To gutter, alltid venner??

[Mikey]

Siden jeg er en helt ny rotte eier lurer jeg bare på en liten sak, Rufus og Oliver har nå vært her hos, hos i en dag. Jeg vet at alt er nytt og kanskje litt skummelt for dem, men blir bare litt engstelig.

Rufus(Mino`s) er en veldig kjærlig og herlig liten fyr, som jeg har blitt utrolig kjær i allerede, men Oliver stakkar er nok litt mer engstelig av seg, og trenger nok litt mer tid på seg for å bli kjent med oss.
Oliver har ihvertfall våget seg ut av buret idag, det gjorde han ikke igår.
Mens Rufus kom gladelig ut for å hilse med engang. Han har ikke noe problemer med å bli hantert, løftet opp og holdt. Men Oliver er nok mye mer tilbake holden, og jeg kan bare prøve meg å løfte han opp, bare jeg tar rundt han for å evnt løfte han inni buret igjen så sier han klart ifra at dette kan du bare prøve deg på!! Han tok også en liten jafs på fingeren min idag.

Men en annen ting som engster meg mest er at, jeg vet ikke om det er rett og slett sjalusi på at Rufus er litt mer vågal og det er ikke Oliver, og i ren frustrasjon så er det Rufus som får gjennom gå i buret. Har hatt opptil flere små episoder med at Oliver tar Rufus i løpet av natten og idag.
Rufus er nok litt mer sova gris enn Oliver, kanskje dette er også helt vanlig, vet egentlig ikke helt hvor mye rotter sover, og kan det variere fra rotte til rotte???
Men Rufus har sovet ihvertfall det meste av kveldingen, så begynte å faktisk engste meg for at han hadde blitt såret eller noe, så jeg løftet opp huset bare for å sjekke at krabaten var bra, og der stakk et lite trøtt tryne ut og gjespet til min store lettelse.

Har jeg noe å engste meg for, dette er da to han rotter som skal være godt vant til hverandres selskap, spurte på dyrbutikken jeg var i idag, og da fikk jeg beskjeden at jeg burde kanskje dele buret. Men da lurer jeg på hvorfor jeg skal ha to rotter, skulle de ikke være selskap for hverandre???? eller kan det hende at jeg burde dele de to. Vil jo ikke miste Rufus, han har jeg blitt så utrolig glad i allerde, men jeg blir jo veldig engstelig at det skal virkelig skje en liten tragedie i mellom disse to han rottene.

[Roger&Ingrid]

Er ikke noen ekspert her, men jeg tror du kan slappe av. To av våre hanner, Tommeliten og Sludd, deler bur og krangler så busta fyker av og til, uten at de skader hverandre. Det meste dreier seg om høylydt piping, noe som skyldes at Sludd er fryktelig pinglete og Tommeliten veldig dominant. Såfremt de ikke biter hverandre til blods, er det mest sannsynlig bare snakk om krangler/slossing som har med dominans og underkastelse å gjøre. Vi har en runde med det i dameburet for tiden; nyinnflytteren Snorkfrøken får gjennmgå av de andre tre ungdommene. De både napper og fytter til henne og det høres såre pip fra buret. Når vi smugtitter, viser det seg som at Snorkfrøken er like mye gjerningsmann (-rotte) som offer...det er altså ikke så fryktelig som det høres ut til.

Jeg har sett to hannrotter som hater hverandre som pesten, og det er et helt annet syn. Så lenge dine to ikke påfører hverandre bitt slik at de blør, kan du ta det med ro. Observer hva de foretar seg og sjekk at de ikke skader hverandre, men ikke skill dem med mindre du mener det er fare for den ene eller begges liv eller helse.

Lykke til med rottene dine, håper mine/våre erfaringer kan være til noen hjelp.

[Heidi]

Hehe, ja jeg tror det er helt normal smårollingadferd du ser. Etterhvert som du blir mer kjent med rottene dine og rotters adferd generelt vil du nok slappe mer av. Rotter SKAL både synes og høres innimellom, jeg tar det som et tegn på sunne rotter at de er litt aktive når de er små og utfordrer hverandre med leking og lekeslossing. Det kan se og høres voldsomt ut men er som regel helt uskyldig. Se etter tegnene som Ingrid skriver, blir det sår er det noe på ferde. Men jeg vil legge til at det sjelden oppstår problemer hanner imellom, og da hvertfall ikke før de kommer opp i noen måneders alder (rundt 5-6 mnd hender det at en og annen hann får litt for mye hormoner i kroppen...)

[Mikey]

Tusen takk for svarene, er jo litt hønemor for mine nye bylter Og blir nå bare litt forvirret når en spør i en dyrebutikk og det eneste svaret en får" nei du må dele de!!" Men vet av erfaring at det er ikke bare faglærte folk som jobber i disse butikkene. Så jeg er utrolig glad at når jeg trenger noen råd så får jeg den hjelpen jeg trenger her, fra dere som har hatt rotter en stund.

Men det er nok bare små krangling, det går nok bare sin vante gang om hvem som er sjef og hvem som ikke er det. Det har ikke vært noen tegn på at det blir altfor voldsomt.

Fikk også en kjempe fin mail fra Julia idag, som har beroliget meg veldig.
Jeg vil nok ha mange spørsmål etter hvert, har hatt hund hele livet mitt så dyr er jeg godt vant med, men rotter er helt nytt, men en ser også mye av det samme adferden mellom dyr, med rang etc.
Noen er jo mer selvsikre, andre er mer tilbakeholdene.

Men det er ihvertfall veldig spennende, det må jeg si. :sol:

[Topolinis]

Har snakket litt med Heidi på telefonen nå (Mikeys mor). Og jeg tror at Oliver ikke taklet flyttingen jeg. Når både Heidi og Mikeys hender får gjennomgå, og at stakkars Rufus sitter inne i det lille huset sitt, med små sår, og tørr ikke komme ut, da er det jo noe som ikke stemmer. I følge Olivers tidligere eier var han en skikkelig koseklump, men han lar jo ikke sine nye eiere røre han en gang..

Julia: Hvordan er det med psyken i denne linjen? Hvilken rang hadde Oliver da han bodde hos deg?

Er han bare forvirret over situasjonen, eller ser han endelig muligheten til å dominere nå som sjefen er borte?

Som de andre sier her, er det jo helt natulig at rotter sloss litt, og at den ene legger den andre på rygg. Men det skal jo ikke ende med sår på stakkars lille Rufus, og en skal jo ikke godta at Oliver biter når han blir håndtert. Nå er jeg ikke sikker på om kastrering vil hjelpe i en slik situasjon, hvis denne aggressjonen bunner i frustrasjon over å flytte bort fra flokken sin.. En må vel gi gutten tid, men hvor lang tid skal en gi han, hvis han har begynt å skade burkameraten? Selv er jeg så sliten for tiden, og har så mye annet å tenke på, at jeg vet virkelig ikke hva jeg skal anbefale Mikey og Heidi jeg...

[Mikey]

Nå synes jeg det begynner å bli litt ekkelt, som jeg skreiv igår så lå Rufus å sov heledagen, men nå trur jeg nesten helt sikkert at det er rett og slett at Rufus tørr ikke å komme ut for å være sammen med Oliver. Oliver er rett og slett på vakt heletiden, veldig engstelig og passer på sitt rede som en ørn. Så fort Rufus kommer ut ifra huset, så får han gjennom gå. Idag har jeg sett over Rufus og funnet flere sår han har fått på ryggen, så nå tar jeg det valget å deler de før det skjer noe mer.
De har vært ute av buret begge to idag, Rufus kommer til meg med engang, oppå fanget og oppå skulderen han er jo bare god, men Oliver holder avstand og prøver jeg og ta på han eller styrke han så kommer tennene med engang, dette kan jeg dessverre ikke godta, har unger i huset som vil så gjerne kose med rottene. Alex minste mannen min var med meg når vi tok ut Oliver igår og han fikk seg et bitt på fingeren ikke noe stort bitt, men nok til at det skremmer og prøve å kose mer med Oliver.

Så vet ikke helt men jeg trenger masse råd om hva jeg skal gjøre!!!!!!

[Heidi]

Det høres jo ikke bra ut dette. Jeg trodde det var nyinnkjøpte unger du hadde, men det er omplasserte rotter såvidt jeg kan forstå? Hvor gamle er de? Har de bodd sammen tidligere eller er de fremmede for hverandre?

[Mikey]

Jeg holder på gå av skaftet, jeg er så glad du Heidi svarte meg. Føler meg nå fyktelig alene med dette problemet.

Jeg har aldri hatt rotter før, og begynner nå å angre meg veldig jeg ikke ventet så jeg fikk to rotte babier som hadde selfølgelig vokst opp sammen og da hadde nok ikke dette problemet oppstått.

Jeg driver seriøst med hunder og vet godt hva det innebærer å være en seriøs oppdretter, har prøvd å maile og sende melding til Julie som jeg kjøpte disse to rottene ifra, uten å lykkes å få noe kontakt. Har nå rottene i hvert deres bur, og synes dette er ganske leit. Oliver i den store og stakkars Mino`s i den lille. Når vi begynte å planlegge å bli rotte eiere så tok jeg kontakt med Topelinis som har drevet med rotter i mange år og ble anbefalt å kjøpe rottene tamme. Hadde også i utgangspunktet tenkt å bare ha en rottegutt, men ble også rådet på forumet her til å kjøpe to så de hadde selskap,noe som høres jo veldig logiskt ut, MEN denne situasjonen med Oliver og Mino`s er jo uholdbart.

Føler det eneste rette for Oliver som har blitt så engstelig etter flyttingen er at han får lov til å komme tilbake sammen Charon som han kjenner så godt og er trygg på. Han er kjempe engstelig, og jeg kommer ikke halve nær han før han prøver å bite etter fingera mine.

Jeg er så gla i dyr og dette er kjempe plagsomt for meg at dette har skjedd. Vil jo at både Milo`s og Oliver skal ha det godt, men synes det blir utrolig bortkastet hvis de skal bo ihvert deres bur.

Og Mino`s er jo kjærlen han elsker kos og kommer til meg så fort jeg roper etter han, så jeg får heller kjøpe en rotte baby til selskap for han, for han har et såpass fin gemytt at det er jeg helt sikker på går kjempe fint.

Men hvis jeg ikke får tak i Julie må jeg prøve å finne et nytt hjem til Oliver,for det ser ut som han blir mer stressa desto dagene går.
Uff jeg er fryktelig lei meg, det var liksom ikke dette jeg hadde håpet på.
Og jeg vet heller ikke helt hvordan jeg skal løse det. :


Mino`s er 4 månder og Oliver er 4,5 månder og de er ikke fra samme kullet, og hvor godt kjent de er vet jeg ikke, men de trives iallefall ikke sammen alene, Mino`s har jo holdt seg inni huset sitt, og det trur jeg rett og slett kommer av at når han prøver å komme ut så går Oliver løs på han. Til og med når jeg har de ute sammen, Mino`s sitter og koser seg på fanget mitt, ser bare Oliver komme i full fart retning Mino`s og da løper Mino`s så fort han kan å gjømmer seg. Og synes det er ekkelt hvis de skulle plutselig begynne å slåss oppe på fanget mitt, hva gjør jeg liksom da????

Nei nå håper jeg at jeg får litt hjelp, for jeg er virkelig fortvilet.

[Heidi]

Jeg håper du får svar fra Julia snart, for hun kjenner rottene og kan nok si litt mer om hva som foregår. Men det skal ikke være sånn at du blir redd rottene, og de skal ikke være så engstelige og utrygge på hverandre at de ikke tør å komme ut av sovehuset sitt. Det er vanskelig å tolke helt hva som skjer i og med at du ikke er vant med rotter, noen ganger glemmer vi at noe som fo ross kan se helt naturlig ut, ikke er det for folk som er uvant med rotter, og noen ganger ser vi signaler som rottenesender ut som nye rotteeiere kanskje ikke ser. Det var derfor jeg skrev i det første innlegget mitt at jo mer vant du blir me d rottene, jo lettere er det å tolke dem. Rotter har ikke et like tydelig kroppsspråk som hunder. Jeg er selv hundemenneske, og har brukt en god del tid på å lære meg "rottespråk" opp gjennom årene. Noen av de signalene jeg feiltolket til å begynne med var "hundesignaler" som jeg prøvde å overføre på rottene. Så det er helt klart ikke lett når diu er vant med en type dyr eller flere, å så begynne å tolke rotter. Det er nesten bare rottenes mest ekstreme signaler vi mennesker oppfatter med det samme - når rotten er bragt til bristepunktet av stress, redsel eller aggressjon, da først ser vi lett hva som foregår.

Når nye eiere forteller at rottene deres har sår og tror at det stammer fra bitt, bruker jeg ofte å tenke at det mest sannsynlig dreier seg om midd. Mange ganger har jeg sett folk har mistolket disse tegnene og trodd det var skader. Hadde vi sett slike stygge sår på hundene våre hadde vi blitt helt forferdet og løpt til dyrlegen med en gang, men rottene får altså ganske stygge sår når de får midd (selvfølgelig skal rottene da også til dyrlegen og få behandling). Bittsår opptrer sjelden rundt på hele kroppen, men gjerne som ett enkelt rift eller hull. Rottetenner lager ganske dype runde hull, eller lange rifter som kan se veldig stygt ut. I ekstreme tilfeller kan rotter bli bitt mer alvorlig og få bittskader flere steder, men overflatiske "skorpesår" er i de aller fleste tilfeller pga midd.

Siden disse er fra Julia antar jeg hun sjekket de for midd før du fikk dem, så derfor er det nok sannsynlig at de sårene du ser ikke er midd, men helt sikker kan jeg jo ikke være, derfor denne lille obs-obs'en.

Oliver er nok fryktelig usikker og redd, og mistrives i den nye situasjonen selv, siden han oppfører seg sånn ovenfor deg, og biter når du nærmer deg. Han trenger ro og stabilitet, og evt en kastraksjon hvis det viser seg at han ikke roer seg. Jeg skjønner godt at du ikke vil påta deg å prøve å resosialisere ham hvis det faktisk er så ile som det høres ut som. Jeg tror ikke at du overdriver, men som jeg skrev, fordi du er uvant med rotter er det vanskelig å vite helt sikkert hva som foregår. Det er bra å høre at du har funnet kontakten med Minos, iallefall!

Jeg vil råde deg til to ting her og nå:
1) La Oliver få slappe av i eget bur på et rolig, beskyttet sted, gi ham masse god mat, og snakk rolig til ham gjennom sprinklene på buret, uten å komme for nær. Ikke rør ved buret unødvendig, og ikke ta ham ut. La han få føle at du ikke vil ham noe vondt, og at han ikke behøver å beskytte seg eller omgivelsene sine fra noen (rotter eller mennesker). Vask hendene før og etter du har vært i nærheten av ham, og la han være i fred så mye som mulig et par dager fremover.

2) Bruk masse tid på Minos, sjekk sårene hans nøye (vask evt med pyrisept), ser det ut til at de ikke forsvinner så er det ikke bittsår men midd, og han må ha ivomec fra dyrlegen.

Lykke til! Hold oss oppdatert når du hører fra Julia! Jeg tror nok ikke det er fordi hun ikke vil svare. Hun er sikkert like overrasket og ulykkelig over det som skjer som du er.

[Julia]

Helt riktig, Heidi - jeg er satt ut, sjokkert og gråter her jeg sitter. Kjære, gode Oliver som alltid har vært snill mot alle...
Jeg forstår det ikke, kan selvsagt prøve å unnskylde ham med at han aldri har reist med bil før, han har blitt skilt fra flokken og lederen på en brå måte, han er ikke vant med barn, og det kan være fremmede lyder eller lukter som skremmer ham...etc.
Det jeg snarer heller mot er at Charon nok hadde noen gener i seg, som ikke kom til uttrykk hos ham selv, eller foreldrene hans, men som har vist seg i sønnene. Xerxes' Graham (Rudy) er avlivet pga aggresjon, Xerxes' Lysander (MOS) har vært uregelmessig i atferden...
Kan ikke si annet enn at jeg vil anbefale kastrering om han ikke blir seg selv igjen. Han kan nok dessverre ikke gjenforenes med Charon, da Charon ble avlivet på mandag....

Jeg sjekket alle rottene for levende ekkelheter på lørdag kveld, og fant ingenting. Men synes det er vanskelig å se helt sikkert i hvit pels (Minos er beige bareback rex) amatørmessig, ja, men jeg har aldri hatt midd eller lus hos meg, så jeg har bare bilder å gå ut i fra

Og selvsagt har jeg svart så fort jeg kunne på den pm'en jeg fikk. Men jeg jobber fra 17-23, så forumtiden min er litt bakvendt i forhold til alle andres. (I dag hadde jeg til og med noen ærender i sentrum, så jeg har vært lite hjemme) Så om det er noe presserende og jeg ikke svarer på pm - ring meg. Om jeg ikke tar telefonen (hvilket jeg aldri gjør mellom 19-22:30), ring Tomas.

Så da kan jeg vel ikke si mer enn jeg nå har sagt, annet enn at jeg nå setter avlsstopp på alle unger etter Charon.

Herre min juledag, det må komme en opptur snart...