Fikk oss to hannrotter for 3 uker siden. Helt fra begynnelsen av så vi at den ene rotta var mye mer nervøs enn den andre. Det som er litt rart er at den som alltid har vært litt tøff er blitt håndtam og reagerer nesten ikke på bevegelse og lyder (Speedy). Den som alltid har vært litt nervøs er blitt enda mer nervøs og reagerer med en gang på den minste bevegelse og lyd. Med den minste bevegelse og lyd mener jeg virkelig den minste!! (Sissy ). Da springer han og gjemmer seg, og kommer ikke frem før det har vært helt stille i minst 5 minutter. Dersom jeg ikke får han inn i buret etter en spasertur på gulvet, må jeg legge meg ned helt stille og rolig før han tør å komme frem. Den minste bevegelse får ham til å springe i hi... Når vi skal få ham ut av buret må vi la ham klatre inn i ermet på genseren.
Noen som har gode råd til hvordan vi skal gå frem? Veldig fortvilende at det virker som om Sissy blir mer og mer nervøs...
kan jo også ta med at det er Speedy som er dominant i buret. Tar fra Sissy mat og sloss med ham slik at han piper som bare det i buret.
kanksje du burde prøve å skille dem? eller passe på å gi han mest nervøse mat for seg.. hvis du nylig har fått dem, så blir han nok mindre nervøs med tiden men noen rotter er alltids mere nervøse enn andre, akkurat som mennesker
Jeg ville absolutt ikke ha skilt dem, det den nervøse rotten trenger er jo nettopp en kamerat som viser ham at verden utenfor buret ikke er farlig. At to så unge rotter sloss og piper er bare normalt, så lenge det ikke oppstår skader eller at Sissy ikke får mat i det hele tatt.
Kan jo legge til at du må ha ekstra mye tålmodighet med den redde, ikke slipp dem løs ut på et stort åpent gulv, men prøv å gjøre den tam i og utenpå buret, sammen med den andre. Begrens området de kan springe løs på, og sørg for at de alltid kan løpe tilbake til et trygt sted (buret). Da vil du nok fortere se resultater!
Det høres akkurat ut som de to rottene våre, Rachet og Clank. Rachet var helt fra første stund totalt uredd, verken for nye steder, lyder eller mennesker. Clank var helt motsatt. Kjempenervøs for alt nytt, både nye steder og nye mennesker, og skvatt ved den minste lyd. Men sakte men sikkert ble hun mer og mer trygg. Jeg tror egentlig ikke jeg gjorde noe spesielt annet enn å bruke tid sammen med henne, og la henne være ute på et lite, avgrenset område hvor hun følte seg trygg (sofaen). Nå er hun en ordentlig koseklump, som gjerne vil sitte på skulderen eller bli klappet og kost med. Hun er fortsatt litt forsiktig når hun skal krype opp på armen min, og hun liker fortsatt ikke nye ukjente steder (hun får totalt panikk), men i forhold til hvordan hun var før, er det en enorm forandring.
Jeg var litt bekymret i begynnelsen for at de to rottene var for forskjellige til å trives sammen, men det ser ut til at også dette har gått seg til. Jeg tror nok det er bra for dem å være to, kanskje særlig for nervøse, forsiktige Clank .
Nå tror jeg riktignok ikke at Rachet er så veldig dominant. Av og til er det faktisk Clank som virker som hun er sjefen, selv om jeg skulle trodd det var motsatt ut fra personligheten til de to rottene. Så det kan jo kanskje ha noe med saken å gjøre, hvis den ene av rottene dine er veldig dominant. Slåssing, piping og matstjeling tror jeg imidlertid er ganske vanlig, og ikke noe å bekymre seg så veldig om, så lenge ingen av rottene blir skadet selvfølgelig. De to forrige rottene våre gjorde ihvertfall det hele livet, men det så nå ut som om de var gode venner for det.
Jeg leste et tips her inne om å putte de i lue og ha de i en snor rundt hales som en lieten kenguru pose . For at de skal bli vant til de ny eierne sine. Det gjorde jeg med mine, for Chanell var veldig skeptisk mot alt (lyder, meg, samboern min, ting i leiligheten, buret, og je det meste!) kjøpte en slike soveposehengekøye som jeg puttet begge to oppi og tok rundt halsen. Bar de begge rundt meg meg meste parten av tiden jeg var hjemme. Etter en stund ble de tryggere og tryggere på meg og de nye omgivelsene. Dette fungerte veldig bra og nå kommer de løpende begge to bare de ser posen. Kan absolut anbefales lit lit skvettene og nervøse rotter!
). Da springer han og gjemmer seg, og kommer ikke frem før det har vært helt stille i minst 5 minutter. Dersom jeg ikke får han inn i buret etter en spasertur på gulvet, må jeg legge meg ned helt stille og rolig før han tør å komme frem. Den minste bevegelse får ham til å springe i hi... 
Når vi skal få ham ut av buret må vi la ham klatre inn i ermet på genseren. 
men noen rotter er alltids mere nervøse enn andre, akkurat som mennesker