Aleneboende rotter

heidiii · Post by **heidiii** » 16 Mar 2009, 23:54

Alenerotter er noe som engasjerer meg. I forbindelse med Gnagergleder har jeg møtt noen mennesker som holder rotter alene, fordi de i utgangspunktet ble fortalt at de kan bo alene og nå er så vant til å bo alene at de ikke lar seg introdusere overfor andre. Flere av disse menneskene har fortalt meg at de ikke tør å ta kontakt med rottemiljøet, fordi de ikke vil bli dømt fordi disse rottene jo må leve livet alene. Dette i seg selv gjør det jo utrolig viktig å fortsette å informere om at rotter er sosiale, men det er kanskje vel så viktig å iinformere om hvordan de som faktisk bor med slike alenerotter kan legge til rette for dem best mulig. Det er jo heller ikke bare denne gruppa som bor alene.

Jeg har skrevet en liten artikkel om det, som ligger her, og lurte på om flere her som har erfaring med aleneboende rotter kunne tenke seg å dele erfaringer og kanskje noen tips for stell og aktivisering som er særlig relevant for denne gruppa?

Lucifer · Post by **Lucifer** » 17 Mar 2009, 00:26

Min Lucifer er og kommer alltid til å være alenerotte. Historien om hvorfor kan leses her: viewtopic.php?t=8286&highlight=lucifer

Matmor · Post by **Matmor** » 17 Mar 2009, 00:31

Jeg synes det så bra ut det du har skrevet, og det er en viktig sak du tar opp. Det finnes mange grunner til at noen rotter blir stående alene.

Den eneste alenerotta jeg har/har hatt ble først alenerotte i godt voksen alder. (Du kan lese om han på hjemmesidene mine under Adferdsterapi og rottehistorier, den fjerde historien.) I og med at han var ganske lat, og dessuten har ikke opererbar kreft nå er ikke aktivisering akkurat det jeg driver mest med. Men jeg bærer mye rundt på ham i et rør-formet stoffstykke jeg fester med belte til magen. Som eldre rotte er han ikke så flink til å holde seg fast på skulderen min lenger

I denne "utlagte tarmen" får han del i kroppsvarmen min, og jeg slipper å bruke en hång til å støtte ham når jeg går. Når jeg har en ledig hånd, hviler den sammen med ham inne i stoffrøret.

Denne rotta har utviklet et veldig sterkt behov for å bygge rede i buret. Du snakker også om varmebehovet for alenerotter, og jeg er sikker på at det har noe med saken å gjøre. Det er også en aktivitet han holder på med. Han stapper sovehuset så fullt av avispapir at når jeg løfter det opp, har han et papirhus som holder formen inni. Taket er så tett at jeg ikke kan se ham gjennom det. Å ta fra ham avisstrimlene og gi ham bunnstrø i stedet ville være trist! Noen ganger drar han med seg papir opp i hengekøyene også. Køyene har forrestten tak for at de skal virke lune.

heidiii · Post by **heidiii** » 17 Mar 2009, 13:55

Takk for innspill!

Jeg leste historien om Lucifer for litt siden. Blir helt matt av å tenke på hva folk får seg til å gjøre mot dyr. Ofte jeg kommer over historier hvor enkelte rotter eller hamstere blir karakterisert som monstere, men når de kommer til hjem hvor de blir tatt godt hånd om er de snille som engler - mot mennesker i hvert fall.

Det hørtes lurt ut med den "utlagte" tarmen. Jeg har ikke bodd med noen reirbyggere egentlig, men det fullstappa huset minner meg om hamsteren Ludvig som stappa huset sitt så fullt av dopapir at han til slutt ikke fikk plass selv.

Jonathan minner meg egentlig bittelitt om Alvin. Vi skilte Ulf og Alvin, etter over ett år med samboerskap og stadig mer blodige slåsskamper. Til slutt ville ikke lenger Ulf la Alvin spise. Det var ikke engang slik at Ulf skulle spise først, og at Alvin skulle få restene, han fikk ikke komme nær maten punktum. Da skilte vi dem, og Alvin virka letta. Ulf vil være sammen med andre rotter, men han vet ikke hvordan uten å skade dem, tross i forsøk, så da ble han også alene. Nå vil jeg likevel påstå at han har det godt. Vi er heldige i at jeg er student og er hjemme mesteparten av tiden, så de bytter på å være ute gjennom hele dagen, og kan ligge på fanget mitt eller stelle håret mitt mens jeg leser. Er det mildt nok i været syns Ulf det er kjempegøy å være med på forelesning - han storkoser seg med all oppmerksomheten og bolla vi deler i pausen - og gjennom forelesningen kan jeg høre kosegnissing fra reiseburet.

Buffy · Post by **Buffy** » 17 Mar 2009, 15:09

jeg kjenner ei som har rotta si alene å i et hamsterbur

å jeg har prøvd å forklare henne at det ikke er det beste for dyret!
men neida de på dyrebutikkene vet best...
jeg sendte link til hjemme siden til NTF. men hun har sikkert ikke orket å lest det enda.

Larm · Post by **Larm** » 17 Mar 2009, 16:38

Flott at du opplyser henne om det riktige

. Stå på

Maggie · Post by **Maggie** » 25 Mar 2009, 19:46

Jeg har en hersete rotte... lurer på om det kan hjelpe å kastrere ham før et altfor galt adferdsmønster er etablert? Erfaringen tilsier at når de blir ca et år eller mer, så tar testosteronet helt av på enkelte rotter.

Virker dessuten som om det er menneskelig oppmerksomhet den bøllete føler han har enerett på, enten i form av kos eller godbiter.
Han er også en utpreget hamstrer, og skal ha ALLE godbitene i vinduskarmen. Han kan ta ting ut av munnen på den andre for å legge det på "riktig plass". Den andre rotta på sin side liker at ting befinner seg i matskåla, fordi buret plutselig kan bli stengt. Virker ikke som om rotte nummer en har gjort denne koblinga helt

Jeg er dødsredd for at de skal bli uvenner eller bistre gamle alenerotter.
Hadde et par der den ene ble bøllete. Merkelig nok fortsatte den submissive å være veldig, veldig glad i den bøllete, og når de ble skilt fra hverandre taklet han ikke overgangen. Etter mange helseproblemer og selvsulting måtte vi ta ham med til dyrlegen. Det hadde gått for langt til at han kunne reddes, og han hadde også noen "arvelige defekter".

Den bøllete rotta lever fremdeles i beste velgående og koser seg og herjer der hvor han er. Han måtte omplasseres, og bli alenerotte av hensyn til flere andre som vi hadde i tillegg. Poenget er at han faktisk trives der han er nå :sol: Det virker som om han liker seg best alene og med et gigantisk territorium!

Matmor · Post by **Matmor** » 25 Mar 2009, 20:39

lurer på om det kan hjelpe å kastrere ham før et altfor galt adferdsmønster er etablert

Hvor gammel er han? Og hvor lenge har han herset på den måten? Kastrering har hjulpet på mine herser, også de som var året gamle, men ikke alle har kunnet stå sammen med andre rotter etterpå likevel. Jeg vet ikke om kastrering hjelper mot mataggresjon, for eksempel.

heidiii · Post by **heidiii** » 25 Mar 2009, 20:45

Det er mange som forteller at det hjelper å kastere, men det kan gå begge veier. Jeg mener uansett det er viktig å prøve alt man kan hvis en ser det er en mulighet for at ting kanskje kan gå ille. Hos oss begynte ikke slåssinga/domineringa skikkelig før de var godt over ett år, noe som gjorde andre tiltak ganske vanskelig. Etter en slåsskamp, hvor Alvin fikk en stor flerre over testiklene og vi måtte skille dem i noen dager til såret hadde grodd, satt begge og stura i hvert sitt bur, men så fikk han ganske snart etter nok, siden han som sagt virka letta de vi til slutt skilte dem for godt.

Jeg syns egentlig ikke at det er så merkelig om rotter som blir hersa med fortsatt er glad i bølla, særlig når det er snakk om kun to rotter som kun har hverandre. Det finnes mange eksempler på mishandlede hunder som fortsetter å være hengivne (og ikke bare underdanige) overfor mennesket som mishandler dem. Eller mennesker ift. andre mennesker igjen. Det er en særegen dynamikk når det gjelder slik hersketeknikk/maktbruk i mellommenneskelige nære forhold, og etter mine - langt fra vitenskapelige observasjoner på rottene - tror jeg noe liknende gjelder for dem også.

lille lakris · Post by **lille lakris** » 26 Mar 2009, 21:09

det var en fin artikkel, heidii.
matmor- bra betraktninger.
lucifer- takk for den, godt fortalt.