Han traff meg på oversiden av hånda og det silblødde og hovnet raskt opp. Når jeg våknet på lørdagen var hånda mi hoven fra knokene og ned til håndleddet Jeg dro på legevakta og fikk stivkrampesprøyte og vanlig antibiotika. Legen gjorde meg oppmerksom på at den ville ikke ta livet av "rottebittfeber-bakterien". Han sa det var så mye bivirkninger med den antibiotikaen og derfor valgte å gi meg en annen først. Jeg var imponert over at han visste om dette i det hele tatt. Jeg hadde leste artikkelen Heidi henviste til i en annen legevakt-tråd og var klar til å fortelle han hva han måtte gjøre
Uansett begynnte jeg på antibiotika kuren med en gang, men utover dagen fortsatte hånda å hovne opp. På det værste var den hoven fra midt på fingrene til midt på armen
Hånda mi så ut som en ballong - omtrent som når en blåser opp en gummihanske 
Utover søndagen begynnte heldigvis hevelsen å gå ned, og nå kan jeg faktisk bruke hånda mi igjen 
Og det er heldigvis ingen tegn på rottebittfeber foreløbig.Det som er trist oppi alt dette er jo at vi ikke kan bruke Bastian i videre avl
Det var helt klart ikke meningen å bite meg, men det er jo like ille at han biter en annen rotte så hardt 
Det høres rart ut, men han oppførte seg som om han angret eller var redd etter han hadde bitt meg. Da jeg skulle løfte han inn i buret etter jeg hadde fått såret til å slutte å blø krøyp han sammen og så veldig angrende ut. Da han var tilbake i buret var jeg stadig borte å sjekket hvordan det gikk og hver gang han så meg falt han ned på magen og krøyp med magen i gulvet. Jeg syns det høres litt usannsynlig ut at han angret eller var lei seg, men kanskje de tenker på oss som ledere på samme måte som hunder? Det er i hvert fall helt sikkert at han reagerte også på det som skjedde...