oi. det kom ikke med.
ok. jeg har ingen problemer med å ta de små om: det er fare for at ikke mor vil klare å fø dem opp uten å sette sitt eget liv i fare. om hun er for gammel eller syk. om man vet at ungene ikke vil komme til å leve opp med gode odds som 2. eller 3. generasjons innavl eller noe sånn. om man ikke har tid, mulighet osv til å fø opp en mor med små.
må poengtere at eneste grunn til at jeg ville gjort det var om mor sitt liv sto i fare.
men det kan være mange grunner mener jeg som er opp til hver enkelt å vurdere. en hund og en katt kan ta abortsprøyte om de blir gravide. mange avliver alle ungene til katten sin for at de ikke har tid til å fø dem opp å gi dem gode hjem. kynisk, men det skulle også kanskje vært gjort oftere...
sier ikke at noe av dette er moralsk riktig, men kanskje den eneste løsningen for mange. og jeg vet at havner jeg i en slik situasjon så vil jeg handle ut i fra det jeg føler er best for både meg og dyret.
kanskje ikke å legge de små i fryser, men å avlive dem på en best mulig måte
human avlivning?
Moderator: Moderatorer
Re: human avlivning?
merk jeg snakker på et generellt grunnlag. jeg har ikke gjort dette og vil nok ikke gjøre det heller.
Re: human avlivning?
Jeg mener at skal man avlive noe som helst dyr, så bør det gjøres stille og rolig hos veterinæren, med sprøyte.
Og så får man heller ta forhåndsregler og prøve å unngå at man får unger som man ikke vil ha.
Og så får man heller ta forhåndsregler og prøve å unngå at man får unger som man ikke vil ha.
Hilsen Lisa og matmor.
Hvil i fred Lotta, du forlot denne verden så alt for tidlig
Hvil i fred Lotta, du forlot denne verden så alt for tidlig
Re: human avlivning?
det vet man jo ikke om man kjøper en rotte på dyrebutikk og den er gravid.
det jeg lurer på er om man kan sette en sprøyte på så små unger. og om dyrleger gjør det? i så fall hvordan?
det jeg lurer på er om man kan sette en sprøyte på så små unger. og om dyrleger gjør det? i så fall hvordan?
Re: human avlivning?
I dagens situasjon bør man ta høyde for både sykdom og graviditet når man kjøper dyr fra dyrebutikker.
Re: human avlivning?
og har man et kull på 20 unger blir det vel fort litt dyrt hos dyrlegen da?
(jeg har en far som er kommunal jeger jeg da :S så jeg bruker han. kjapt og enkelt og null stress for dyret.høres for jævlig ut men..det er vel det uansett når man må avlive et dyr)
(jeg har en far som er kommunal jeger jeg da :S så jeg bruker han. kjapt og enkelt og null stress for dyret.høres for jævlig ut men..det er vel det uansett når man må avlive et dyr)
Re: human avlivning?
Lenkene jeg kom med inneholder opplysningene om "hvordan". Jeg tror mange vil finne det støtende å lese, og ser ingen grunn til å skrive det her...
Jeg vet om tilfeller hvor rottemor har dødd eller avvist ungene, og eier desperat har førsøkt å finne surrogatmor uten å lykkes, dessuten å håndmate dem uten suksess. Hvis jeg hadde opplevd noe slikt, ville jeg vurdert avlivning når jeg så at ungene ikke klarte å ta til seg næring lenger. Jeg tror ikke at å sulte ihjel, eller dø av giftstoffer som hoper seg opp i kroppen deres, er noen lett død for rotteunger.
Hvis man har hatt et uhell hvor Rottus og Rottine har vært sammen, og Rottine er minst 4 måneder gammel, kan man vurdere om Rottine skal steriliseres i en fei. (Hanner skal ikke steriliseres før de har nådd omtrentlig voksen størrelse, så jeg har antatt men ikke sjekket at det samme gjelder hunner.) Etter mitt skjønn er det mer etisk forsvarlig å sterilisere enn å la ungene seile sin egen sjø eller avlive dem!. Det hindrer dessuten garantert faren for at det blir UPS-kull på Rottine - for all framtid.
Problemet med å få en gravid rotte etter å ha kjøpt den på dyrebutikk, er at man ofte ikke vet at den er gravid før den enten er høygravid, eller er blitt mamma... De fleste veterinærer kvier seg for å utføre senaborter på dyr, akkurat som de vil være lite lystne på å avlive friske rotteunger bare fordi "det ble for mange" - og det gjør vel mange (de fleste?) rotteeiere også. Heldigvis.
Jeg vet om tilfeller hvor rottemor har dødd eller avvist ungene, og eier desperat har førsøkt å finne surrogatmor uten å lykkes, dessuten å håndmate dem uten suksess. Hvis jeg hadde opplevd noe slikt, ville jeg vurdert avlivning når jeg så at ungene ikke klarte å ta til seg næring lenger. Jeg tror ikke at å sulte ihjel, eller dø av giftstoffer som hoper seg opp i kroppen deres, er noen lett død for rotteunger.
Hvis man har hatt et uhell hvor Rottus og Rottine har vært sammen, og Rottine er minst 4 måneder gammel, kan man vurdere om Rottine skal steriliseres i en fei. (Hanner skal ikke steriliseres før de har nådd omtrentlig voksen størrelse, så jeg har antatt men ikke sjekket at det samme gjelder hunner.) Etter mitt skjønn er det mer etisk forsvarlig å sterilisere enn å la ungene seile sin egen sjø eller avlive dem!. Det hindrer dessuten garantert faren for at det blir UPS-kull på Rottine - for all framtid.
Problemet med å få en gravid rotte etter å ha kjøpt den på dyrebutikk, er at man ofte ikke vet at den er gravid før den enten er høygravid, eller er blitt mamma... De fleste veterinærer kvier seg for å utføre senaborter på dyr, akkurat som de vil være lite lystne på å avlive friske rotteunger bare fordi "det ble for mange" - og det gjør vel mange (de fleste?) rotteeiere også. Heldigvis.