Ta med Timmy på jobb

[Henrix93]

Hei alle rotteglade mennesker!

Jeg jobber på sykehjem som nattarbeider. Kollegaer har tipset meg om å ta med min kjære hanrotte Timmy på jobb, da de gamle ofte er glad i dyr. Det jeg er redd for er at det skal bli en stress situasjon for han. Eventuelt vil han jo bare sitte i buret sitt, så tar jeg han med inn til pasientene om dem ønsker det. De har enkeltrom, så akkurat pasientkontakten tror jeg vil gå bra. De kjære gamle i bygda trenger litt positiv input, og jeg er sikker på at Timmy kan bidra med å glede noen.

Jeg er helt alene på jobb, så ingen kollegaer å ta hensyn til. Vaktskiftene vil jo bli verre, når det kommer inn 10 damer, men jeg kan jo bare sette han på et annet rom imens.

Hva tenker dere? Hadde dere turt å tatt med rotta på sykehjem?

Takk for svar på forhånd

Ser for meg en gammel, sengeliggende skrott som lyser opp med en rotte på skuldra. Hvor herlig! Rotter er best.

[Hoyst_87]

Jeg ville kanskje forhørt meg litt med hvem av de eldre som var interessert, først, og kanskje med ledelsen med tanke på om de har informasjon om noen er allergiske, og eventuelt hvilke rom du får lov å ha Timmy på.

Jeg har selv utdannet besøkshund og vet at en del sykehjem har strenge regler på hvilke rom hunden får lov å være på, for at den ikke skal skremme de som eventuelt er redde for hund. Dette tenker jeg at du må tenke på også med en rotte.

Ellers, hvis du jobber med eldre mennesker med demens eller med andre problemer, tenk på risikoen for at de kan gripe Timmy og ikke klare å slippe. Dette hadde vi mye om på besøkshundkurs, angående riktige halsbånd og å kunne skjerme hunden, da eldre ikke alltid klarer å ha kontroll på hvor hardt de griper og ei heller klarer å slippe.

Jeg tror kanskje ikke jeg ville risikert å ta med rotter på sykehjem/eldrehjem. Hva om, i verste fall, han biter noen og de pga nedsatt immunforsvar får rottebittfeber? Eller hva om noen mister ham på gulvet og han blir redd og stikker av? Vil ledelsen la deg bruke noen dager på å finne ham igjen eller vil de sette opp feller eller sette ut gift fordi "rotter er skadedyr"? Tenk over alle "i verste fall"-scenarioer, og gjør en risikovurdering utifra det.

Ellers, bor Timmy alene? Rotter er svært avhengige av en flokk, og de aller fleste vil trives mye bedre sammen med en kompis eller to, enn alene, da de behøver noen å kunne kommunisere med og "være rotte" med, ikke bare mennesker

[Henrix93]

Tusen takk for svar!

Jeg hadde selvfølgelig forhørt meg med brukere først og ledelsen vet jeg godtar det. Men takk for synspunkter! Må tenke litt på det.. Pasientrommet der sengen er kan jeg "lukke", så kan ikke kommer noen plass, men det med gripingen var litt skummelt!!

Jeg er fullstendig klar over at rotter burde være to, men Timmy er 9 måneder og har hatt to hjem før meg hvor det ikke fungerte, da han er aggressiv mot andre rotter. Tenker ofte på at han burde hatt en lekekamerat, men jeg ønsker ikke å satse på det siden det med stor sannsynlighet ikke fungerer. Syntes det er trist å flytte dyr for ofte, så velger å la dette vær. Timmy er en skikkelig gladgutt og får lov til å løpe fritt rundt i leiligheten min dagen lang. Min bestbuddy!

Igjen, takk for svar

[Henrix93]

Han har bur da, selvfølgelig. Han er ikke fri hele tiden. hehe : )

[Hoyst_87]

Ja, det er nesten det med gripingen som kan være mest skummelt med så små dyr, tenker jeg, at han kan bli skadet, og at de gamle da eventuelt kan bli bitt hvis han blir skadet og skremt. Du får tenke litt på det og om han eventuelt skal få være med og bli klappet på, uten at de får holde.

Du kunne jo vurdere å kjemisk kastrere ham (med en hormonchip i nakken), eller eventuelt kirurgisk kastrere, og skaffe ham en jentevenn. Det pleier å fungere veldig fint med alle jeg har hørt om til nå. Det eneste å være obs på da er såklart at veterinær kun bruker gassnarkose.

Veldig bra at du tenker at dyr skal slippe å flyttes mer på!! <3

[WillyWonka]

om dette er noe ledelsen er enig i, så tenker jeg at du kan gå for det Regner med at siden du jobber der, så vet du jo litt om beboerne som er der. Du har "håndter" dem og vet jo på forhånd da hvem som er "oppegående" og hvem som ikke er det. Trenger kanskje ikke ta han med til en som har langtkommen parkinsson (f.eks) som da kan ha problemer med finmotorikken. Mange eldre vil ikke ha noen problemer med å håndtere dyr, mens andre har sykdommer som gjør ting litt vanskligere. Om beboerne har vist interesse for at du har rotter som kjærledyr, så hvorfor ikke prøve, tenker jeg

[malap]

Angående å skaffe han en venn, så vil jeg uten tvil anbefale deg å chippe han og skaffe han en jentevenn (eller fler), hvis dette ikke er prøvd ennå?

De 2 siste guttene jeg har hatt her nå er tilfeller der de har vært prøvd med andre gutter og det ikke har fungert. Han ene var 9-10 mnd når jeg overtok han og var prøvd med flere gutter -hadde vært i flere slosskamper, hadde arr på ryggen, masse arr/hakk i halen OG manglet en finger, jeg var hans 3. hjem. Jeg brukte et par uker på intro (han ble chippet i hjemmet før meg men fungerte likevel ikke med andre gutter), og det gikk helt supert med han og de 3 jentene han fikk bo med her
Det andre tilfellet var en gutt som var 1 år og 4 mnd når jeg overtok han, var bråk i buret mellom guttene der han bodde. Så jeg bestemte meg for å ta han imot, chippe og sette han med jentene her (da hadde jeg mistet forrige gutten og ønsket å hjelpe en gutt til med samme problemer). Fikk han chippet samme dagen som jeg hentet han, og siden chippen da måtte få full effekt (4-6 uker) før jeg kunne introdusere han til jentene så tok det litt lengre tid å få han inn med jentene. Men han fikk til slutt dele livet sitt med 5 andre jentevenner og storkoste seg med det

Jeg lover deg at det både er verdt prisen på chip og tiden å vente for å få de sammen! Du kan også få til en avtale med de du overtar jenterotte fra om at du har mulighet til å levere tilbake hvis det ikke går

Her er han første, Walter (husky) sammen med Majsen som ble kjæresten hans:


Og med de andre jentene i flokken:


Her er Bark (dobbelrex) med haremet sitt: