I morgen er det 3 uker siden jeg hentet Marzipan og Smash. Fra første stund har de vært trygge og tillitsfulle. De har begynt å skjønne hva en dokasse skal brukes til. I starten tisset og bæsjet de over alt, spesielt i køyene var det mye tiss. Nå er køyer og sputnik helt frie for tiss, kun litt på hyllene. All bæsjing foregår i dokassen. Steinen er nedtisset, det fungerte også med dem. Dette viser at det går greit å dotrene voksne rotter.
Om guttenes far har Marlen skrevet at han var en ulykkesfugl. Det samme kan sies om Marzipan. Når de er ute, har de tilgang til det meste av rommet bortsett fra skrivebordet som er forbudt område. Marzipan overvurderte sine evner, dumdristig som han er, og forsøkte å hoppe over til skrivebordet, med det resultat at han falt ned. Heldigvis var han uskadet. Smash er den forsiktige som ikke tar noen sjanser.
Den ene eieren er også hesteeier, og da måtte Marzipan rigges til med sal. Vakre gutten :kisses:
"Man er aldri for liten til å gjøre store ting."
Dumbus, Odin, Brage, Asbjørn, Odd, Freddie, Dobby, Sirius, Bernt, Birk, Ravn, Teodor og Oliver
Dere som ikke er her lenger - poteavtrykkene vil for alltid stå i hjertet...