Vi hadde 100% bestemt oss for å få rotter og begynt å snuse litt på hva som skulle skaffes av bur, inventar og annet praktisk da kjæresten min fikk en telefon fra kusinen sin, hun som vi satt gnager-vakt for. Viser seg at hun har blitt plutselig og kraftig allergisk mot rottene, med store byller som popper opp overalt hvor de krabber på henne.
Rottene tilhører egentlig datteren hennes på 9 (selv om det er moren som tar seg av alt stell), og hun prøver nå å bearbeide datteren sakte men sikkert for tanken på at vi kan overta dem. Da vil jo rottene få et godt hjem som de allerede har vært innom, samt at datteren kan komme å besøke ofte (bor ikke mer enn 10 min unna med buss eller bil).
Det ville vært helt yppelig for oss siden det er disse småfolkene som fikk oss interessert i rotter til å begynne med. Pluss at det da følger med bur, inventar og alt annet av nytte.
Her er et par bilder av kjæresten min som er ute på tur i leiligheten med den ene av de "litt" lubne sjarmørene.
Beklager dårlig bildekvalitet. Tatt med kameraet på min iPod Touch.
Den heter i følge eierne "Lotta", men vi har av en eller annen grunn kallt den "Sniff" siden første gang vi traff den.