Hei!
For to dager siden måtte jeg desverre ta Juni med til dyrlegen så hun kunne bli avlivet (hypofysesvulst)

Søstera, Johanna, ble da alene og jeg fikk skaffet en 6 uker gammel hunnrotte, Sofi. Introen gikk bra, men Johanna virker litt uintressert. Johanna sørger nok over Juni, hun ligger i huset sitt og ser trist ut, kommer heller ikke når jeg roper på henne . Hun klør deg en del og, kanskje kan det være av stress eller sorg? Hva kan jeg gjøre med det?
Sofi, den bittelille ungrotta er en liten rakett, hun elsker å springe og gjøre rampestreker. Men hun er også ganske dominerende, hun tvangspusser pelsen til Johanna (johanna er voksen) så Johanna piper. Nå tror ikke jeg Johanna får så vondt akkurat, hun piper for ingenting ; Bare av at Juni kom borti henne fikk henne til å pipe

Johanna har også nesten underkastet seg for
lille Sofi. Johanna har pusset pelsen til Sofi, men ikke så Sofi piper. Man kan vel si det sånn at Sofi nesten er sjef

Det er Johanna som burde ha vært sjefen, siden hun er 3 ganger så stor som Sofi og har bodd i buret lengst osv.
Er det noe jeg kan gjøre for at det blir lettere for Johanna (den eldste) ?