Alenerotte

[Nemesis]

Her komer det et lite hjertesukk. Vi har hatt Pysa i 3 måneder nå, og han er en alenerotte. Han går ikke sammen med noen av de andre tre. Jeg skjønner meg ikke på ham, for han er ikke aggresiv, i hvert fall ikke slik som andre rotter jeg har lest om her inne. Han blåser seg svært sjelden opp (bare i slåsskamp), han tåler fint lukten av andre rotter, og synes det er kjempespennende å få være i buret til de andre tre (når de er ute). Men møter han en av de andre blir det full fight. Han setter etter dem og biter hvis han får anledning til det. De andre rottene er kjemperedde for ham. Rattus og Dumbo'n stikker av ved synet av ham og de går store buer rundt buret hans. Silver stiller seg opp utenfor buret til Pysa og piper sårt. Sistnevnte bare må bort til Pysa, selv om han er livredd. Hvis Pysa går på taket til Silver, må kan klatre til topps og henge der og pipe. Mens Pysa glefser etter ham.

Pysa har bitt oss kraftig noen ganger. Men vi tror det er selvforskylt. Han ser nok ganske dårlig, og er litt skvetten hvis vi kommer brått på, eller stikker hånden inn i buret e.l. Han liker å sitte på skulderen og er egentlig ganske kos. Vi har en stilletiende avtale oss imellom, jeg løfter ham ikke mens han er flink til å komme og hoppe opp på fanget. Derfra kan han løftes. Og klappes. Siden han er alene trenger han nok ekstra oppmerksomhet, men siden vi er litt usikre på hverandre er det litt vanskelig. Jeg er litt redd for fingre og tær når vi er sammen.

Kastrasjon er ikke et alternativ, siden broren hans døde under narkose. Innbiller meg også at det ikke hadde hjulpet siden han ikke egentlig er aggresiv (?).

Har veldig vondt av denne ensomme rotta, og føler jeg burde tilbudt ham noe bedre, trent han/sosialisert ham på noe vis; men hvordan?

For et par timer siden holdt jeg Pysa mens han fikk snuse på Rattus. Pysa bare snuste mens Rattus fløy avgårde som en vind og gjemte seg under kjøleskapet. Der sitter han fortsatt og nekter å komme ut
Så det er jo ikke (bare Pysa som er problemet, vi er jo ganske skvetne av oss, resten av kollektivet óg.

Trenger sårt noen gode råd

[Heidi]

Det er alltid vanskelig når man har en rotte som man ikke helt forstår. Og Pysa høres ut til å være en av dem! Du synes det virker som om han ikke følger de "normale" reglene, men jeg tror ikke han er så veldig unormal. Uønsket adferd, ja, men nok ikke så uforståelig som det kanskje ser ut som. Jeg synes han høres ut som en rotte som gjerne vil ha alt under full kontroll, en typisk dominerende rotte. Han har ikke fått sjansen til å underkaste de andre, da det ender med voldsomme slåsskamper og bitt. Hadde dette vært ute i naturen hadde de andre stukket av og funnet seg nytt område, for hjemme hos dere er det Pysas område! Og jeg tror han mener det samme når det gjelder dere mennesker også. Det er helt greit å "sosialisere" med dere, dersom alt foregår på hans premisser. Han skal bestemme hvem som koser med hvem, og når! Og for å gjøre det helt klart så setter han inn støtet nå og da, og biter.

Silver er kanskje den minst dominante av de andre hannene dine? Han ser ikke så stor risiko i å møte en "overmann", hvis han er langt nede på rangstigen allerede. Isåfall er det nok ham du skal prøve med dersom du vil gå inn for å sette Pysa sammen med noen, evt. kan du prøve med en helt ung hann (5-6 uker). Uansett vet du nok hva jeg vil si: Tålmodighet

Jeg forstår godt at du ikke vil utsette de andre rottene dine for flere angrep fra ham, hvis han biter dem til blods. Jeg forstår også at du er redd for kastrering, men jeg tror faktisk det ville ha hjulpet ganske mye, både på hans oppførsel overfor de andre rottene, og for dere.

[Nemesis]

Takk for svar, det var ganske oppklarende! Fikk litt å tenke på nå!

Men det er Silver som er sjefen i buret, men han er en "snill" sjef, må tvangsvaske de andre og legge dem på rygg en gang i blant, og jage Dumbo'n inn i buret hvis han er ute på tur for lenge, men ingen av dem sloss - ever:)

Må tenke på dette med kastrasjon, er det verdt å ta risken, med tanke på Hades som ikke greide seg? På den andre siden, har han et godt liv alene? Går det an med en mildere narkose? Finnes det ulike typer?

[Julia]

Må tenke på dette med kastrasjon, er det verdt å ta risken, med tanke på Hades som ikke greide seg? På den andre siden, har han et godt liv alene? Går det an med en mildere narkose? Finnes det ulike typer?

Vet ikke om kanskje Byåsen, Tunga eller den på Skovgård bruker andre typer narkose enn Strinda. Ble anbefalt Strinda siden de skulle være flinke på det der, og det er de sikkert - jeg tror feilen rett og slett lå i at Hades kan ha hatt dårlig hjerte. Synes bare det var så ufattelig rart at de ikke sjekka det først og så kontaktet meg før han ble lagt i narkose! Men nå tok de ikke hverken navn eller telefonnummer på meg i forkant, så akkurat det ville nok blitt vanskelig å få til...

[Heidi]

Ja det finnes ulike typer narkose, og de fleste med lang erfaring med rotter sier at gass-narkose (gjerne halothan eller isofluoran) er det tryggeste å bruke. Da trenger man bare å gi akkurat nok narkosemiddel til at rotta ikke reagerer, og kort etter man har slått av gassen vil rotta begynne å våkne til liv, uten å behøve å få oppvåkningsmiddel. Men det krever at klinikken har personell som følger med rottas anestesi hele tiden under operasjonen. Da kan de samtidig sjekke pustefrekvens og til en viss grad hjerterytme, og de vil lettere oppdage om noe er galt. Det er også viktig at de husker på at rotta må ligge varmt, gjerne opp mot 30 grader, under og etter operasjonen.

Julia, hva fikk dere til å mistenke hjertefeil? Fikk du noe info om dosering og type narkose?

[Julia]

Nei, jeg spurte i grunnen ikke så mye. Men han sa at det nok var hjertet som var litt svakt, for den mixen Hades fikk pleide alltid å gå bra ellers. Virka generelt veldig vag, men han var så lei seg, stakkar, at jeg ikke fikk meg til å spørre og grave så fælt. Virka nesten som han trodde jeg ville blitt fornærma om han insinuerte at rotta mi hadde sårlig helse også. Lurte litt på å spørre mer neste gang jeg er der for strø eller noe. Men jeg likte ikke det at de ikke tok navn og nummer på meg da jeg leverte Hades - synes det virka litt for løst sånn sett. Og det irriterer meg som sagt at de ikke sjekka ham litt grundigere før han ble lagt i narkose, hvis det nå var hjertet som var problemet.

[Nemesis]

Nå har jeg tenkt litt, og føler jeg forstår Pysa mi mye bedre nå. Han er virkelig en kontrollfreak, når vi skifter på buret f.eks. blir han (som ellers er rolig) helt hyper og snuser rundt over alt samtidig, for se at alt er på plass.

Men spørsmålet mitt er fortsatt : Er det så kjipt å være alenerotte at det er verdt å risikere livet? Vil gjerne høre hva andre mener om dette.

[Heidi]

Jeg er glad for at du forstår ham bedre, det bruker å hjelpe

Jeg tenker generelt sånn at hvis jeg etter intens innsats ikke får rotta til å fungere i flokk, er det ingen løsning å la den bo permanent alene, med mindre det er en gammel rotte (og da mener jeg nærmere 2 år). Alternativene er kastrering, omplassering og avlivning. Det kommer også selvfølgelig helt an på situasjonen, for selv om regelen min er at yngre rotter ikke skal bo alene, finnes det sikkert unntak. Alt må ses i sammenheng, og hvert tilfelle vurderes for seg. Men jeg har ennå ikke møtt på en situasjon hvor jeg syntes det var helt ok at en forholdsvis ung rotte forble alenerotte resten av livet. Men jeg er helt sikker på at det finnes mange som er uenige med meg! Vil også gjerne høre andres synspunkter her.

[Roger&Ingrid]

Synes det er greit å få diskutert slike ting, da får jeg også nye innspill på ting jeg har låst meg fast i.

Vi har Spinus alene og kommer til å fortsette med det. Han takler ikke andre rotter dersom de er inne på hans territorium; han bodde en kort periode sammen med Tommeliten, men endte opp med å bite yngstemann til blods. Buret hans står 20 cm fra det andre gutteburet, slik at han hele tiden kan kjenne lukten av og høre de andre to. Han trives fryktelig godt alene, men hovedårsaken til at vi ikke vurderer avliving, er nok at vi har så god kontakt med ham og ser at han har det bra. Vi tror at årsaken til hans aggresjon mot andre rotter er at han bodde flere måneder alene i dyrebutikken og har mistet noe av evnen til å kommunisere med andre rotter. Jeg ser litt (for mye) på Animal Planet og har fått med meg at noen i et program mente at hunder må sosialiseres mens de er små, ellers mister de evnen til å fungere godt sammen med andre. Kan det være slik for rotter også? Siden vi har ham alene, er vi nøye med å tilbringe tid sammen med Spinus på hans premisser. Sitter han klar når vi kommer inn i rommet, lar vi ham komme ut en tur. Slik håper vi at han ikke skal mistrives alene. Har forresten lagt merke til et annet trekk ved Spinus: I en kort periode, mens han taklet å være ute sammen med Tommeliten, lot vi alle tre guttene få være sammen på et stort bord. De to andre gikk rundt og snuste, mens Spinus tydelig ikke trivdes. Han la seg ned i et hjørne for seg selv og så ut til å føle seg ukomfortabel i nærheten av andre rotter. Så fort vi fjernet de to andre, livnet han til. Han viste heller ingen interesse for gutta. Vi kunne selvfølgelig kastrert Spinus, men da måtte vi også kastrert Tommeliten, siden han er like fiendtlig innstilt på Spinus. Jeg vet ikke om jeg ville tatt sjansen på å miste dem begge, det hadde blitt for tungt. Da hadde vi dessuten måttet skaffe en ny kamerat til Sludd, og med de erfaringene vi har med sammensetting av hanner, vil jeg helst slippe å måtte gå igjennom det samme marerittet en gang. Det var en gangske tøff periode med mye bekymringer, både for mennesker og rotter.

En annen løsning hadde vært å kastrere Spinus og sette ham sammen med jentene. Det jeg bekymrer meg for, er hvordan han ville ha påvirket hierarkiet deres; vil han fortsatt være dominant nok til å forsøke å ta ledelsen fra Søta? Hm...Det er så mye å gruble på....Selv om vi har valgt å gjøre det sånn, er det ikke av noe prinsipp om at rotter skal kunne leve alene. Vi er vel mer opptatt av tre ting: 1) Vi vil ikke avlive et friskt dyr, 2) det viktigste for oss er at dyret trives og har det bra, og 3) når vi først har tatt på oss ansvaret for et dyr, må vi stå for det valget vi har tatt. Dersom Spinus hadde tydelig hatt det vondt ved å leve alene, ville det blitt en helt annen vurdering fra vår side. For meg er det svært viktig å ikke kvitte meg med et dyr fordi det ikke passer meg å tilpasse meg dets behov. Det betyr igjen at jeg må lære meg å tenke nøye igjennom de avgjørelsene jeg tar når jeg står med store øyne og kikker på en fryktelig søt liten sak i en dyrebutikk... Denne tankegangen har gjort meg fri for GMR-viruset; når jeg nå går i en dyrebutikk, er det virkelig bare for å titte.

Ingrid Tenke og Gruble Industrier AS

[Nemesis]

Alternativene er kastrering, omplassering og avlivning.

Vil tro det er vanskelig å omplassere en "vanskelig" rotte, hvem vil ha det liksom?

: 1) Vi vil ikke avlive et friskt dyr, 2) det viktigste for oss er at dyret trives og har det bra, og 3) når vi først har tatt på oss ansvaret for et dyr, må vi stå for det valget vi har tatt.

Helt enig, det går da ikke an å avlive et friskt dyr bare fordi det ikke fungerer i flokk? (Saken blir jo en annen hvis man ikke kan håndere rotta i det hele tatt/er redd den selv)

Så da sitter jeg igjen med 2 alternativer:
-Kastrering
-La ham gå gjennom livet alene

Problemet er at jeg ikke helt vet hva jeg veier opp mot hverandre, dvs. jeg vet at kastrering er en stor risiko (kanskje spesielt for Pysa), men jeg vet ikke hvor ille han har det alene, eller om han har det så ille???

Hva er tegn på mistrivsel? Hvordan kan jeg se at han ikke trives?

Hvem var det som snakket om en glasskule (Ingrid?), kan jeg få låne?

Dersom vi hadde fått lov til å kose og være mer sammen med ham, innbiller jeg meg at han hadde hatt det bedre, det ser i hvertfall ut som om Spinus har det bra, (go'klumpen, Rockeren hilser;) ).

[Roger&Ingrid]

det ser i hvertfall ut som om Spinus har det bra, (go'klumpen, Rockeren hilser;) ).

Spinus hilser til sitt store forbilde:
"Store farlige rotteklemmer tilbake til helten min!"

Jeg skjønner godt problemet med Pysa; da vi passet naborottene, ble jeg litt engstelig for å nærme meg Pysa. Så fort jeg prøvde å ta på ham, snudde han seg brått, klar for å kvesse tennene på hånden min. Prøvde å godprate litt til ham mens han satt i buret, det så ut som om han synes jeg var småfjollete. "Nok prat, lille venn, inn med hånden...hehehe..."

[Nemesis]

Nå ligger Pysa på operasjonsbordet! Kom litt brått på dette her...

Saken var den at han har revet opp den ene neglen sin, først på sprinklene i buret en dag han fallt ned, da blødde han litt og neglen har sprikt litt. Så blodmelta ut, og vi håpte at han kom til å miste den, men i går kveld hang han seg opp igjen, i et tøystykke. Det blødde mer, neglen stod rett opp og det så ikke godt ut for å si det sånn Ringte både Byåsen og Strinda dyreklinikk i dag, de sa at han måtte legges i narkose om de skulle trekke ut neglen. Vurderte litt frem og tilbake her i noen hektiske minutter, og kom frem til at siden han likevel skal i narkose så kastrerer vi ham i samme slengen. Har leverte ham på Strinda, for de var de eneste som hadde tid i dag. Har snakket med dyrelegen om Hades som ikke tålte narkosen, så de er obs på det. De ba ikke om noe tlf.nr. men jeg prakka det på dem likevel. Skal hente ham kl.16.00 og skvetter hver gang tlf. ringer, men heldigvis ingen dyrlege så langt...

[Heidi]

*krysser fingre*

[Nemesis]

Hurra! Har fått med meg Pysa hjem og alt er bra så langt

Han er ganske goggy, var våken da vi henta ham, men bakparten "fungerer" ikke enda, så han velter rundt, trist syn... men håper at alt skal bli bra nå, og at oppfølselen blir bedre. Ligger i fanget mitt nå, inni et fint fleece-hus som Ingrid har sydd. Drikker litt kattemelk, men har problemer med å finne frem til korken.

Synes ikke det var dyrt foresten, betalte 650,- for hele greia.

Tåa er hoven og blodig, men negelen er borte, så da ordner vel det seg også.

Fikk beskjed om at han må være alene en uke, er det nok? Også begynner vi med introduksjoner på vanlig vis når såret har grodd?

[Roger&Ingrid]

"Jeg sender mine mest dypfølte kondolanser til deg, Pysa! Auauauau!

Spinus

PS: Husk det jeg sa om å bli for medgjørlig, da henger mine i en tynn tråd...."

God bedring, Pysa! Rotteklemmer fra alle i naboblokka.