Alenerotte

Om rottenes temperament og personlighet.

Moderator: Moderatorer

Heidi
Gammelrotte
Posts: 4458
Joined: 13 Feb 2004, 13:46
Location: Oslo
Contact:

Post by Heidi »

Når det gjelder tilbakeføring i tidligere flokk etter kastrering, så er det ofte ikke nødvendig å vente lenger enn til narkosen har forlatt kroppen. Ny-introduksjoner ville jeg kanskje ha ventet litt lenger med, men uansett når du velger å prøve, så bruk samme fremgansmåte som før - nøytralt område, langsom fremskridelse. Lenger enn en uke er nok ikke nødvendig, jeg ville ha tatt sjansen på å begynne tilvenningen ganske snart, og gjerne begynne med "lukt-terapi" (ting/strø fra hannburet inn i buret til Pysa) med det samme. Når det gjelder kastrert hann inn i hunn-flokk ville jeg ha ventet i minst to uker.

Morgan's
Klatrer på møblene
Posts: 532
Joined: 16 Feb 2004, 15:09
Location: TAU

Post by Morgan's »

Roger&Ingrid wrote:PS: Husk det jeg sa om å bli for medgjørlig, da henger mine i en tynn tråd...."
Det gjør de allerede :lol:
Hilsen!
Rose

Roger&Ingrid
Gammelrotte
Posts: 2360
Joined: 06 Jun 2004, 15:36
Location: Trondheim
Contact:

Post by Roger&Ingrid »

"*fornærmet* :-x

Spinus"

:lol: :lol:
Spørsmål til styret? Ta kontakt på mail: ntf@tamrotter.com

Nemesis
Tisser i køyene
Posts: 580
Joined: 08 Sep 2004, 17:05
Location: Trondheim

Post by Nemesis »

Liten oppdatering:

Jeg reiste bort i et par uker etter inngrepet, men samboeren har latt rottene møtes en del. Det har vært litt både og. Pysa har blitt bedre, men heeelt god kan vi ikke skryte på oss at han er. Han har bitt samboeren min et par ganger etterpå, men det er bare når han har stukket hånden inn i buret. Han ser nesten ingenting, så det er vel derfor, og i tillegg er han vel ikke 100% trygg på oss.

Pysa hadde overnattet hos de andre rottene 2 ganger, det gikk greit, men de andre rottene var tydelig ukomfortable/på vakt. De siste dagene har de gått sammen noen timer hver dag, Pysa er rask inn i storburet, og de andre er like raske ut derfra. Dumbo'n og Pysa (som er brødre) begynner å gå veeeldig godt sammen, så når middhistorien er over skal ihvertfall de få bo sammen. De ser ut som om de leker, litt smådytting (begge veier) men ellers ingenting. De har vært mye sammen i buret på dagtid.

Rattus er fortsatt redd Pysa, han stikker av, eller hopper opp på skuldra vår og legger seg paddeflat der. Men han er nestemann til pers nå.

Silver og Pysa er fortsatt ikke helt enige, men de sloss i hvert fall ikke :D De dytter hverandre ned fra sofaen, og småhopper rundt hverandre, men de er ikke så sinte lenger, og virker mer "jevnbyrdige". Vanskelig å forklare. Men det skal nok gå seg til med litt tid!

Nemesis
Tisser i køyene
Posts: 580
Joined: 08 Sep 2004, 17:05
Location: Trondheim

Post by Nemesis »

Hurra - hurra - hurra! Dumbo'n fikk komme inn i buret til Pysa i går kveld og ble tatt godt i mot, de har vært uadskillilige siden :D De er helt avslappede og kikker bare dovent bort på meg! Pysa gnisser tenner og øynene popper ut og inn - glad for selskap ja!

Roger&Ingrid
Gammelrotte
Posts: 2360
Joined: 06 Jun 2004, 15:36
Location: Trondheim
Contact:

Post by Roger&Ingrid »

:bravo: Imponert! :akt:

Ingrid - den mislykkede rottesammensetter
Spørsmål til styret? Ta kontakt på mail: ntf@tamrotter.com

Heidi
Gammelrotte
Posts: 4458
Joined: 13 Feb 2004, 13:46
Location: Oslo
Contact:

Post by Heidi »

:thu:

Nemesis
Tisser i køyene
Posts: 580
Joined: 08 Sep 2004, 17:05
Location: Trondheim

Post by Nemesis »

Dette tegner til å bli en solskinnshistorie, agoutiene mine ser ut til å begynne å stole på Pysa igjen :D Etter at Dumbo-Lars fikk overnatte, har de andre to blitt veeldig interesserte. Silver fotfølger Pysa, de første dagene holdt han seg på en halvmeters avstand, og lå og "spionerte" bak dører, på hyller o.l. Nå henger han på Pysa som et klistremerke, kommer Pysa luskende så er Silver hakk i hel. Hender han får seg en fot i ansiktet når Pysa blir lei (forstålig nok!), og det hender Pysa dytter han, og da er Silver rask til å vike unna, men så er han på Pysa som en klegg igjen. Ikke sloss de heller. Akurat nå ligger de på en hylle, snute mot snute og dormer...håper det varer. Rattus har (nesten) sluttet å pipe og stikker ikke av lenger.

Tenker en mnd. tilbake, da stod Pysa og glefset etter de andre gjennom sprinklene... Han har virkelig blomstret, før gikk han bare å satte seg under sofaen når han var ute, når løper han rundt, utforsker, kommer hoppende opp ti oss og ser ut til å storkose seg. Er så utrooolig glad på hans vegne :D :D :D


Men det har tatt litt tid, både før alle hormoner var ute av systemet og for de andre til å stole på ham igjen. I natt skal de få sove sammen hele gjengen :D :D :D

Roger&Ingrid
Gammelrotte
Posts: 2360
Joined: 06 Jun 2004, 15:36
Location: Trondheim
Contact:

Post by Roger&Ingrid »

:bravo: :bravo: :bravo:

Så bra!! Da var det bare våre uskikkelige gutter igjen...
Spørsmål til styret? Ta kontakt på mail: ntf@tamrotter.com

Roger&Ingrid
Gammelrotte
Posts: 2360
Joined: 06 Jun 2004, 15:36
Location: Trondheim
Contact:

Post by Roger&Ingrid »

Spinus og Sludd sitter stadig oftere og kikker på hverandre gjennom to lag sprinkler, lurer på om det er en sjangs der....time will show....Prøvde, full av naivt pågangsmot, atter en gang for noen dager siden, men uten hell. Tommeliten gikk med tennene først i retning Spinus og i min hast for å få Spinus unna, havnet hånden min på feil side av klørne til storgutten. Resultat: Tur på legevakta for å få stivkrampesprøyte (med difteri-bonus) og plaster på såret (bokstavelig talt). Folkene på legevakta spurte meg (med store øyne) om det var min rotte som hadde klort meg...som om jeg hadde forsøkt å klappe en vill rotte...vel er jeg unødvendig optimistisk i forhold til sammensetting av Tommeliten og Spinus, men helt blåst er jeg da ikke. :wink: ...hm...vel...følte meg jo litt under middels intelligent da vi kom hjem rundt 01.00 med stooort plaster og vondt i sprøytestikkarmen....*bandasjerer såret stolthet*

:roll:

Ingrid IQ
Spørsmål til styret? Ta kontakt på mail: ntf@tamrotter.com

tezza

alenerotte

Post by tezza »

ho-rotta vår er alene men ho trives og ser ikke ut som om har har noe prob med å være alene..det eneste vi merker er at ho er veldig til å vise seg fram hvis vi har besøk elelr viss familiehunden vår er der..

da er det litt sånn " halloooo her ere jeg og jeg bestemmer her!!!!"
men ho virker happy og fornøyd med tilværelsen!

Locked