Engstelig jenterotte

[Hasila]

For noen dagr siden fikk vi to jenterotter. Den ene er fem uker, og den andre er 10 uker gammel. Hun som er eldst er veldig redd, og vi klarer ikke å få henne ut av buret. Jeg skulle gjerne ha rengjort buret, men tør ikke tvinge henne ut. Hun vil ikke ta imot godbiter fra noen, men av og til tør hun snuse på hånda mi, og jeg har fått klø henne litt i nakken. Det er en forbedring fra sånn hun var for et par dager siden, men jeg er bekymret for om det er mulig å gjøre henne trygg og tam. Er det noen som som har erfaring med å få så store rotter tamme? Og er det noen tips til hvordan jeg kan få rengjort buret uten å traumatisere dyret for resten av livet? :sadpace:

[Matmor]

10 uker er ikke så veldig gammelt :cheerful:
Hvis hun slett ikke kommer ut av seg selv blir du nødt til å tvinge henne. Hun kan selvsagt ikke stå i et skittent bur det er umulig å vaske. Det kan gå ut over helsen hennes - og burvenninnens. Det normale er at et bur vaskes minst en gang i uken.

Hva slags bur har du? Det har mye å si for hvordan situasjonen kan håndteres. Noen bur kan deles av så det er mulig å vaske et halvt bur av gangen. De fleste kan det ikke. Noen bur har et gitter som kan løftes av plastbakken det står på/i. Andre er nærmest en form for skap. Hvis du har et ekstra bur er det mest skånsomme kanskje å plassere henne i det andre buret mens du vasker.

[c00nan]

Jeg fikk en kjempe redd dyrebutikk rotte på 12 uker som er blitt 100% tam
Krevde litt tålmodighet men gikk egentlig ganske fort, er jo veldig smarte dyr:)

Søk på ''Rat trust training'' på youtube, tror det ligger noen hjelpsomme videoer der :smile2:

Som det ble skrivi over må du jo nesten rengjøre buret i mellomtiden..
Har du sånt bur som du kan dele bunnen og resten med kan du jo ta det av mens rotten er i toppdelen, ligger i en hengekøye der eller står på en hylle eller hva enn du har i den delen og bare sette toppen på gulvet mens du rengjør bunnen som er viktigst :smile2:

[Eru]

Jeg har to som har vært skvettne og redde helt siden jeg kjøpte dem fra et privat hjem i Trondheim. Det som fikk mine til å bli trygg på meg var godbiter og at jeg hadde dem i genseren min eller i kløfta rett og slett til de sovnet. Når de da sovnet strøk jeg dem først bak ørene og etterhvert prøvde meg på magen dems, da la dem seg halvveis på rygg for å få mer magekos! :kisses: Gjentok det noen ganger om dagen helt til de godtok meg og ikke var redd lengre

[Hasila]

Takk for svar!
Jeg har et ferplast Jenny-bur. Jeg kan sikkert ta av toppen, slik at jeg kan få tilgang til bunnen. Jeg tenkte jeg skulle putte dem i reiseburet mens jeg vasker, men inntil hun blir tryggere får jeg gjøre det slik c00nan og Matmor foreslår :cheerful:
Godt å høre at det er håp om å få henne tam. Hun er så søt! I dag turte hun faktisk å spise litt på en godbit som jeg holdt. Det føltes som en stor seier. Jeg fikk dem for bare tre dager siden, så det er nok bare å smøre seg med tålmodighet. :rottehode:
Skal sjekke ut youtube, takk for tipset :cheerful:

[Snow]

Mine to første rotter, fikk jeg da de var 5-6 mnd gamle. Den ene var veldig redd og hun har problemer med at hun biter meg og typen innimellom... Hun har blitt mye bedre og er ikke på langt nær så redd som hun var. Det beste vi kunne ha gjort for henne var å ta inn et nytt søsterpar som er noen mnd yngre - hun har nemlig på en måte adoptert den ene jenta og det gav henne mening med livet. Så istedet for å bare sitte i et hjørne for seg selv, så leker hun, mater, passer på og gjør den nye jenta trygg - de er bestevenner :cheer: . Hun er i hvertfall mye lykkeligere nå, men vi må finne oss i at hun er den mest asosiale når det kommer til menneskekontakt.

[Hasila]

Jeg har egentlig innfunnet meg med at vi bare har én koserotte, og at den andre er litt mer reservert. De har uansett selskap i hverandre, og da har de det sikkert bra. Det ser ut som de er veldig glad i hverandre i alle fall :boing:

[Milla]

Jeg synes nå det viktigste er at de går fint i flokken. Har hatt et par som ikker har vært særlig glad i mennesklig kontakt. Har en nå, men hun blir bare bedre og bedre med tanke på relasjonen mellom meg og samboer og hun.
Hadde en jeg fikk fra dyrebutikk for noen år tilbake, hadde henne i 2 år, og hun var aldri særlig glad i mennesklig kontakt unntatt når det gjaldt mat :giggle:
Så klart ble det også bedre med tiden, men som sagt, synes jeg det faktisk er viktigere at de går godt i flokken :cheer: