Det er rett og slett: når er nok, nok, og hva bør gjøres?
Har tre dumborotte-gutter, søsken fra samme kull. De har nå startet å bli litt tøffe av seg, antar at de er blitt kjønsmodne og det hele.
I starten var det litt knuffing og uskyldige kamper som gikk pent for seg. De lager noe pipelyder, men forstår at det ikke er unormalt.
De sover for det meste sammen, spiser sammen og oppfører seg tilsynelatende greit, men jeg hører stadig vekk piping fra buret, så helt fredelig er det ikke! For halvannen uke siden oppdaget jeg at Peik (den ene rotta) hadde en del sår i halsområdet.
Ikke noe store greier, men tre steder hvor han nok har blødd litt. Tenkte at jeg følger litt med, men at sånn skjer jo.
Men igjen har han nå fått et nytt sår i samme område.

De oppfører seg jo ellers veldig snilt mot hverandre, og er ute og løper hver dag, men syns ikke noe om at de skal lage sår på hverandre!
Har tenkt litt på om det kanskje kune vært en idé å kastrere dem? vil det hjelpe?
Da de er tre blir det så dumt å separere dem for da vil jo en være alene.
noen tips eller tanker rundt dette?