To døde, en skal avlives.

[Hoyst_87]

Jeg fant ut at jeg skulle skille fra guttene i Py's kull i dag, siden de er 5 uker nå, den 16.januar. Ville ta det nå i kveld, slik at jeg slapp å styre med det i morgen og evt være så ekstremt uheldig at en av hunnene ble drektige igjen(alltid best å være på den sikre siden!)

Hadde tenkt på lenge nå, hvem de små skulle bo sammen med, og hadde kommet fram til at Bubba, som jo er kastrert og som har bodd sammen med jentene over lengre tid nå, og Debian, som er en snill kar, passet best.

Lot først Debian og Bubba møtes på senga, det gikk kjempefint, de var godvenner med en gang. Hentet så de 4 rotteguttene, og slapp dem på senga. Det gikk også kjempefint. Ingen problemer. Tok så med meg alle sammen, og slapp dem i nyvasket jennybur. Bubba hadde jo aldri vært der før. Tok et par minutter, før han fløy på Cian, jeg skjønte ikke helt først hva som foregikk, trodde han bare la tassen i bakken, men åpnet burdøra likevel, og da spratt han bort og tok Néit, og først da så jeg blodet på Cian. Fikk fatt i ham og dro ham ut av buret og hev ham i et reisebur, men det var for sent for Néit også.

Er jo helt i sjokk enda, men nå bor hvertfall de to siste småtassene sammen med Debian og Slayer, det så ut til å gå mye bedre. Skal inn igjen og sjekke på dem nå når jeg er ferdig å skrive dette.

Fatter ikke at dette kunne skje, at Bubba som gikk så fint med jentene, og Debian, etter kastreringen, kunne bare fly på to små uskyldige rotteunger! Det er langt over min fatteevne. Men han skal iallefall avlives så snart som mulig(dvs så snart jeg har sjans til å komme meg til byen), og da skal også Baby kastreres, siden han er såpass aggressiv som han er.

Det var utrolig trist det her, for Néit var jo en av favorittene mine blant ungene, fordi han var den med minst hvitt, og ikke minst fordi han var så leken og tam som han var. Cian kjente jeg ikke så godt, men han var ute flere ganger i dag på skulderen min, tok løpefart opp armen og opp på skulderen.. Kjempeskjønne var de begge to! De skal begraves i morgen.

Så da var det bare 2 gutter igjen fra Py's kull.

[renatsko]

Ånei, så trist!

Stakkars deg og dei små gutane.. Angreip Debian også? Eller er eg berre veldig trøytt, og stokkar feil?

[Maja]

Å nei! Huff, så trist

[Marcus]

Så trist! Aldri greit og miste noen..!

[tantepose]

Lurer på om de med mest erfaring her syns dette var greit? Gråter for de små guttene som kom rett fra mamma til dette.....

[Nemo]

Nei, tantepose, det er ikke greit - men uansett hvor leit og ufattelig det er, så hender det at det skjer. Dessverre..

Utrolig leit å høre, Hoyst..

[rottegal]

Utrolig leit
Får håpe resten går prikkfritt!!

[Hoyst_87]

Nei, Debian angrep ikke, han er kjempesnill med de to som er igjen, han og Slayer går kjempegodt sammen med de to små. Jeg anger meg noe så fryktelig, men jeg hadde jo ikke anelse om at det ville skje, de gikk jo så fint sammen på senga, og Bubba har jo ikke vært i det buret siden før han ble kastrert! Så jeg aner virkelig ikke hva som gikk av ham. Må virkelig si at det skremte meg langt inn i sjelen å se den drapslysten han la for dagen.

Jeg gråt en god del i går jeg også, det var så utrolig trist, og en ganske lang stund prøvde jeg å overbevise meg selv om at Néit ikke var død, for bittsårene var så små, men regner med Bubba knakk nakken på ham eller noe slikt. Innbilte meg lenge at jeg så det minste hint av pust, men når han begynte å bli stiv, måtte jeg jo bare gi opp håpet. Jeg satt med ham på fanget i all evighet, for jeg prøvde så utrolig sterkt å overbevise meg selv om at han bare var i sjokk. Men det var han jo ikke. Nå er begge to begravd, i et pent lite håndkle og en liten pappeske.

I dag måtte jeg jo bare ta meg sammen, skulle jo på jobb, forsov meg en hel time, men det får nå bare gå. Kunne jo ikke gå rundt og gråte rundt ungene på ridekurset heller. Men kom en tåre eller to isted når jeg satt med Slayer, Debian og de to guttene som er igjen.

Jeg burde jo selvfølgelig ha tenkt lenger, at det kanskje ikke var så lurt å sette ham, som jo ble kastrert pga aggressivitet, sammen med de små, men han har jo gått så fint sammen med jentene, og også med Debian, mellom de to var det jo ingen problemer. Jeg vet ikke hva annet jeg kunne ha gjort, småguttene måtte jo ut, og de måtte jo ha noen voksne til å oppdra seg der også(synes jeg da). Jeg var så sikker på at Bubba skulle oppføre seg fint. Huff, som jeg hater aggressivitet hos rotter!!!

Men, iallefall, gjort er gjort. Det er ingenting jeg kan gjøre for å gjøre om på det som er skjedd. Bubba skal jo likevel avlives, han skulle jo egentlig omplasseres, men tør ikke ta sjansen på at han tar livet av noen andres rotter senere i livet. Det var jo forsåvidt greit at jeg fant det ut allerede nå, så ikke noen andre ble utsatt for dette, men virkelig, virkelig IKKE på en slik måte som dette her!! Jeg må bare la være å tenke mer på det, ellers blir jeg ødelagt av dårlig samvittighet.

[Intet]

*trøsteklem*

Du må ikke bebreide deg selv for det som har skjedd. Som du sa, har han forandret atferd og vært en snill gutt etter kastreringen, så dette kunne vel ingen forutsett. Skummelt at det kommer så fort uten forvarsel. Men dessverre, sånt skjer noen ganger, og det er trist når det skjer. Men ikke se på det som din feil, vær så snill.

[Hoyst_87]

Takk!

Jeg vet jo egentlig det da, at det ikke er min feil, men det er så utrolig vanskelig å ikke bebreide seg selv, for det var jo så fordømt unødvendig!

At de to herlige små tassene mine skulle dø på en slik måte, bare fordi den der dusten av en rotte skulle skjule noe slikt så godt! Jeg blir så frustrert, både på ham og på meg! Jeg vet jo også at det ikke er hans feil, at det er gale, fremavlede, unormale instinkter som slår inn. Men er utrolig vanskelig å forholde seg til ham på en normal måte etter dette, er litt redd for han skal fly på hendene mine.

[Intet]

Det skjønner jeg godt. Skal ikke prøve å påstå at jeg hadde taklet det bra. Det er alltid tragisk når sånt skjer.
*trøste mer*

[Hoyst_87]

Jeg prøver iallefall bare å ta det innover meg så mye jeg kan, uten å la det påvirke humøret mitt altfor mye, for da blir det ikke noe trivelig for hverken meg eller rottene. Man kan iallefall trygt si at jeg har lært noe av det da.

Ja, det er alltid tragisk når rottene våre dør, uansett hvordan, og ikke minst når de er så unge, og når det er så unødvendig. Men iallefall har de det flott i ostemarkene nå da, og blir passet godt på av Hoyst, Storm, Splinter, Askepott, Drucilla, Mike, Ratchet og alle andre rottiser som har forlatt oss her nede.. Det er jo en god ting å tenke på iallefall.

jeg må innrømme at jeg virkelig tror på ostemarkene, mest fordi jeg trenger å vite at de har det godt..

[LILO]

jeg må innrømme at jeg virkelig tror på ostemarkene, mest fordi jeg trenger å vite at de har det godt..

Helt enig, noe må vi ha å trøste oss med!

Jeg hadde en lignende situasjon på jobb i går. Men dette var med mus. Vi hadde et ups-kull pga en misforståelse mellom meg og sjefen, så en hunn havnet oppi hanneburet. I går skulle jeg introdusere 3 små gutter til 5 voksne hanner, og da jeg hadde dem sammen i et marsvinbur gikk det helt greit, så jeg renset museburet og satte de 3 små og 3 av de store inn i buret. Det er et stort bur på 1mX 75 cm, så plass skulle de små musene ha nok av... Jeg hadde hele tiden din opplevelse i bakhodet, så jeg fulgte godt med. Mens jeg gjorde rent fugleburene, hadde jeg et øye med musene hele tiden. Plutselig hørte jeg hysterisk skriking fra museburet, og der hadde den ene voksne lagt den ene ungen i bakken og satt og skambeit ham! Jeg slengte burdører og museleker rundt i hele rommet, og fikk grabbet den voksne. Den lille var veldig blodig, men ikke dødelig skadet, men så fant jeg en til av de små blodig, så han hadde tatt en uten at jeg så det.. Det var beina det gikk utover, og litt på ryggen og magen. Jeg tok med meg alle de 3 små hjem i et lite bur, og det set ut til å gå veldig bra med den jeg fikk grabba ut, men den andre sleper litt på foten. De løper litt rundt i det lille buret, og spiser og drikker, så jeg regner med det går bra for dem, og de er enormt flinke til å stelle og vaske hverandre. Jeg kommer til å ha dem hjemme til de er helt friske, og går til dyrlegen om nødvendig, men foreløpig ser det bra ut.

Er rotter og mus veldig like i skinn og sinn utenom størrelsen?

Jeg prøvde med musemor, og 4 jenter inn til 2 voksne jenter først, men det gikk ikke, så jeg turde ikke prøve igjen etter det med guttene, da får vi heller ha 5 musebur....

[lille lakris]

jentemusene bør gå sammen, men det er jo ikke sikkert at de har lest boka. hannmus kan være mere territorielle, og bør kjenne hverandre fra før hannmus (og løver) kan drepe fremmede småtasser for deretter å parre moren deres, så hans gener blir ført videre. det er stor forskjell på linjer- jeg vet om en museoppdretter som ikke avler på hanner hvis de krangler og sloss.
dette er fancymus av svenske linjer, "utstillingsmus".
de musene jeg har sett på tropehagen her i byen er mere temperamentsfulle, det er ganske crappy "for"-kvalitet. de går til mat likevel, liksom.
mus og rotter er nært i slekt. de er veldig like bortsett fra størrelsen. man hører jo om rotter som dreper hverandre, men det er nok skjeldent.

[LILO]

Ok, takk for svar. Disse er fra 2 kull som vi fikk inn av en kunde, og nå har jeg måttet skille hannene, i 2 og 2 og èn, for det skjærer seg uansett kombinasjon, og kastrering er vel ikke akkurat aktuelt på mus... De 2 voksne musejentene gikk rett på og angrep de små, så jeg tør ikke prøve igjen. Vil jo ikke at de skal ende opp som småguttene...Hehe, sjefen har 3. grads forhør på folk som skal kjøpe mus, så tror ikke det er så stor sjans for at disse skal ende som fòr...Det er første gang på flere år at vi har mus i butikken, nettopp fordi vi er redd folk som skal ha fòr skal kjøpe dem...