Sorg?

[Anniken.HH]

Jeg lurer egentlig på hvordan rotter viser sorg?
Jeg har lest om mange som har mistet en rotte, og sier at de resterende i flokken sørger.
Nå har det seg sånn at jeg mistet Stormgrå på fredag, og jeg har lagt merke til at det er blitt veldig rolig i buret etter dette.
De tre gjennværende guttene sover en del, og spiser mindre en tidligere.
Er dette et tegn på sorg? eller er de bare slappe?
(jeg har sett liknende atferd når det er dårlig vær ute, men nå er det bare overskya)

[Matmor]

Den sterkeste sorgreaksjonen hos rotter så jeg hos to brødre som mistet broren og sjefen sin. De hadde bodd sammen alle tre hele livet, litt i underkant av 2 år da den første døde. Pip og Squeak gnagde ned hengekøyen de tre hadde prøvd å ligge i, og trakk den inn i sovehuset. Så ble de liggende der på hengekøyen og sture i noen dager. De spiste mindre enn vanlig, leet seg mindre enn vanlig, og lå stort sett stille og uinteressert i verden. Det varte i flere dager, i alle fall. En av grunnene til at de kom seg såpass fort likevel, var nok at de fikk nye burkamerater.

[Marit Fosen]

Da Trygve døde tidligere i vinter, lot jeg ham ligge i sovehuset i buret et par timer, sånn at Per Morten, broren, og Espen skulle få ta avskjed med ham. Per Morten puslet med ham, hentet kleenexpapir og la over ham, og la seg sammen med ham. Det var rørende og sterkt å se. Espen sov seg gjennom dette, det var på morgenen, og fikk en vond reaksjon da det gikk opp for ham at Trygve var borte. Han sluttet å spise og lå bare og sturet. Per Morten viste ingen tegn etterpå, han hadde fått gjort det som var nødvendig.

[Siv M]

Når smurfine var veldig syk var det ingen som ville ut å lufte seg de ville være hos henne å holde henne med selskap å holde henne varm, når jeg måtte avlive henne så tok jeg med meg my som hun har vokst opp sammen med, hun fikk snuse på smurfine å si farvel etter den første sprøyten , hun snuste på stikk såret hennes å så gikk hun inn i reise buret igjen, hun forsto nok at My var veldig syk å at dette var det beste for henne kanskje, dagen etter så var ting mer som normalt hos dem, men My var veldig rolig av seg, virket ensom selv om hun hadde to andre jenter hos seg også.

[Anniken.HH]

huff, jeg kunne nesten ønske jeg la Stormgrå inn i buret igjen etter at han døde.
Skygge (broren hans) har sluttet å sove i hengekøya hvor de pleide å sove sammen, ser jeg...
Er det noen måte å hjelpe ham på, eller må jeg bare la det gå sin gang?

[monlan]

Dette får meg til å lure på om det er det som gjør at Loffen plutselig har blitt vesentlig mindre aktiv enn før. Det begynte om kvelden etter at vi var til veterinær og Rasmus fikk sprøyte og antibibiotika-dosen sin om ettermiddagen. Det var så tydelig at han ble så rolig. Han var aldri noe i nærheten av rolig før. Liten, spretten, dominant, sjef, høgt og lavt og så plutselig ble han forandret. Lurer på om han merker lukt eller noe av medisinering eller reagerer på at Rasmus er roligere enn før. Vet ikke. Men følger med på om det er noe fysisk. Synes av og til at det ene øyet virker større, men som regel ser det helt fint ut.

[maiakristine]

Jeg hadde to rottebrødre da jeg var yngre, og da vi måtte avlive den ene som var blitt lam, gikk livsgnisten helt ut av han andre. Han spiste ikke, drakk ikke og bare sov og sturet i buret. Det var tydelig at han sørget. Litt over en uke etter at vi hadde avlivet broren hans, døde han selv også. Han døde rett og slett av sorg, og det var helt forferdelig. Rotter er svært følsomme og intelligente krabater, det er sikkert og visst.

[sandra123]

huff, når jeg leser dette gruer jeg meg virkelig til tiden kommer for en av mine klomper.. Det er bare to brødre, de har levd hos meg siden 5 ukers aldern, og det har alltid vært bare meg, Dio og Ludvig, håper at begge bare kan leve et helt smerte fritt liv, bli gamle, å sovne rolig inn mens Ludvig ligger over lille Diddi som vanlig..

[Siv M]

Jeg måtte avlive smurfine pga svulst på hjernen bare 17 mnd gammel, en uke senere ble søsteren veldig mye dårligere en hun var før smurfine gikk vekk, tror My ga opp, de var veldig knyttet til hverandre de to hun hadde kronisk lvi å den ble dobbel så ille etter sin søsters bortgang, pustet tungt å lå i hjørnet nede i buret var bare å la henne få slippe.