
Etter en ukes sykdom ble Harry avlivet i dag. På Lørdag for nøyaktig en uke siden våknet jeg til en rotte som hadde vanskelig for å puste. Hele buken beveget seg, han lå ikke normalt når han sov men hang med hodet over kanter i buret. Kanskje pustet han bedre når han lå på den måten. Vi tok han med til Groruddalen dyreklinikken og Heidi Håøya behandlet han med antibiotikasprøyte før vi ble sendt hjem med 10 dagers pencillinkur. Hun trodde som oss at det kunne være en form for luftveisinfeksjon og gutten vår hadde jo rukket å bli over 2 år. Han hadde ingen synlige kuler eller svulster på kroppen iallefall. Vi spurte henne om hun trodde det var smittsomt, noe hun sa at det mest sansynlig ikke var.
Etter en uke med antibiotika ble det ganske klart at det ikke hjalp. Han ble tynnere og tynnere. Ryggraden stakk ut og hoftekammen synes. Det rare var at han fortsatte å spise og drikke selv. Han pustet like anstrengt, nesa var mer blåaktig en lyserød og halen hans mistet alle "skjellen". Den så nesten ut som halen til en babyrotte. (snålt) I går kveld åpnet jeg buret for å snakke litt med han og se om han ville ha medisinen sin, da ble han helt desperat og klartret ut på armen min nesten som i blinde. Jeg satte han på sofaen og han hoppet til stuebordet, noe han aldri har gjort før!!! I en alder av 2 år og syk liksom. Noe stemte helt klart ikke. Han gjentok prosedyren og etter det datt han ned fra sofaen. Han virret rundt som en slagpasient rett og slett. Vel inne igjen i buret fortsatte han. Klatret i taket, prøvde å komme seg ut av buret og var helt "gal". Til slutt roet han seg ned. Vi bestemte oss da for å avlive han i dag.


Heldigvis har vi i uken som har gått fått to nye babyrotter slik at Orvard ikke er alene igjen. De er huskyer med toppøre. Kasper og Grevling. To små søtnoser som både Harry og Orvard tok kjempegodt i mot, selv etter en fryktelig dårlig erfaring med introduksjon av to voksne rotter for en tid tilbake. Det var bare velstand mellom smågutta og gamlingene våre, ingen krangling, bare samsoving og grooming denne uken.
Nå håper jeg bare at vi valgte rett og lot han få slippe selv før vi hadde kjørt pencillinkuren ferdig.
