Trening..

Aishi · Post by **Aishi** » 05 Nov 2005, 22:37

Rottene mine er idag 47 dager gamle, og jeg har hatt dem i 2 av disse. De har blitt tatt utmerket godt vare på i butikken, har en EKSTREMT bra atferd, og jeg har kjempelyst til å la Charisma få et kull unger.

Men om jeg skal lære opp jentene til f.eks lydighetskommandoer og agility.. Hvordan mener dere at jeg burde gå frem? De er ennå ganske små, så det blir problematisk å få dem til å bruke sele, men til gjengjeld er de såpass nysgjerrige at jeg tror at å lære dem å følge med på hva jeg hinter til at de skal gjøre - og ikke gjøre, hadde vært en idé å lære dem i første omgang?

Moren min lar meg dessverre ikke drive med avl og lignende, men jeg kan lett få meg en deltidsjobb som gjør at jeg kan få råd til et større bur. Vurderte faktisk det ifra morene.no til 1995,- (ilderburet), for jeg har lyst på et par hanner også!

Jeg har erfaring med ganske mange ulike typer gnagere, men er det noe interessant dere tror at jeg ikke vet, og som dere vil lære meg om disse sjarmerende skapningene?

Julia · Post by **Julia** » 05 Nov 2005, 23:05

Hvis du vurderer avl, bør du skal lese dette http://tamrotter.com/avl_oppdrett/veiledning.php i første omgang.

Sele fikk jeg aldri noen av mine til å godta

Uansett synes ikke jeg det er noe godt utgangspunkt for trening, siden slikt bør være lystbetont for både rotte og eier

Snarere greit å ha som en liten "sikring" om de skal være med ut i det fri på sommerstid. Men hvis du bruker søkefunksjonen på forumet og søker på agility eller aktivisering, er jeg sikker på at det finnes massevis av tips og råd

Aishi · Post by **Aishi** » 05 Nov 2005, 23:29

Jeg har lest.

Å ha nok av bur, er ikke et problem, jeg finner temmelig sikkert eiere (etterspørselen er ganske stor her), og atferden til begge jentene mine er fantastisk bra. Er dessverre ikke sikker på om jeg kan finne alt av forfedre, men tror jeg kan klare å spore iallefall to generasjoner tilbake. Pelsen er skinnende og ren, og øynene er blanke og flotte. Ingen sykdomstegn. Men hvordan finner jeg ut når jentene har løpetid?

Hamsteren min protesterer kraftig om jeg prøver å sette på han en sele, men har ennå ikke prøvd med rottene. De er ennå for små, unge og spretne til at jeg skal prøve å sette på dem en sele (vil ikke la de få noen skremmende opplevelser i ung alder, om de misliker det).

Jentene mine har begge utmerket helse, men er bare litt over en måned gamle, så må nok vente ennå en stund før jeg kan så mye som tenke på avl, egentlig.

Hehe.. Mora mi kommer til å klikke totalt om hun får høre at jeg vurderer å sette unger på mine kjære..

Alvrina · Post by **Alvrina** » 05 Nov 2005, 23:33

Aishi wrote:Jeg har lest. Å ha nok av bur, er ikke et problem, jeg finner temmelig sikkert eiere (etterspørselen er ganske stor her), og atferden til begge jentene mine er fantastisk bra. Er dessverre ikke sikker på om jeg kan finne alt av forfedre, men tror jeg kan klare å spore iallefall to generasjoner tilbake. Pelsen er skinnende og ren, og øynene er blanke og flotte. Ingen sykdomstegn. Men hvordan finner jeg ut når jentene har løpetid?

Ukksyld, det er ikke meningen å virke kjip osv. Men er det ikke litt tåpelig å vurdere avl på en 47 dager gammel hunnrotte du bare har hatt i to dager?
Hvordan kan du vite at gemyttet er så bra? rotter kan plutselig skifte atferd å bli umedgjørlige.
Jeg synes ærligtalt at du burde vente med å planlegge før rottene dine er rundt 5-6 mnd gamle.

Aishi · Post by **Aishi** » 05 Nov 2005, 23:39

Alvrina wrote: Ukksyld, det er ikke meningen å virke kjip osv. Men er det ikke litt tåpelig å vurdere avl på en 47 dager gammel hunnrotte du bare har hatt i to dager?
Hvordan kan du vite at gemyttet er så bra? rotter kan plutselig skifte atferd å bli umedgjørlige.
Jeg synes ærligtalt at du burde vente med å planlegge før rottene dine er rundt 5-6 mnd gamle.

Jeg vet, derfor jeg ikke har planlagt noe sikkert ennå. Men jeg har fått hilst på både moren, brødrene og søstrene hennes, og de andre ifra det samme kullet, og alle gangene har det lovd bra, så det er bare å håpe. Pluss at jeg har hilst på begge jentene mine flere ganger mens jeg ikke hadde dem.

Det er ca. 10% sjangs for at jeg kommer til å sette noen av rottene i avl, altså temmelig liten sjangs. Både plass, penger, mor og erfaring har en finger med i spillet der, og jeg vil helst ikke ta noen sjangser.

Men om de arver foreldrenes gemytt, er jeg iallefall verdens stolteste rotteeier!

Julie Erlandsen · Post by **Julie Erlandsen** » 06 Nov 2005, 00:25

Uansett hva du tenker å gjøre etter hvert, er det en stor fordel å vite litt om søsken og forelsdre til de rottene man har. Alt kommer sikkert til å gå helt fint for deg og dine rotter, men om du skulle være uheldig slik at de får en eller annen sykdom etter hvert er det fint å kunne sammenligne med de andre i kullet. Det kan jo da si litt om sykdmmen dreier seg om tilfeldige hendelser eller noe som ligger i genene. Jeg er ingen dyrlege, men slikt sier ofte noe om hva slags behandling et dyr får.
Med ønske om et langt og godt rotteliv for dine nye venner!
mvh Julie

§ RatGirl § · Post by **§ RatGirl §** » 06 Nov 2005, 02:01

Syntes det var litt tidlig ja, rottene dine er ikke 5 uker en gang, hvis jeg ikke tar helt feil. Og de skal jo egentlig være hos moren sin til de har fyllt 5 uker..

Siterer fra avlsveiledningen:
Før man planlegger å avle, bør man ha hatt rotter som kjæledyr i minst ett år, slik at man kan sette seg grundig inn i hva det vil si å være rotteeier. Videre bør man ha litt kjennskap til basal genetikk, rottesykdommer, samt pasning og pleie av rotter som kjæledyr.

Krav til avlshunner:
Minimum 5 mnd ved første parring. Vekt: Minimum 300 gram ved parring.
Krav til avlshanner:
Minimum 12 mnd ved første parring.
Vekt: Minimum 500 gram.

Det er veldig vanskelig å finne rotter som virkelig egner seg til avl her i Norge, sier ikke at det er umulig, men det er mange kull som ikke skulle vært til dessverre.

Men du har jo god tid på deg, og ingen ting er umulig

Julia · Post by **Julia** » 06 Nov 2005, 02:58

47/7 = 6,7

For å være altfor presis.

§ RatGirl § · Post by **§ RatGirl §** » 06 Nov 2005, 13:23

Julia wrote:47/7 = 6,7 For å være altfor presis.

Matte går ikke så godt om natten...

Aishi · Post by **Aishi** » 06 Nov 2005, 19:18

Julie Erlandsen wrote:Uansett hva du tenker å gjøre etter hvert, er det en stor fordel å vite litt om søsken og forelsdre til de rottene man har. Alt kommer sikkert til å gå helt fint for deg og dine rotter, men om du skulle være uheldig slik at de får en eller annen sykdom etter hvert er det fint å kunne sammenligne med de andre i kullet. Det kan jo da si litt om sykdmmen dreier seg om tilfeldige hendelser eller noe som ligger i genene. Jeg er ingen dyrlege, men slikt sier ofte noe om hva slags behandling et dyr får.
Med ønske om et langt og godt rotteliv for dine nye venner!
mvh Julie

Som sagt, var jeg med i dyrebutikken og skillte kjønnene ifra hverandre når de var små (foreldrene), og jeg har hilst på hele det kullet jeg kjøpte unger ifra. Ingen viste iallefall tegn til noe galt hittil. Jeg blir nok drept av mamma om jeg en gang i framtiden avler fram et kull rotteunger på rommet mitt. Men om det går rette veien nå, blir dette genialt.

Men selvsagt er ingenting sikkert.

Julia · Post by **Julia** » 06 Nov 2005, 20:00

Tror kanskje ikke du bør gjøre slikt bak din mors rygg. Ikke for å være kjip, men jeg mener at når man bor hjemme, så får man også respektere sine foreldres ønsker for hva som skal foregå i dems hus også. Hvis det plutselig er en unge som setter seg fast under fødselen midt på natta, hvem andre enn foreldrene dine er det som da kan kjøre deg på dyrlegevakta og legge ut for keisersnittet...?

Fullt klar over at det er worst case-scenario, men det får man også være forberedt på når man skal ha kull.

Skal du på død og liv avle mens du bor hjemme, så prøv heller på en ålreit måte å få din mor interessert i rottene. Så det ikke blir et ork for hennes del. Mye mer trivelig når man er sammen om livets små mirakler også

Julie Erlandsen · Post by **Julie Erlandsen** » 06 Nov 2005, 20:14

Enig med Julia, ikke noe lurt å gjøre noe avlsmessig bak noens rygg!
Ikke for å være kjempesær, men jeg synes det handler litt om å stå for det man gjør også. Det er kanskje ekstra viktig når man ser så mye sykdom på rotter.
MEner ikke å beskylde deg for å være en person som sette i gang et kull som ikke burde vært satt i gang, men det er uansett lurt å stå for det man gjør.
Moren din vil sikkert like rottene etter hvert. Mye bedre å overtale henne, som Julia også sier.
Kan jo fortelle at min mor på snart 80 år, gjerne hilser på rotter hun. Jeg har forrresten et bildet av henne med rotter på skuldra. Ganske artig. Skal se om jeg finner det. Nå blir jo det et helt annet forhold selvfølgelig, men poenget mitt er mer at alle kan overtales til å like rotter...eller iallefall til å akseptere dem.

mvh Julie

Aishi · Post by **Aishi** » 06 Nov 2005, 22:18

Oi, det innlegget jeg skrev så virkelig ut som om jeg ville gå bak ryggen hennes og skaffe et kull unger.. Nei, jeg ønsker meg mer erfaring med rotter før jeg skal satse på å få et kull, pluss at nå er det vintertid, så rommet blir nok ganske kjølig.. Dessuten er rottene ennå litt for unge.

Må dessuten ordne med både hannrotte osv., så jeg skal vente ennå ei god stund.. Så får jeg ta det som det kommer en gang i framtiden!

Mamma kommer nok aldri til å virkelig like rotter, hun synes de er ekle. Men jeg tar dem ikke ut på stua, og hun har faktisk holdt dem.

Julie Erlandsen · Post by **Julie Erlandsen** » 06 Nov 2005, 23:04

Fint! Ta den tida du trenger til å bli kjent med rotter som kjæledyr.
Kanskje blir det avl en gang i fremtiden.
Lurt å planlegge og vente til man er klar.

Julie