biting versus aggresivitet?
Moderator: Moderatorer
Jeg hadde en hann som oppførte seg akkurat som din, fikk han kastrert og etter noen uker var han snill som et lam. Det er et risiko å ta og dyrt (jeg mistet en rett etter inngrepet og måtte betale likevel), men avlive er aldri et alternativ for meg uten at jeg har prøvd alt annet. Jeg har en til (og kanskje to) som skal kastreres i neste måneden. Kunne ikkje tenkt meg å avlive de to! Du skrev selv at du trodde folk skulle komme til å reagere og det gjør jeg altså. Det er min mening. Synes det er trist at folk bestemmer seg for å avlive sånne unge dyr uten å gi de en sjanse ved å få de kastrert først. Det synes jeg er faktisk en litt vel enkel løsning på problemet. Og jeg har vært bort i det samme flere ganger, så jeg vet hva jeg snakker om.. *ser på arrene på fingrene*
Hilsen!
Rose
Rose
Bare for at ikke det skal hindre deg: en kastraksjon er selvsagt ikke noe man skal utføre i utide, men slik en kjempepåkjenning på rotta er det ikke. Det er narkosen som er skummel, klarer han den (og hvis han er ung og frisk ellers taler det meste for at han gjør det) er resten bare en tur i skogen.
Utgiften har man jo, men avlivning koster også penger.
Men, selvsagt, din vurdering.
Utgiften har man jo, men avlivning koster også penger.
Men, selvsagt, din vurdering.
-
Renathe
det er din mening og dine erfaring.
men jeg vet ikke hvor mye lenger jeg er villig tilå gå for en rotte jeg
ikke har noe igjen for.
jeg snakket med dyrebutikken etter at jeg fant ut at han var "ond" (altså med en gang)
og de beklaget så mye og ba meg levere han tilbake.
og sa at slik skulle ikke forekomme og sa de kunne få han avlivet.
jeg angrer på at jeg ikke gjorde det.
jeg vet ikke hva slags "overmennesker" dere måtte være,min strikk er tøyd max og jeg har lite til overs for noa.
og det har absolutt ingenting med at jeg ikke gjør nok for dyrene mine eller glad i de!
hvordan gikk han overens med de andre etter kastereringen?
jeg skjønner ikke hvordan han etter sine hundrevis av smakløs oppførsel mot de andre rottene skal få innpass i flokken..
men jeg vet ikke hvor mye lenger jeg er villig tilå gå for en rotte jeg
ikke har noe igjen for.
jeg snakket med dyrebutikken etter at jeg fant ut at han var "ond" (altså med en gang)
og de beklaget så mye og ba meg levere han tilbake.
og sa at slik skulle ikke forekomme og sa de kunne få han avlivet.
jeg angrer på at jeg ikke gjorde det.
jeg vet ikke hva slags "overmennesker" dere måtte være,min strikk er tøyd max og jeg har lite til overs for noa.
og det har absolutt ingenting med at jeg ikke gjør nok for dyrene mine eller glad i de!
hvordan gikk han overens med de andre etter kastereringen?
jeg skjønner ikke hvordan han etter sine hundrevis av smakløs oppførsel mot de andre rottene skal få innpass i flokken..
-
Julie Erlandsen
- Stjeler søppel
- Posts: 739
- Joined: 13 Apr 2005, 12:49
- Contact:
Hei Renathe!
Dette er vanskelige saker. Det er mange idealister her som gir sterke meninger om mangt.
Jeg mener at man på den ene siden har et sett av forutsetninger for å ta til seg et dyr. Så oppstår saker og ting av positiv og negativ art av impulser fra dyret.
Det kan noen ganger være tunge ting. Der ens egne forutsetninger og hva dyret har å komme med krysser hverandre ligger ofte svaret på hva man skal gjøre med et dyr.
Noen ganger har man brukt opp alle sine krefter på å forsøke å bevare en tynnslitt tillit til dyret, en tynnslitt tro på at dyret en gang skal bli en koselig krabat.
Jeg skal ikke påstå at jeg hadde handlet på samme måte når det gjelder akkurat denne rotta. Det kan jeg vanskelig uttale meg om uten å ha sett han, men jeg kan jo strekke meg til å mene at jeg kanskje tror mest på at jeg ikke hadde gjordt som du nå har valgt.
MEN, jeg mener at det bare ikke er poenget. Jeg har vært ute en vinternatt mange ganger med vanskelige dyr og jeg vet veldig godt av egen erfaring at det er en tung avgjøresle du har tatt. Det handler jo om å innse egne begrensninger og innse at dette dyret har kommet inn i en vanskelig sirkel som det virker uoverkommelig for en å hjelpe dyret ut av.
Din tillit til dette dyret strekker seg ikke lengre enn hit høres det ut som for meg. Den avgjørelsen står som det står. Du har slitt og vil ikke mer.
Enkelte ganger kan være nødvendig å handle. Det ER ikke galt å innse sin begrensing. Det er en stor ting å gjøre.
Kastraksjon? Joda, det er jo selvføgelig mulig, ofte et veldig godt alternativ. Men det er ikke så greit det heller om tilliten til dyret er tilstrekkelig tynnslitt.
Man kan si at ting burde vært gjordt og ting og tang skulle ikke vært gjordt. Men tiden har gått og fortiden til denne rotta ble nå som den ble og du orker ikke mer.
Jeg ønsker deg all lykke til!
Og du er vel nå antagelig en sterk erfaring rikere som dyreeier.
mvh fra Julie
Dette er vanskelige saker. Det er mange idealister her som gir sterke meninger om mangt.
Jeg mener at man på den ene siden har et sett av forutsetninger for å ta til seg et dyr. Så oppstår saker og ting av positiv og negativ art av impulser fra dyret.
Det kan noen ganger være tunge ting. Der ens egne forutsetninger og hva dyret har å komme med krysser hverandre ligger ofte svaret på hva man skal gjøre med et dyr.
Noen ganger har man brukt opp alle sine krefter på å forsøke å bevare en tynnslitt tillit til dyret, en tynnslitt tro på at dyret en gang skal bli en koselig krabat.
Jeg skal ikke påstå at jeg hadde handlet på samme måte når det gjelder akkurat denne rotta. Det kan jeg vanskelig uttale meg om uten å ha sett han, men jeg kan jo strekke meg til å mene at jeg kanskje tror mest på at jeg ikke hadde gjordt som du nå har valgt.
MEN, jeg mener at det bare ikke er poenget. Jeg har vært ute en vinternatt mange ganger med vanskelige dyr og jeg vet veldig godt av egen erfaring at det er en tung avgjøresle du har tatt. Det handler jo om å innse egne begrensninger og innse at dette dyret har kommet inn i en vanskelig sirkel som det virker uoverkommelig for en å hjelpe dyret ut av.
Din tillit til dette dyret strekker seg ikke lengre enn hit høres det ut som for meg. Den avgjørelsen står som det står. Du har slitt og vil ikke mer.
Enkelte ganger kan være nødvendig å handle. Det ER ikke galt å innse sin begrensing. Det er en stor ting å gjøre.
Kastraksjon? Joda, det er jo selvføgelig mulig, ofte et veldig godt alternativ. Men det er ikke så greit det heller om tilliten til dyret er tilstrekkelig tynnslitt.
Man kan si at ting burde vært gjordt og ting og tang skulle ikke vært gjordt. Men tiden har gått og fortiden til denne rotta ble nå som den ble og du orker ikke mer.
Jeg ønsker deg all lykke til!
Og du er vel nå antagelig en sterk erfaring rikere som dyreeier.
mvh fra Julie
-
Renathe
takk,julie
det er godt med svar fra deg.
føler at man ofte ikke får svar,mer dårlig formulerte "rettnings linjer",
slik at man ikke gjør annet en å tvile på sin egen evne til å ta seg av dyrene sine på en skikket måte..
det er som du sier ingen lett avgjørelse.
jeg klarer ikke dra selv.jeg sender samboeren min.
slike ting er ikke for meg.. bedre å sippe hjemme enn hos dyrlegen.
føler at sjansene,forsøkene og håpene har vært så altfor mange og at det å finne tilbake til blanke ark er umulig.
desverre.
og det er ikke bare min mistllit til han som ligger som hovedgrunn.
men en hel rekke omstendigheter.
hovedsakelig hvor skadelidende de andre rottene har blitt pga han.
jeg har gjort alt som har blitt foreslått her uten hell.
og nå er jeg tom.det er ikke mer nå.
og da er det godt å ha et åpent svar fra deg i ryggen,julie!
det er godt med svar fra deg.
føler at man ofte ikke får svar,mer dårlig formulerte "rettnings linjer",
slik at man ikke gjør annet en å tvile på sin egen evne til å ta seg av dyrene sine på en skikket måte..
det er som du sier ingen lett avgjørelse.
jeg klarer ikke dra selv.jeg sender samboeren min.
slike ting er ikke for meg.. bedre å sippe hjemme enn hos dyrlegen.
føler at sjansene,forsøkene og håpene har vært så altfor mange og at det å finne tilbake til blanke ark er umulig.
desverre.
og det er ikke bare min mistllit til han som ligger som hovedgrunn.
men en hel rekke omstendigheter.
hovedsakelig hvor skadelidende de andre rottene har blitt pga han.
jeg har gjort alt som har blitt foreslått her uten hell.
og nå er jeg tom.det er ikke mer nå.
og da er det godt å ha et åpent svar fra deg i ryggen,julie!
-
Julie Erlandsen
- Stjeler søppel
- Posts: 739
- Joined: 13 Apr 2005, 12:49
- Contact:
Ja, her vet jeg at det er mange jeg ikke deler mening med. Jeg er blant dem som ikke er med på at rottene absolutt skal leve og holdes i live, nær for en hver pris. Jeg er opptatt av dyrenes veldferd mens de lever og at de får en best mulig avslutning, men at det er så viktig at de skal leve til det naturlig er slutt? Vi har alle rotter for vår egen skyld, ikke sant, ikke for rottenes? Jeg ser at når man anskaffer seg et dyr så tar man på seg et stort ansvar: for å ta vare på dyret så godt man kan og være forberedt på at dyret ikke nødvendigvis perfekt tilpasser seg de forhåpningene man hadde. Likvel, disse voldsomme kreftene og ressursene jeg ser noen bruker på å jobbe med dyr som har ulike adferdsvansker eller andre problemer, jeg blir både imponert (over tålmodigheten) og irritert (hvorfor gjør du dette? for en ressurssbruk!). Jeg tror i hvertfall, strengt tatt uten å ha vært i lignende situasjon selv, at det hadde ikke vært meg. Jeg gir alltid den samme beskjeden til de som passer rottene mine når jeg er på ferie: Oppstår det alvorlig sykdom eller skade og du er i tvil, så skal dyret avlives. Jeg er vil ikke ha store operasjoner, forsøk på å forlenge liv, usikre utsikter, og dette handler både om økonomi og hva man mener det er riktig å bruke ressuser på.
Ja, hvis man vil være litt dyp så handler det om "heavy" temaer: etikk, livssyn...
Uansett, ble vel ikke noe svar til Renathe, for jeg har ikke fulgt med på detaljene i historien om Noa, men jeg håper i hvertfall at alt går bra med deg og de som blir igjen! Og at du ikke mister motet på rottefronten pga erfaringene du har hatt.
Ja, hvis man vil være litt dyp så handler det om "heavy" temaer: etikk, livssyn...
Uansett, ble vel ikke noe svar til Renathe, for jeg har ikke fulgt med på detaljene i historien om Noa, men jeg håper i hvertfall at alt går bra med deg og de som blir igjen! Og at du ikke mister motet på rottefronten pga erfaringene du har hatt.
Maria H.
-
Roger&Ingrid
- Gammelrotte
- Posts: 2360
- Joined: 06 Jun 2004, 15:36
- Location: Trondheim
- Contact:
Jeg tror ikke det er mulig for noen som ikke har opplevd en aggressiv rotte å sette seg ordentlig inn i din situasjon, Renathe. Vi har hatt lignende opplevelser, men ikke med det samme utfallet. Spinus er aggressiv mot andre rotter, særlig dersom de er inne på noe han oppfatter som "hans" territorium. Han har bitt meg to ganger, men her var det snakk om at jeg brøt hans grense og ikke respekterte hans personlige sfære. Han pleide også å glefse etter meg når han så noe som rørte seg ("mat!"). Spinus har ikke så mye til felles med din rotte; mens Spinus sin aggresjon var relatert til redsel og manglende tillit til mennesker, virker det nesten på meg som om din rotte rett og slett er fullstendig mistilpasset, sosialt sett. Men: Jeg tror jeg kjenner igjen følelsen, den ekle redselen for å bli bitt; du bare sitter og venter på neste gang, gruer deg, men vil samtidig ha det overstått. I tillegg lider du med de dyrene som får gjennomgå.
Jeg synes det viktigste er at når du, Renathe, føler at alt håp er ute, er det ditt valg å avlive rotta. Du har ikke bare den ene, men også andre rotter å tenke på og vil la dem få et godt liv, uten å bli terrorisert. Det er du som kjenner rotta, ikke vi som sitter og leser innlegg på forumet. Tips og råd er greit nok, men når avgjørelsen er tatt, kan det kanskje være like så greit å la være å komme med slikt. Det er ille nok å måtte ta en så tung avgjørelse, om ikke "alle" rundt en skal komme med argumenter for og imot i ettertid.
Hm...nok filosofi her, lykke til, Renathe!
:rottehode:
Jeg synes det viktigste er at når du, Renathe, føler at alt håp er ute, er det ditt valg å avlive rotta. Du har ikke bare den ene, men også andre rotter å tenke på og vil la dem få et godt liv, uten å bli terrorisert. Det er du som kjenner rotta, ikke vi som sitter og leser innlegg på forumet. Tips og råd er greit nok, men når avgjørelsen er tatt, kan det kanskje være like så greit å la være å komme med slikt. Det er ille nok å måtte ta en så tung avgjørelse, om ikke "alle" rundt en skal komme med argumenter for og imot i ettertid.
Hm...nok filosofi her, lykke til, Renathe!
:rottehode:
Spørsmål til styret? Ta kontakt på mail: ntf@tamrotter.com
-
Renathe
takk.
en slik situasjon må bedømmes ut i fra egne ressurser og rottens ve og vel.
jeg føler jeg har gjort mitt.
prøvd alt og til og med kjøpt en rotte til slik at noa forhåpentligvis fikk en burkamerat og kunne få et godt til tross for andre problemer.
slik ble det ikke.
takk for at dere skjønner at det ikke er lett.
det er fordelig trist og jeg er opprørt.
jeg skulle så gjerne hatt ressurser nok tilå si:ja,da kasterer vi han og begynner på blanke ark og så får vi håpe ting ordener seg.jeg klarer ikke.
ikke med tanke på de andre rottene mine.de er blitt traumatisert nok.
og jeg er glad i de,alle som en.utrolig glad i de.
og at dette er en tøff dag er det ingen tvil om.
man har selvfølgelig sett ut mulilghetene,prøvd sitt beste,ikke gitt opp for det om.i håp om at ting skal bedre seg.nå 1 og en halv mnd har gått og ingen forbedringer.
smaboeren min er på jobbi dag,så jeg må levere han.
også kan ikke annet enn å lure på om det er riktig avgjøresle.tenk om ting bare trengte litt mer tid.også ser jeg på de andre rottene mine.hvor gode og glade de er.hvordan de hooper opp på armlenet og sloss om plassen i håp om å få kos først.og i stedet blir jeg nødt til å legge
ned hele ansiktet slik at alle for din del.de er så gode.
ja,i dag gjør jeg dette for oss.
jeg tror helt ærlilg talt at noa ikke har det godt slik ting er.
en slik situasjon må bedømmes ut i fra egne ressurser og rottens ve og vel.
jeg føler jeg har gjort mitt.
prøvd alt og til og med kjøpt en rotte til slik at noa forhåpentligvis fikk en burkamerat og kunne få et godt til tross for andre problemer.
slik ble det ikke.
takk for at dere skjønner at det ikke er lett.
det er fordelig trist og jeg er opprørt.
jeg skulle så gjerne hatt ressurser nok tilå si:ja,da kasterer vi han og begynner på blanke ark og så får vi håpe ting ordener seg.jeg klarer ikke.
ikke med tanke på de andre rottene mine.de er blitt traumatisert nok.
og jeg er glad i de,alle som en.utrolig glad i de.
og at dette er en tøff dag er det ingen tvil om.
man har selvfølgelig sett ut mulilghetene,prøvd sitt beste,ikke gitt opp for det om.i håp om at ting skal bedre seg.nå 1 og en halv mnd har gått og ingen forbedringer.
smaboeren min er på jobbi dag,så jeg må levere han.
også kan ikke annet enn å lure på om det er riktig avgjøresle.tenk om ting bare trengte litt mer tid.også ser jeg på de andre rottene mine.hvor gode og glade de er.hvordan de hooper opp på armlenet og sloss om plassen i håp om å få kos først.og i stedet blir jeg nødt til å legge
ned hele ansiktet slik at alle for din del.de er så gode.
ja,i dag gjør jeg dette for oss.
jeg tror helt ærlilg talt at noa ikke har det godt slik ting er.
-
Renathe
Stakkars Noa altså.. Det er et veldigt kjent fenomen at aggressive rotter kan roe seg totalt ned etter å ha blitt kasrtert og jeg synes fortsatt det er trist at du ikke gir han den sjansen.. Ja, jeg har vært redd for å bli bitt flere ganger og det er ikke noe fin følelse. Man gir da ikke opp med engang når rotta biter første gangen og det har du heller ikke gjørt. Min gutt som ble kastrert oppfører seg pent nå. Noa kan altså bli en snill rotte. Kanskje blir han ikke et kosedyr, men rotter har da forskjellige personligheter og ikke alle er like kosete. Stor sjanse for at han slutter å bite burkameratene i hvert fall for som du beskrivere problemene er han en veldig dominant hormonbombe og samtidig veldig usikker på mennesker og andre rotter. Min mening er at hvis muligheten finnes for at denne rotte kan ha det bra etter kastrering, er det utelukket å avlive. Jeg har stor respekt for livet, både stort og smått. Hvis ikke kastrering fungerer kan man vurdere avliving ja, for da er det ikke stor sjans for at denne rotte kan ha det bra. Noen rotter kan sikkert være totalt skrudd i hodet. Jeg har aldri truffet på en, men muligheten er der. Hvorfor får vi forresten ikke høre fra de som faktisk har avlivet rotter selv på grunn av agressivitet? Jeg vet de finnes her på forumet..
Det er et veldigt kjent fenomen at aggressive rotter kan roe seg totalt ned etter å ha blitt kasrtert og jeg synes fortsatt det er trist at du ikke gir han den sjansen.. Ja, jeg har vært redd for å bli bitt flere ganger og det er ikke noe fin følelse. Man gir da ikke opp med engang når rotta biter første gangen og det har du heller ikke gjørt. Min gutt som ble kastrert oppfører seg pent nå. Noa kan altså bli en snill rotte. Kanskje blir han ikke et kosedyr, men rotter har da forskjellige personligheter og ikke alle er like kosete. Stor sjanse for at han slutter å bite burkameratene i hvert fall for som du beskrivere problemene er han en veldig dominant hormonbombe og samtidig veldig usikker på mennesker og andre rotter. Min mening er at hvis muligheten finnes for at denne rotte kan ha det bra etter kastrering, er det utelukket å avlive. Jeg har stor respekt for livet, både stort og smått. Hvis ikke kastrering fungerer kan man vurdere avliving ja, for da er det ikke stor sjans for at denne rotte kan ha det bra. Noen rotter kan sikkert være totalt skrudd i hodet. Jeg har aldri truffet på en, men muligheten er der. Hvorfor får vi forresten ikke høre fra de som faktisk har avlivet rotter selv på grunn av agressivitet? Jeg vet de finnes her på forumet..Hilsen!
Rose
Rose
-
Renathe
når noa angriper enten meg eller de andre er helt uavhengig av sted,tid og sitausjon.det er hvor som helst,når som helst.Spinus er aggressiv mot andre rotter, særlig dersom de er inne på noe han oppfatter som "hans" territorium. Han har bitt meg to ganger, men her var det snakk om at jeg brøt hans grense og ikke respekterte hans personlige sfære. Han pleide også å glefse etter meg når han så noe som rørte seg ("mat!"). Spinus har ikke så mye til felles med din rotte; mens Spinus sin aggresjon var relatert til redsel og manglende tillit til mennesker, virker det nesten på meg som om din rotte rett og slett er fullstendig mistilpasset, sosialt sett.
derfor er hverken jeg eller noen av rottene aldri trygge.
og vennligst:om noen (jeg regner ikke med det,men hvis)
har noen innvendiger eller syns det er uetisk av meg og "gi opp" på noa,
så ikke si det.ikke i dag og ikke i morgen.
dette er fælt nok som det er.jeg har tatt meg fri fra jobb i dag.dette er ingen god dag.
avgjørelsen er tatt,men det er like sårende for det.
jeg respekterer selvfølgelig deres synspunkter,men i dag er ingen god dag og jeg tåler ikke så mye mer motvind.
takk for all hjelp og synspunkter.Det er du som kjenner rotta, ikke vi som sitter og leser innlegg på forumet. Tips og råd er greit nok, men når avgjørelsen er tatt, kan det kanskje være like så greit å la være å komme med slikt. Det er ille nok å måtte ta en så tung avgjørelse, om ikke "alle" rundt en skal komme med argumenter for og imot i ettertid.
-
Renathe
noa er borte.
det er over nå.
jeg knakk fullstendig sammen og måtte løpe hjem.
jeg har ikke mer å gi han,morgans,det er jo poenget!!
og å få høre noe nå i ettertid,er bortkastet.
dette er kjempevondt.
det er over nå.
jeg knakk fullstendig sammen og måtte løpe hjem.
jeg har ikke mer å gi han,morgans,det er jo poenget!!
og å få høre noe nå i ettertid,er bortkastet.
dette er kjempevondt.
Det er du som kjenner rotta, ikke vi som sitter og leser innlegg på forumet. Tips og råd er greit nok, men når avgjørelsen er tatt, kan det kanskje være like så greit å la være å komme med slikt. Det er ille nok å måtte ta en så tung avgjørelse, om ikke "alle" rundt en skal komme med argumenter for og imot i ettertid.
