tantepose wrote:Tror det finnes mange fler folk som er uegnede til å ha dyr enn det finnes uegnede "kosedyr"....
Rottebitt igjen da..
Moderator: Moderatorer
Ikke som jeg vet. Det kan godt være at det er flere enn ett gen som styrer denne atferden! Uansett, så er den kodet for i genene og kan selekteres for eller imot, akkurat på samme måte som man har avlet på gjeteratferd i border collier.tantepose wrote:Noen som har fakta om et bitegen hos rotter?
Heidiii, jeg skjønner jo at du er en person med mye omsorg for dyr og ikke liker tanken på at det finnes noen "stakkarer" som sitter i dyrebutikkene og lider og aldri får en sjans. Det paradoksale er at hvis man kjøper slike dyr - om det er av omsorg eller uvitenhet - så skaper man et marked for dem. Tanken min er dermed at i en idealistisk verden der ingen ville ha kjøpt slike dyr, så ville man passet på å ikke avle på genene som gjør dem "stakkarslige" til å begynne med.
Hvis man tar et eksempel som helse .. hver syke rotte som blir "reddet" fra en dyrebutikk er penger i kassa for dem som avlet frem syke rotter til å begynne med (og hvis sykdomsgenene sprer seg i kjæledyrbestanden kan det plutselig bli mer normalt med syke rotter enn med friske! Det kan godt være at gjennomsnittelig levealder for kjælerottene våre godt kunne vært høyere enn det den er idag).
Jeg har vært i noen "redde butikkdyr eller ikke"-diskusjoner, og er forsåvidt enig i argumentene på begge sider. Samtidig har jeg aldri vært en med noe tro på at mål helliger midler, eller at noen må lide for at andre skal kunne ha det godt. Jeg er selvfølgelig svært naiv, og syns at alle skal måtte få lov til å få det godt. Jeg tenker at man da kan ta seg av de syke dyrene, og engasjere seg mot slik kynisk drift fra dyrebutikkenes side på andre måter.
Før eller siden, så er jo rotter et produkt som blir solgt - selv om vi helst alle ser på dem som små personer. Som kjøpere og forbrukere er den viktigste makten vi har over de som skaper produkter nettop det at vi kan velge hva vi skal bruke penger på.
Slik fungerer systemet idag .. Det kan virke fåfengt å spre en slags holdningskampanje for å prøve å få folk til å kjøpe det vi mener er sunne, gode kjæledyr. Å lite på folks godhet og velvilje til å finne andre løsninger når det til syvende og sist gjelder et marked (penger), det tror jeg derimot vil være enda vanskeligere.
Slik fungerer systemet idag .. Det kan virke fåfengt å spre en slags holdningskampanje for å prøve å få folk til å kjøpe det vi mener er sunne, gode kjæledyr. Å lite på folks godhet og velvilje til å finne andre løsninger når det til syvende og sist gjelder et marked (penger), det tror jeg derimot vil være enda vanskeligere.
Tror butikkene også vil ha friske dyr som ikke biter,de tjener ikke MER på syke dyr som biter.Men jeg tror også forholdene i de enkelte butikkene kan gjøre dyr syke og få dem til å bite.Der bør det være mye å gjøre.Nå er det strengere krav til forholdene til dødt kjøtt i matbutikkene enn det er til levende dyr i dyrebutikken. :rottehode:
Ja, helt enig Tantepose - men så lenge dyrebutikkene får mer eller mindre gratis "påfyll" fra useriøse opprettere eller fra ops-kull, tror jeg ikke de bryr seg med å kvalitetssjekke de dyra de tar inn og selger videre, så lenge de tjener penger på det.
Jeg har liten tro på at politikere vil bry seg om rotters ve og vel...vi klarer jo ikke forhindre at truede dyrearter forsvinner rett foran nesene våre en gang!
Jeg har liten tro på at politikere vil bry seg om rotters ve og vel...vi klarer jo ikke forhindre at truede dyrearter forsvinner rett foran nesene våre en gang!
) NTFs opplysningsarbeid kan også sies å være politisk.Jeg harNoen som har fakta om et bitegen hos rotter?
Det er påvist at en bestemt type aggresjon kan nedarves recessivt hos laboratorierotter, men genet er ikke bestemt.
Fra mus og mennesker finnes det eksempler på dominant, arvelig aggresjon.
Men det finnes mange typer aggresjon, og mange miljøårsaker som kan forårsake biting også. Noen av dem er ikke så lette å oppdage i ettertid, som plassering i rottemorens livmor...
se http://matmor.info
Mhm, dette er det jeg har hørt/lest også.Det er påvist at en bestemt type aggresjon kan nedarves recessivt hos laboratorierotter, men genet er ikke bestemt.
Men Matmor, når du snakker om at plassering i morens livmor kan forårsake biting virker det som om du glemmer deg litt; ytre miljøfaktorer kan ikke virke på rotta uten at det finnes et gen der å virke på!
Selv om livmor-miljøfaktorer som påvirker hvordan et bestemt gen kommer til uttrykk, har de ingen innvirkning på fosteret hvis rotta ikke har det aktuelle genet.
Miljøfaktorer som påvirker en pelsmutasjon slik at hårene blir mer eller mindre krøllete, har ingen innvirkning hvis fosteret ikke har de recessive rex genene for krølle-pels!
Det er interessant å se at til tross for at labrotter i veldig liten grad temmes og håndteres (unntatt når de brukes i forsøk), blir tatt fra mødrene i svært ung alder og lever i understimulerte miljø, faktisk biter svært sjelden (i hvertfall de mest brukte linjene som jeg kjenner til)...
Her er det om å gjøre at vi snakker samme språknår du snakker om at plassering i morens livmor kan forårsake biting virker det som om du glemmer deg litt; ytre miljøfaktorer kan ikke virke på rotta uten at det finnes et gen der å virke på!
Noen ting er felles for så og si alle individer av en art. Eller for en rekke arter. Vi kan for eksempel si det er genetisk bestemt at rotter har fire tær på forlabbene og fem på bakbena. Hvis rottene ble utsatt for fosterskadelige stoffer, slik at de blir født uten tær, eller kanskje med 5 tær på forbena - skyldes det at de alle har gener for å få 0 eller 5 tær, eller det fosterskadelige stoffet?
Både rottene og vi er laget slik at det skal små endringer til for å gå fra det vanlige antallet tær, til et større eller mindre. Sånn sett er det genetisk - men det er ikke arvelig i den forstand at det bare gjelder familien Hansen og ikke familien Jensen. Riktig nok kan noen av medlemmene i familien Hansen være genetisk mer disponert for en ekstra tå enn Jensen-familien, men med rette stimuli kan alle Hansen'er og Jensen'er få for mange tær.
Hvis plasseringen i livmor bare hadde slått ut for noen rottelinjer, ville jeg vært enig med deg. Men så vidt jeg har forstått, gjelder dette alle rotter. Akkurat som Thalidomid gav misdannelser hos avkommet til alle apene det ble prøvd på. (Ingen vet hvor store doser som skulle til for å gi misdannelser i 100% av tilfellene hos mennesker.) Når det gjelder miljøpåvirkning som gir utslag på så og si alle individer av en art, uavhengig av slektskap, pleier vi ikke å skylde på genetikken
For ordens skyld: genene programmerer ikke rotta til å bite. Genene programmerer heller hvor lett den har for å bli aggressiv i bestemte situasjoner, eller hvor lett et aggresivt reaksjonsmønster (som biting) fester seg.
Hvis det eneste bestemte er at rottebiting kan selekteres for eller imot er det vel kanskje flere enn èn måte å skrelle løken på? Det du skriver kan godt stemme, men bare sålenge det faktisk er dette man selekterer for. Det jeg mener er at man kan avle ut aggresjon av rotter som du skriver, men det kan være mulig å avle på mer spesifikke trekk som hva rotta gjør når den blir aggressiv. Du sier biteatferden ikke er kodet for, bare aggresjonen. Det er jeg ikke enig i!Matmor wrote:For ordens skyld: genene programmerer ikke rotta til å bite. Genene programmerer heller hvor lett den har for å bli aggressiv i bestemte situasjoner, eller hvor lett et aggresivt reaksjonsmønster (som biting) fester seg.
Kunne man avlet ut den instinktive bitereaksjonen helt er det mulig man kunne fått en rotte som ikke biter, selv når den er aggressiv.
(Unormalt antall tær og fingre er forresten noe jeg selv tenker på som typiske mutasjonstrekk, ikke forårsaket av miljøet i livmoren)
Last edited by tore on 15 Mar 2008, 13:23, edited 1 time in total.