Sinte rotter:(

Nemesis · Post by **Nemesis** » 03 Nov 2005, 22:56

Må bare lufte litt frustrasjon over et stadig tilbakevendene tema på forumet...

Vi har hatt det så fint etter at Pysa ble kastrert, se så gode venner Silver og Pysa er:

Pysa er veldig populær, alle vil ligge på han og snusa ham i rompa.

Men nå ser det ut til at det (kanskje) er slutt på freden...Dumbo Larsen har begynnt å yppe litt mye med Silver. Dumbo'n har alltid vært en plageånd, men en morsom en... Nå skal han imidlertid utfordre Silver til alle tenkelige tider og steder...Silver får ikke ligge på øverste hylle, han får ikke bruke husene, han får ikke ligge sammen med de andre...de skader ikke hverandre (enda). Bare står og skyggebokser og piper intenst. Dumbo'n ser ut som et pinnsvin, han som aldri har blåst seg opp før. Silver oppfører seg akurat som sist, han skal ikke bøye seg men velger minste motsdands vei - og det er ut av buret i rakketfart....Nå har Silver ligget i skapet på badet i noen timer og furtet. Ikke tale om at han skal i nærheten av buret enda... Pysa gir katta i hele fightingen, han sover og gnisser tenner og har det helt topp. Rattus følger engstelig med på god avstand, og er venn med alle leirer. Skygger unna bråk den gutten.

Det er ingen fare enda, og jeg skal ikke skille dem heller, men jeg synes det er mye at de braker isammen 2-3 ganger i døgnet (som jeg vet om), når det så godt som aldri skjedde før. Dumbo'n er grei med oss, ingen agressive tendenser der. Innimellom turene sine ligger alle rottene sammen og koser seg.

Håper de finner ut av det snart, og at ting ikke utvikler seg til en ny runde med balleklipping...

Lurer på om jeg er for mye høne-mor, men jeg synes det er grusomt når Silver henger på døra og er desperat etter å komme ut. Det er ikke så greit å være Silver for tida

Nemesis · Post by **Nemesis** » 08 Nov 2005, 00:54

Fortsette bare å lufte jeg...
Det har vært en slitsom helg...Dumbo'n insisterer på å stikke snuten under magen på Silver, og sistnevnte er fra seg av skrekk. Så vidt meg bekjent har ikke Dumbo'n gjort så mye mer enn å jage/dytte/sjekke magen til Silver men Silver er beyond angst. Er det virkelig så fælt å bli fratatt sjefs-rollen? Virker ikke som han vet hvordan han skal hanskes med udyret.

Pysa tar det hele med stoisk ro, "jekk deg ned nå lillebor" hender det han sier og gir minsten et realt spark. Dumbo dytter i vei på Pysa, men han er ikke til å rikke. Ferdig med det.

Rattus holder seg litt fortvilet på avstand, men legger seg gjerne på rygg for Dumbo'n ved nærkontakt.

Silver...som sagt. Vi har hatt Silver og Dumbo'n ute på skift, slik at Silver får spist,drukket og sovet litt. Dumbo Pinnsvin får samtidig hvilt pelsen. Når vi putter dem inn sammen, går Silver bananas og gnager på sprinklene. HAN SKAL UT. Etter at Dumbo har fått putta snuten under magen hans er Dumbo ferdig, og tar det easy. Noen timer etterpå kan de sove iltt sammen før de starter på nytt. Silver gjør stort sett ikke annet enn å stille seg på to og "frese", og dytter forsiktig med hendene. Men i går kveld (i løpet av de to min. vi ikke så på dem) hadde noen gitt Dumbo'n et stygt kutt under øyet. Det blødde noe vanvittig, det spruta blod over alt. Vi tobeinte ble jo helt hysteriske og trodde øyet var borte eller ihvertfall løst, men tapre lillemann vasket seg selv og det var bare en ørliten rift under øyet...på størrelse med en rottetann...

Så i natt sov Dumbo'n alene (urettferdig ja!), men kom inn til de andre i morges. I dag har det gått greit så langt. Uten at jeg tror krigen er over av den grunn.

Nå har jeg forklart situasjonen så godt jeg kan. Lang og detaljert ble den. Jeg sitter igjen med følgende alternativer:

1. Vurderer å kastrere Dumbo'n. Fordi brødrene hans; Pysa og Hades var aggresive, så også søsteren hans. Men er redd for å miste ham. Synes det er litt urettferdig også, siden han tilsynelatende ikke gjør noe annet enn å utfordre gamle Silver. Han er heller ikke aggresiv mot oss.

2. To bur á to rotter. Nja, dårlig løsning. Jeg vil ha alle sammen rundt meg, samtidig!

3. La alle bo sammen og la dem finne ut av det. En må jo gi seg til slutt, men det er grenser for hvor mye jeg kan se at Silver lider.

Nå vingler vi mellom alternativ 2 og 3. Nei, vi putter dem sammen, dette finner de ut av. Nei stakkars Silver, han må få komme ut. Nei, vi putter dem sammen, dette finner de ut av. Nei stakkars Silver, han må få komme ut. Pedagogisk helt på trynet...

Kan Silver være traumatisert etter Pysa's oppførsel? Siden han reagerer som han gjør nå?

Blir rotter gradvis mer aggresive? Dette får jeg vel se hvis det er tilfellet med Dumbo Larsen.

Julie Erlandsen · Post by **Julie Erlandsen** » 08 Nov 2005, 12:12

For å svare på det siste spørsmålet ditt:
Det er sikkert veldig mange meninger om det. Men du kan jo få min. Jeg tror rotter absolutt gradvis blir aggresive. Jeg har aldri opplevd at det plutselig har "klikket" i hodet på ei rotte. Det kan være plutselige situasjoner som oppstår, men aldri uten at jeg har "ventet" på det. Derfor mener jeg det dreier seg om gradvis utvikling. Jeg synes man kan se rotteunger som ikke helt klarer å løpe rundt for å leke med de andre i kullet. 2-3-4 mnd gamle rotter som ikke tar signaler fra de andre rottene, evt tar dem i for stor grad. De har gjerne også en rar veksling mellom å være sammen med de andre "så veldig", og litt demonstrativt ikke ville være det. Tiden går og disse trekkene blir bare mer og mer tydelige. De markere mer og mer med kroppspråk, oppblåst pels osv.
Nå mener jeg ikke at en slik utvikling bare er gener, absolutt ikke. Det strider på en måte mot min grunnholdning til mange ting. Men det er vanskelig å se hva av miljøfaktorer som kan være vesentlig i forhold til utvikling av dårlig temperamnet. En av tingene tror jeg er å bli angrepet av eldre rotte i tidlig alder. Det virker også på meg som om rotter med slike tendenser på en måte må lære hvert enkelt menneske å kjenne. Å forstå at et menneske er ok betyr ikke at de ser at et annet menneske kan være ok også. Jeg har nok her en tendens til å beskytte rotta i et slikt tilfelle for for mange mennesker. Bli kjent med ett av gangen, men jeg er usikker på om det er riktig.
(Vi vet jo også at det er ikke sikkert at ei rotte er dominant overfor både andre rotter og mennesker.)

Jeg vil bare presisere at dette er betraktninger jeg har gjordt i forhold til min erfaring med rotter. Det er heller ikke "ferdig-tygget" fra min side. Jeg har bare over lengre tid ønsket å forsøke om jeg kan klare å kjenne igjen noen trekk hos rotter fra så tidlig som mulig av, som ender opp som litt vel ampre. Det er selvfølgelig ikke noe holdbar forskning i dette.

Må løpe nå, sikkert flere som har noe å komme med til deg. Trasig situasjon det der med dominante rotteherremenn.
Lykke til.
mvh Julie

Nemesis · Post by **Nemesis** » 08 Nov 2005, 20:42

Takk for tankevekkende svar Julia.
Situasjonen har roet seg betraktelig etter øye-ulykken. Nå er liksom Silver og Dumbo "venner" igjen. Ser Silver er på vakt noen ganger, men Dumbo lar han være da. Ellers ligger de sammen

Veldig rart, håper jo på at de er enige nå da...

Hadde støvsugeren fremme i dag, til Dumbos store skrekk. Da lå han klint inntil begge agoutiene for trøst. Synes rotter er rare dyr jeg...

Rattus har fått gjennomgå litt mer etterpå. Dumbo forfølger ham og får han også til å pipe, men det tar vi ikke like tungt. Rattus har ikke den samme stoltheten, han bare piper intenst før han gir seg.

Holder pusten og følger nøye med.

Julie Erlandsen · Post by **Julie Erlandsen** » 10 Nov 2005, 00:43

Definitivt; rotter er rare dyr!!!
mvh Julie

anita · Post by **anita** » 10 Nov 2005, 11:57

Svært interessante observasjoner og tanker, Julie - jeg håpet vi kunne få en tråd som ledet herover. Jeg pleier ikke blande meg mye i tråder om gemytt og dominans på grunn av liten egenerfaring med sistnevnte - guttene mine har tatt vare på hverandre med stor omsorg. Alle lederskift har glidd umerkelig og uten noe tilsynelatende behov for å avansere - mere som et åk til felles beste, og nye unger har blitt mottatt med glede og iver. Men jeg har en stor gutt nå, som ikke helt ser ut til å finne sin plass; til tider litt urolig og søkende. Han er veldig våken og aktiv, og har dermed lett for å kjede seg - dette kombinert med et solid omriss kan være en bokstavelig talt tung plage for de andre. Han er fornuftig; ville aldri finne på å stikke en finger i fremmed løves gap, selv om det skulle tilhøre en som bare er 1/3 av hans egen størrelse. Men han er utperget lur, og bruker størrelsen aktivt for å skaffe seg fordeler i heimen. Jeg føler ikke at han snakker helt samme språk som de andre (pleier å flåse av at det har med dialekten å gjøre; de andre to er halvt danske

). Jeg ser han fort kunne blitt kastrert andre steder. Men siden han så langt ikke har vært noen fysisk trussel for de andre (ikke hull, ikke blod) har jeg godtatt at han krever mer enn mange, og dermed må ha en større ramme for å være fornøyd. Jeg ergrer meg over at han kom alene, burde hatt med en bror som støtte og utfordring. I stedet krever han da mer av meg for ikke å mase livet av andre; ut på tur, aldri sur = fysisk og psykisk mosjon. Denne tendensen har han hatt siden han kom som liten; ingen endring - bare mer av det samme. Mulig noen vil si jeg har hatt flaks, men slik har det vært med de andre også; mer av det samme - da fra godt til enda bedre. Men jeg er ikke i tvil om at den miljøpåvirkningen de eldre har representert med sin omsorg for nye små, har vært en faktor som ikke er til å overse. Miljøfaktorer er ihvertfall et tema som burde behandles mer i forhold til hvor ofte vi hører om aggressivitet - det må finnes en gråsone der på midten et sted med valg, tilfeldigheter og konsekvenser. Forsøk på å trekke tråder er lærerikt og fremmer evnen til å lese sine dyr, men bildet kan være forvirrende underveis, og resultatet ikke gitt. Klare genetiske disposisjoner i hver ende av skalaen gir helst seg selv. Det er de på midten som er noe ekstra - det er her pendelen kan og vil svinge. Hvordan og hvorfor, er et godt spørsmål som ikke kan utredes nok.
Anita

Julie Erlandsen · Post by **Julie Erlandsen** » 12 Nov 2005, 00:03

Anita: denne rotta som har "dialektproblemer", hvor gammel er han?
mvh Julie

anita · Post by **anita** » 12 Nov 2005, 02:19

Han har passert 13 mnd. Strever fælt med å forsøke å bestemme over en burkompis som er 300gr lettere enn seg - noe som er helt mislykket. Den lille halve danske er nemlig veldig stor inni, mens han er tvert i mot. Jeg tror han håper å utjevne forskjellen ved spising; jo større format, jo bedre plass til et større selvbilde. I teorien...

Anita

Julie Erlandsen · Post by **Julie Erlandsen** » 14 Nov 2005, 10:29

Høres ut som om du tar det med humor. Fint! Det er jo ikke alle rotter som blir kjempekompiser. Det er jo ikke noe galt med dem av den grunn. Noen er store, noen er små, noen krever mye, noen krever lite osv....tror det er helt greit jeg. Høres jo ut som om du ser hva han trenger og så gir han det. Sååå deilig å høre.
mvh Julie