil helst klatre opp selv å slik har hun vært siden jeg hentet henne, bare at de første mnd så skrek hun også så fort jeg løftet henne opp det gjør hun ikke lenger men hender hun piper i protest :nottelling:

[monlan]

En liten oppdatering etter kastrering av Rasmus og Loffen.

Alt ser bra ut!!! :cheeeers:

Er storfornøyd og tror faktisk gutta er det også. Men det kan jeg jo ikke vite. kanskje de savner hormonene sine. Men tror egentlig ikke det. Rasmus har fått det mye bedre som få være mer i fred for Loffen. Loffen er blitt roligere. har ikke disse voldsomme, hissige jagene etter broren. De lekesloss ofte, men det er noe helt annet enn før. Nå er det mer lek/ moro og å måle krefter. Står på to. Det varierer hvem som underkaster seg. De piper men ingen hyl og skrik som før. Så bra!

Loffen er veldig nysgjerrig og har sterk psyke. Er den første som utforsker nye ting og hilser på nye personer. Han er liten av vekst. Ballene hans er vesentlig mindre enn før. han har aldri bitt. Storkoser seg nå nede i genseren. Liker å utforske. Men legger seg ikke ned for å kose når han blir klappet. Er ikke redd for å bli klappet men foretrekker å gå et annet sted. Han er ung så jeg håper han vil like å bli kost med når han blir eldre.

Rasmus har helt slutta å bite men jeg ser at når han ligger i hengekøya og jeg kommer med hånda så liker han det ikke, får litt smale øyne. Jeg kan ta fingeren bort til han så han får snuse (før ville han ha hugd til) og klappe han litt bak nakken med en annen finger. Men han liker det ikke. Ellers så er han nysgjerrig på å utforske,men litt forsiktig. Han ypper aldri til kamp/ lek med Loffen men legger seg heller ikke på rygg så mye som før. Ballene er enda veldig store, bare litt mindre enn før operasjon.

En veldig positiv effekt av kastrering er at de lukta så godt og at de er slutta å markere der de går. Så nå er det ikke fult av tissestriper på sofaen og på oss. Bare litt men det gjør ingen ting. Har skinnsofa som er lett å tørke av :cheer:

[Siv M]

En liten oppdatering etter kastrering av Rasmus og Loffen.

Alt ser bra ut!!! :cheeeers:

Er storfornøyd og tror faktisk gutta er det også. Men det kan jeg jo ikke vite. kanskje de savner hormonene sine. Men tror egentlig ikke det. Rasmus har fått det mye bedre som få være mer i fred for Loffen. Loffen er blitt roligere. har ikke disse voldsomme, hissige jagene etter broren. De lekesloss ofte, men det er noe helt annet enn før. Nå er det mer lek/ moro og å måle krefter. Står på to. Det varierer hvem som underkaster seg. De piper men ingen hyl og skrik som før. Så bra!

Loffen er veldig nysgjerrig og har sterk psyke. Er den første som utforsker nye ting og hilser på nye personer. Han er liten av vekst. Ballene hans er vesentlig mindre enn før. han har aldri bitt. Storkoser seg nå nede i genseren. Liker å utforske. Men legger seg ikke ned for å kose når han blir klappet. Er ikke redd for å bli klappet men foretrekker å gå et annet sted. Han er ung så jeg håper han vil like å bli kost med når han blir eldre.

Rasmus har helt slutta å bite men jeg ser at når han ligger i hengekøya og jeg kommer med hånda så liker han det ikke, får litt smale øyne. Jeg kan ta fingeren bort til han så han får snuse (før ville han ha hugd til) og klappe han litt bak nakken med en annen finger. Men han liker det ikke. Ellers så er han nysgjerrig på å utforske,men litt forsiktig. Han ypper aldri til kamp/ lek med Loffen men legger seg heller ikke på rygg så mye som før. Ballene er enda veldig store, bare litt mindre enn før operasjon.

En veldig positiv effekt av kastrering er at de lukta så godt og at de er slutta å markere der de går. Så nå er det ikke fult av tissestriper på sofaen og på oss. Bare litt men det gjør ingen ting. Har skinnsofa som er lett å tørke av :cheer:

:cheeeers: