Synes det er greit å få diskutert slike ting, da får jeg også nye innspill på ting jeg har låst meg fast i.
Vi har Spinus alene og kommer til å fortsette med det. Han takler ikke andre rotter dersom de er inne på hans territorium; han bodde en kort periode sammen med Tommeliten, men endte opp med å bite yngstemann til blods. Buret hans står 20 cm fra det andre gutteburet, slik at han hele tiden kan kjenne lukten av og høre de andre to. Han trives fryktelig godt alene, men hovedårsaken til at vi ikke vurderer avliving, er nok at vi har så god kontakt med ham og ser at han har det bra. Vi tror at årsaken til hans aggresjon mot andre rotter er at han bodde flere måneder alene i dyrebutikken og har mistet noe av evnen til å kommunisere med andre rotter. Jeg ser litt (for mye) på Animal Planet og har fått med meg at noen i et program mente at hunder må sosialiseres mens de er små, ellers mister de evnen til å fungere godt sammen med andre. Kan det være slik for rotter også? Siden vi har ham alene, er vi nøye med å tilbringe tid sammen med Spinus på hans premisser. Sitter han klar når vi kommer inn i rommet, lar vi ham komme ut en tur. Slik håper vi at han ikke skal mistrives alene. Har forresten lagt merke til et annet trekk ved Spinus: I en kort periode, mens han taklet å være ute sammen med Tommeliten, lot vi alle tre guttene få være sammen på et stort bord. De to andre gikk rundt og snuste, mens Spinus tydelig ikke trivdes. Han la seg ned i et hjørne for seg selv og så ut til å føle seg ukomfortabel i nærheten av andre rotter. Så fort vi fjernet de to andre, livnet han til. Han viste heller ingen interesse for gutta. Vi kunne selvfølgelig kastrert Spinus, men da måtte vi også kastrert Tommeliten, siden han er like fiendtlig innstilt på Spinus. Jeg vet ikke om jeg ville tatt sjansen på å miste dem begge, det hadde blitt for tungt.

Da hadde vi dessuten måttet skaffe en ny kamerat til Sludd, og med de erfaringene vi har med sammensetting av hanner, vil jeg helst slippe å måtte gå igjennom det samme marerittet en gang.

Det var en gangske tøff periode med mye bekymringer, både for mennesker og rotter.
En annen løsning hadde vært å kastrere Spinus og sette ham sammen med jentene. Det jeg bekymrer meg for, er hvordan han ville ha påvirket hierarkiet deres; vil han fortsatt være dominant nok til å forsøke å ta ledelsen fra Søta? Hm...Det er så mye å gruble på....Selv om vi har valgt å gjøre det sånn, er det ikke av noe prinsipp om at rotter skal kunne leve alene. Vi er vel mer opptatt av tre ting: 1) Vi vil ikke avlive et friskt dyr, 2) det viktigste for oss er at dyret trives og har det bra, og 3) når vi først har tatt på oss ansvaret for et dyr, må vi stå for det valget vi har tatt. Dersom Spinus hadde tydelig hatt det vondt ved å leve alene, ville det blitt en helt annen vurdering fra vår side. For meg er det svært viktig å ikke kvitte meg med et dyr fordi det ikke passer meg å tilpasse meg dets behov. Det betyr igjen at jeg må lære meg å tenke nøye igjennom de avgjørelsene jeg tar når jeg står med store øyne og kikker på en fryktelig søt liten sak i en dyrebutikk...

Denne tankegangen har gjort meg fri for GMR-viruset; når jeg nå går i en dyrebutikk, er det virkelig bare for å titte.
Ingrid Tenke og Gruble Industrier AS
