Toffa kastet ut av dameflokken

[Roger&Ingrid]

Jeg blir aldri helt klok på rottenes hierarki og sosiale regler, men dette synes jeg tar kaka:

For tre dager siden ble Toffa så grundig mobbet av trekløveret My, Rim og Snorkfrøken at vi valgte å ta henne ut av dameburet. Toffa ble regelrett kastet ned fra en plasthylle og deiset ned i bunnen av buret, 40-50 cm lenger nede. Bunnhammocken, som skal fange opp rotter som faller, tok av for litt av fallet, men det var tydelig at Toffa var veldig skremt. Hun satt helt stille i bunnen av buret med store, engstelige øyne helt til vi tok henne opp i sofaen. Vi så at hun haltet litt, men nå går hun normalt igjen. Vel inne i eget bur har hun fått roe seg og har til og med hatt besøk av sin gode venn Lyn over natten.

Toffa er en gammel dame på 2 år, men er tolerant og uinteressert i krangler, så hvorfor blir hun behandlet slik? Er det lederens måte å kvitte seg med gamle og brysomme medlemmer av flokken? Noen som vet? Jeg vil ikke at Toffa skal ende sine dager i frykt for My og hennes to disipler, derfor får hun være i eget bur fremover. My den Grusomme har fått store innskrenkninger i sine lufteturer for bruk av tilsynelatende blind vold, noe bedre fortjener hun ikke.

[Heidi]

Dette er dessverre et av de triste faktum i naturen - den gamle og svake lederen, som ofte ikke selv innser at han/hun er gammel og svak, blir mobbet ut av flokken. I naturen kan slike individer leve videre i utkanten av flokken, på god avstand fra de unge og fremadstormende nye lederne, men likevel under beskyttelse av flokken som helhet. De blir jaget så snart de prøver å nærme seg "den indre kjernen", men det tillates at de holder seg i utkanten og i nærheten. I buret skjer noen ganger det som du beskriver - det er ikke plass for både en gammel leder som ikke vil gi slipp, og en ny som er usikker på lederrollen. Sannsynligvis vil det gå seg til etter kort tid dersom du lar de finne ut av det selv, men det vil se brutalt og hjerterått ut i tiden det står på. Toffa vil bli skjøvet ut av det gode selskap for en stund, og kanskje hakket endel på. Så lenge de ikke skader henne (dytting ut av hengekøyen med påfølgende skade etter fall er ikke bevisst fra rottenes side) ville jeg ha prøvd å la de løse det. Etterhvert, når (hvis) Toffa skjønner at hun må vise ydmykhet, vil de sannsynligvis la henne få bevege seg fritt igjen.

Alternativet er å ta ut henne og Lyn i eget bur, men da kan du ikke uten videre regne med at noen av dem kan settes tilbake hvis det går lang tid. Beregn isåfall tid og krefter til ny-introduksjon som ved helt nye rotter. I og med at Toffa er såpass gammel er det jo en sannsynlighet for at det ikke går så lang tid før Lyn er alene, og at det da vil gå greit å gjenforene henne med de tre andre. Det kan jo tas med i betraktningen.

[Roger&Ingrid]

Huff, vi får håpe det ordner seg.

Jeg lurer på om litt av problemet også ligger i at My, Rim og Snorkfrøken er så hyperaktive at de må ha noe å holde på med hele tiden? Den aktuelle dagen hadde de sovet helt frem til kvelden og ble da helt sprø. Det har hjulpet Snorkfrøken å få springe rundt utenfor buret; da blir hun fort trøtt og roer seg ned i buret. Kan det hjelpe Toffa inn i buret om vi lar de tre galingene få springe av seg kvikksølvet i baken, slik at de ikke orker å hakke på gamlingen vår? Lyn er overhodet ikke som de tre andre; hun er rolig og avbalansert av natur. Det virker nesten som om Toffa blir offer for overskuddsenergien til treklvøveret vårt. Heldigvis er de vanligvis veldig tolerante ovenfor andre rotter; det er særlig Lyn og Toffa som unngår konflikter for enhver pris.

[Heidi]

Det er hvertfall en strategi jeg har brukt (og bruker) når småjentene er i løpetid, og hvis jeg merker antydning til krangling, også hos guttene (selv om jeg i deres tilfelle ikke har måttet ty til dette de siste to årene): Ut og løpe en ekstra times tid, gjerne med god aktivisering av hjernen i form av agility el.l. (vanskelig når de er i løpetid, men funker likevel). Slitne rotter er fornøyde rotter.

Hvis jeg ikke orker så mye dilling med de, så tar jeg de på fanget på sofaen og tar en neve solsikkefrø eller pinjekjerner med meg. Funker best hvis de ikke får så mye godbiter ellers. Da kan jeg aktivisere de en stund ved å holde frø inni hånden sånn at de ikke får tak i det, men kjenner lukten, da prøver de alle mulige måter å få åpnet hånden min. Jeg slipper et frø ut i ny og ne så de føler at de har jobbet hardt og oppnådd noe

[Roger&Ingrid]

Da prøver vi det! Mens My-banden er ute og danser på gulvet, får Lyn og Toffa ta en velfortjent dupp i sovehuset.

[Dumbo-fan90]

Hmm.. Har akkurat samme problemet som dere! Ole (og den store gjengen bestående av seg selv) er hele tiden på Pippin for å dytte han vekk fra lederstillingen. Det har pågått i ca.2 mnd nå, og Pippin har tilogmed rukket å vrikke/forslå en bakfot. Det jeg tror er grunnen, er at Ole selvfølgelig vil ta over lederstillingen, og at han kjeder seg litt med "gamlingen". Har derfor bestemt meg for å få en ny, ung kompis, så Pippin kan få gamlingsøvn i fred.

Har samme problem med maten. Ole skal ha alt, Pippin skal ha ingenting. Så jeg skiller de hver dag, de gangene jeg har tid 3 ganger daglig, og det fungerer iallefall supert..

Håper det gav noe mening, og lykke til med stakars Toffa :ost: Eldrebølgen har annkommet!

[Roger&Ingrid]

Oioioi, her er det visst ikke bare stakkars Toffa, men stakkars alle de andre jentene!

Lille My troner på toppen av næringskjeden i damenes palass nå. Enhver dame som våger å nærme seg Hennes Majestets hovedkvarter, sovehuset, blir bryskt avfeid. My napper de andre i pelsen uten noen som helst provokasjon; det aller verste var da hun glefset tak i Snorkfrøken, som ble hengende i løse luften etter Mys tenner.

My er nå en tur ute av buret, mens de tre andre får hvile ut. Nå vurderer jeg å bytte ut My med Toffa. Jeg skjønner ikke hva som feiler My'en vår! En ting er kampen om tronen, men å løpe rundt og glefse etter de andre rottene i ett sett, det blir for mye. Gjengen vår har vært harmonisk inntil nå, dette er overraskende og gjør meg urolig for fremtiden deres. Hvordan skal dette utarte seg? Er dette en voldelig overgangsfase, eller har My tenkt å fysisk avstraffe de andre hele tiden? Hun ser ut til å ha endret adferd totalt; nå er hun målbevisst og ilter i alt hun gjør, der hun før var leken og nysgjerrig. Makten har sine ulemper, antar jeg, men det får da være grenser for uoppdragenhet!

[Roger&Ingrid]

My og Toffa har tilbragt natten i hvert sitt bur, mens de tre yngste damene har fått en god natts søvn. My har "overtatt" Toffas stygge ulyder i pusten, dog ikke fullt så stygge som Toffas ennå. Jeg tok en råsjangs og prøvde ut "vanndamp-og-eukalyptusolje"-metoden for å lindre plagene på begge de to støvsugerne og det hjalp. Da vet vi at det finnes en kortsiktig lindring i tilfelle Strinda er stengt på mandag. Toffa skal vurderes for avliving og My må medisineres. Vi lurer litt på om Mys stygge lyder også gir henne plager som kan forklare den merkelige oppførselen hennes (helt panisk, gnager på fingrene og er urolig). Toffa sitter av og til med lett utstående øyne og hiver etter pusten, dette lover svært dårlig. Når hun i tillegg er avskrevet av flokken, betyr det at vi må få en dyrlege til å hjelpe oss med beslutningen om når Toffa skal få slippe.

De tre andre damene trives svært godt sammen og krangler overhodet ikke. Jeg blir snart gal...å gå fra tre til fem bur på en uke er overveldende!

[Nemo]

Kan My's oppførsel være noe som kommer av en følelse av panikk? Hvis hun har problemer med å puste, mener jeg.

Uff, jeg føler med dere..

[Heidi]

Det er dessverre ikke uvanlig at sykdom fører til endringer på det mentale plan. Hvis medisinering ikke hjelper mot hverken fysiske eller psykiske symptomer er kanskje avlivning mest humant. Det er ofte vanskelig for oss å vurdere hvor plaget rottene er av sykdom, siden de som byttedyr har en innebygget forsvarsmekanisme som sier "skjul hvor svak du er". Aggressive tendenser vurderer jeg som et tegn på at rotten lider ganske mye mer enn det ser ut som. Nemos tolkning er også sannsynlig. Kjør på med medisinering på My, og kryss fingrene. Heldigvis er det ofte sånn at når medisinen lindrer det verste blir de seg selv igjen.

[Roger&Ingrid]

Følelse av panikk? Ja, det er det jeg er redd for, hun virker oppjaget. Lydene høres ut som veldig tett nese og pipete nese, men det i seg selv er veldig ubehagelig (puster rotter kun gjennom nesen?). Jeg vet hvordan det føles, jeg sliter med pusten av og til p.g.a. at jeg ikke får ta allergimedisin i svangerskapet og det kan veldig lett gi panikk. Forhåpentligvis blir det bedre når My får medisin og føler at det det blir lettere å puste, slik at hun kan slappe av. Men jeg er litt bekymret for å vente helt til tirsdag med å ta henne med til dyrlege (forbaskede 1.mai!), jeg skal ringe i morgen og høre om det er noen som har åpent. Jeg tror ikke dette er noe akuttilfelle akkurat, men det blir lenge å vente for en tungpust dame med store lederambisjoner.

Hva tror dere om Toffa? Er det riktig å la henne slippe? Hun spiser og drikker, men hvor lenge skal vi sitte og vente på at hun skal bli gradvis dårligere? Rotterottis spiste og drakk frem til sin siste levedag, men da var hun elendig. Jeg synes ikke Toffa fortjener å vente til hun er helt "tygd og utspytta". Det kan ta måneder eller bare noen dager, det er helt umulig å forutse. Jeg er veldig usikker, men i og med at vi har forsøkt medisinering på Toffa uten hell, ser jeg ingen grunn til å utsette henne for det nå igjen. My har derimot respondert meget bra på Baytril for et år siden og ble helt bra den gang (oralt, ikke i drikkevannet). For henne tror jeg det er håp om snarlig bedring. For Toffa tror jeg det bare er snakk om å utsette det uunngåelige. For ordens skyld; Toffa er aktiv i perioder, men ligger for det meste og sover eller slapper av. De siste dagene har hun blitt mindre interessert i å reagere på at vi snakker til henne når hun slapper av, ellers er det ingen større endringer i adferd.

Huff, kan noen fortelle rottene våre hvor ungdomskilden er?

[Heidi]

De siste dagene har hun blitt mindre interessert i å reagere på at vi snakker til henne når hun slapper av, ellers er det ingen større endringer i adferd.

Dette er et av de tegnene jeg ser etter. Det var det som fikk meg til å se slutten med Ida. Når det nærmer seg at hun ikke virker glad for å ha menneske-kontakt lenger, siden hun alltid har vært en glad og menneskekjær rotte, er det et tegn på at det går mot slutten. Se det an noen dager til, og skriv gjerne dagbok (skriv gjerne dagbok her hvis du orker). Du ser lettere om endringene er permanente eller om hun bare har en dårlig dag hvis du får summert det opp over en uke eller to.

Det er disse friske og livsglade rottene som er "verst" å ta avgjørelsen for, men det blir også veldig tydelig på dem når det er på tide, hvis du bare klarer å få skrevet tegnene ned på papir.

*klemme*

[Roger&Ingrid]

Takk *hulke*

Jeg skal prøve å skrive litt her. Det vil bli tungt å miste Toffamor, den anonyme sjefen som har lurt oss til å tro at hun bare var en av flokken. Hun har hatt besøk av Snorkfrøken i dag og gamlemor sendte den obsternasige lille damen rett på rygg for vask og reprimande. Det blir godt å få en dyrlege inn i bildet også, slik at det ikke bare er jeg som sitter og er ute etter "skalpen" til Toffa (det føles litt sånn akkurat nå, "onde Ingrid slår til igjen"). Snorkfrøken er videre omplassert som selskapsrotte til My nå; det ser ut til å gå bra. My er helt rabiat når jeg kommer bort til buret hennes; hun river og sliter og gnager på fingrene mine. Jeg tror hun trenger selskap og trøst, vi vurderer å la henne få hilse på gjengen sin. De fikk treffes ute i går og da var det ingen problemer. Det er visst det o store buret som er kilden til intens maktkamp. Vurderer å døpe det om til Hotell Cæsar...

[Roger&Ingrid]

My er forresten en pussig skapning. Hun har besøk av Snorkfrøken ennå og i mangel på rottete lyder, antar jeg at de har det fint sammen i det store reiseburet (Ferplastbur beregnet på kanin/katt/liten hund). Da jeg kom inn på kontoret (ja, vi har ekte kontorrotter ), kom Snorkfrøken pilende bort til gitteret for å undersøke, men My glimret med sitt fravær. Hvorfor? Jo, fordi My lå pent på ryggen og med alle fire bein i været. Og hun skal liksom være den nye sjefen?

[Roger&Ingrid]

"Når buret er nyvasket, er allting godt" heter det i et gammelt rottejungelordtak her i huset. Damegjengen er lykkelig gjenforent etter burvasken og foreløpig har det ikke vært antydning til bråk. Toffa er ganske pigg i dag; hun har vel vært og lest på forumet igjen (merkelig hvordan hun vet hva jeg tenker). Den gamle løper og klatrer rundt i buret, bare avbrutt av noen turer ned i bunnen for å grave seg ned i avispapir (det kan jo hende et RM1-bytte kommer forbi. Vi får se hvor lenge denne våpenhvilen varer. Kanskje My skjønte at det var dumt å glefse på seg isolat?