Levealder - Gener VS Miljø

[utmeldt]

Det er nok litt forskjell på tamrotter og villrotter mtp levealder. Villrotter blir utsett for mykje av det vi prøver å skåne våre tamrotter for, derfor lever villrottene kortare.

Mange av rottene våre lever i overflod, "livsstilssjukdom" er ikkje usansynleg å forkorte levetida.

Har ikkje lest heile debetten til punkt og prikke ( Beklager!), men eg tenker at uvitenhet om rottehold kan og vere ein årsak til at rotter lever kortare. I perioder kan det vere ein "mote sak" å skaffe seg rotter. Eg kjenner sjølv mange som har skaffa seg eller "produsert" dyr på det grunnlaget.

Eg trur og at det er fleire rotter på markedet enn det ar tidlegare, mange serøise oppdrettarar, men også mange som ikkje veit kva dei driver på med. På 80 og 90 tallet var det nesten ikkje råd å få tak i rotter der eg bur. Eg ønskjer ikkje å diskutre avl då eg har omtrent null peiling der, men eg syns det er veldlig mange uplanlagte kull rundt omkring, parringer mellom søsken, forledre og barn er ikkje uvanleg.

Mindre motstandsdyktige dyr kan og vere årsaken?, kva det enn kjem av (tilfeldigheter? linjeavj? innalv? helse på bekostning av fine farger eller gemytt?), når alle av mine sju rotter til til stadighet er plaga med luftvegsinfeksjoner , der tre av dei sansynlegvis er resultat av innavl, byrjer eg å stusse.

[Leela]

Jeg husker også godt på 80 tallet. Alle hadde rotter, og det var moro med med som hadde de med på skolen. Tror ikke rottene led under det. Tvert imot, de så ut til å kose seg med å være med overalt.

Jeg er enig med trådstarter i at de levde lenger på 80 tallet. Husker godt gjennomsnittslevealder var tre år. Og har spurt en del av de jeg kjenner som hadde rotte den gang. De ble mellom 3-4 år. Og samtlige hadde jo med rottene overalt.

Så spørsmålet gener/miljø er ganske interessant. For om man avler på rotter som bare blir to år gamle, så vil man jo få dårlige gener, og rotter som lever kort. Og jeg ser jo at dagens rotter stort sett ikke har høy levealder lenger, så hvorfor avles de på? Istedenfor å kun avle på rotter som lever lenge. Og hva skjedde med de friske rottene fra Sverige som levde i minimum tre år???

[wollf]

Vel. Hunnene er for gammle til å få kull når de er 3 år og hannene klarer skjelden å produsere for å presentere. Og om vi ikke bruker gener med rotter som lever i 2 år, men kun de som lever i 3. Har vi lite rotter å avle på. De rottene fra sverige vet jeg ikke noe om. Men levealder for rotter er rimelig likt overalt. Er nok mer pga fargeavl enn pga miljø tror jeg.

[Leela]

Det er jo ikke noe problem, for det er jo bare å la vær å avle videre på et gen hvor man vet de ikke blir gamle. Og heller beholde de genene man ser lever lenge. Det vil jo ta et par tre generasjoner, men så har man jo rotter som lever lenger igjen.

[wollf]

Det er jo ikke noe problem, for det er jo bare å la vær å avle videre på et gen hvor man vet de ikke blir gamle. Og heller beholde de genene man ser lever lenge.

Men det vet man jo ikke før i ettertid. Og det er jo nettopp dette vi gjør. Vi avler ikke på rotter hvor foreldre osv har død unge. Men om vi ikke bruker rotter med 2 års levetid, så har vi svert få rotter å avle på

[BlackNenne]

Det er nok litt forskjell på tamrotter og villrotter mtp levealder. Villrotter blir utsett for mykje av det vi prøver å skåne våre tamrotter for, derfor lever villrottene kortare.

Mange av rottene våre lever i overflod, "livsstilssjukdom" er ikkje usansynleg å forkorte levetida.

Har ikkje lest heile debetten til punkt og prikke ( Beklager!), men eg tenker at uvitenhet om rottehold kan og vere ein årsak til at rotter lever kortare. I perioder kan det vere ein "mote sak" å skaffe seg rotter. Eg kjenner sjølv mange som har skaffa seg eller "produsert" dyr på det grunnlaget.

Eg trur og at det er fleire rotter på markedet enn det ar tidlegare, mange serøise oppdrettarar, men også mange som ikkje veit kva dei driver på med. På 80 og 90 tallet var det nesten ikkje råd å få tak i rotter der eg bur. Eg ønskjer ikkje å diskutre avl då eg har omtrent null peiling der, men eg syns det er veldlig mange uplanlagte kull rundt omkring, parringer mellom søsken, forledre og barn er ikkje uvanleg.

Enig med mye av det du skriver, men da jeg fikk mine første rotter på slutten av 90-tallet, så florerte det av rotter i dyrebuttikkene. Den gang bodde jeg i kort avstand fra Oslo, så det kan jo være at tilgangen var større der den gang. Men jeg kan også huske at mine første rotter den gang ble godt over både 2 og 3 år. :cheerful: Etter at jeg ble rogalending for 5 år siden, la jeg merke til at det var lite rotter i dyrebutikkene, men mye omplasseringer på finn.no og Obs-kull. Så alle mine rotter de siste 5 årene har vært omplasseringsrotter med bakgrunn fra dyrebutikk/imazoo eventuelt ukjent. Men gjennomsnittsalderen her i huset har vært høy. Av ca 20 stk har halvparten blitt godt over to år, noen få ble nesten 3, og kun et par stk ble kun halvannet år.
Men det skal sies at det har vært mye lvi og dyrlegebesøk.

[Matmor]

Jeg er ganske sikker på at løsningen på problemet ikke er så enkel som å la være å avle på annet enn agouti toppøret. Saken er at agouti toppørede rotter har ikke bedre levealder enn f.eks. siamese/himalaya/albino-rotter. Det finnes noen få recessive mutasjoner som ser ut til å være assosiert med endret farge/pelskvalitet og lavere gjennomsnittlig levealder, for de rammer ikke kullsøsken som bare har én kopi av mutasjonen. Men hovedproblemene vi ser når det gjelder levealderreduksjon er helt uavhengig av farge og tegninger på rottene.

Hvordan man holder rotter har opplagt noe å si for hvor gamle de blir. Når det gjelder hanner er avlivning på grunn av aggresjon mot andre rotter med på å trekke hannenes levealder ned. Hvis man holder hanner alene vil man både redusere sjansen for tidlig avlivning pga. aggresjon. Sjansen for smitte mellom rottene er mindre ved alenerottehold. Man reduserer også stress som skyldes naturlige gnisninger i gruppen. Alenerotter vil trolig ha mindre sjanser for å bli brukt i avl, for setter man rotta inn i avl er det naturlig at man ønsker seg en etterkomer eller fler, og dermeb fortsetter ikke alenerotten med å være alenerotte. Reproduksjon er også en form for stress som sannsynligvis kan bidra med å redusere levealder. I mange tilfeller vil alenerotta få mer oppmerksomhet fra eier enn en flokkrotte, og eieren har kanskje større motivasjon og edre økonomi for å skaffe behandling ved sykdom eller skade. Tilsvarende er det mulig at eiere av alenerotter trekker strikken lenger før de avliver, fordi de knytter seg mer til den enkelte rotta, og fordi de har mulighet for å følge rotta bedre opp. Resultatet er at alenerotter antagelig har bedre sjanse til å oppnå en høy alder uten at det betyr de har bedre motstandskraft mot sykdom. Men jeg synes ikke det er et argument for å holde dem alene. Bortsett fra de få som ikke takler samboere er jeg overbevist om at livskvaliteten er bedre for rotter som har burkamerater.

Det går an å arbeide for å få levealderen på rottene opp ved å holde styr på rotteslekter og å velge partnere fra slekter med god helse. Problemet er at hvis man sjalter ut for mange dyr ender man opp med valget mellom innavl og dyr med ukjent bakgrunn. Det er ikke et problem vi har klart å løse, dessverre.