Dilemma :(

[Christi]

Våknet grytidlig for å se til den ene rotta, Frederikke, som kanskje har livmorsbetennelse - hun har spist litt, men er uttørket, så jeg må gi henne vann med plastsprøyte. Hun klarer ikke å bruke bakbeina, men prøver så godt hun kan å få dratt kroppen bort til druene jeg har lagt frem. Hun spiser i hvertfall, og jeg blir litt optimistisk.
Så hører jeg rare lyder fra gutteburet, og lille Alfi som er vel over 2.5 år, lager rare trompetlyder, og kjemper for å få puste. Jeg prøver å rense snuten hans, det ene neseboret er fyllt med porfyrin. Selv om jeg får fjernet det verste ser jeg at den lille kroppen fortsatt sliter med hvert pust. Han prøver å lage gnisselyder med jekslene når jeg stryker ham over pannen, og han prøver å krype nærmere meg i sofaen. Jeg legger ham på sofaen ved siden av jenta. Nå ligger de to inntil hverandre, han hviler hodet sitt på hennes og holder rundt henne med den lille labben sin. Han puster mindre anstrengt, men ser at han ikke har lenge igjen. Skal jeg skynde meg til dyrlegen, vente på venterommet i x antall timer, og få ham avlivet med en sprøyte, eller la ham sovne inn her hjemme på sofaen?

[rattie19]

Huff! Stakkars små Vel, hvis han ikke ser ut til å ha noen smerter på noen måte, så ville jeg hatt dem begge med meg. Å stresse han med tur til dyrlegen + venting, kan fremskynde/ gi smerter og stress. Det er en trist sak å måtte gå gjennom, håper du får en fin siste tid med Alfi!

[Christi]

Takk. Jeg ordnet meg fri fra jobb og lå med begge inntil meg på sofaen. Alfi begynte faktisk å bli litt bedre, drakk masse solbærsaft fra sprøyte, gnisset tenner og boppet som bare det, selv om pustingen ikke var så veldig bra. Frederikke spiser havregrøt nå og ser ut til å ha blitt bedre etter dagens første dose med antibiotika, men nå krøp nettopp Alfi inn i buret sitt. Han ville være alene

[rattie19]

At han trekker seg unna er ikke noe kjekt :sadpace: Gi han godbiter og solbærsaft og bare gode ting!

[Matmor]

Når det gjelder rotter med pusteproblemer vil jeg sterkt anbefale å få dem avlivet heller enn å la dem dø av seg selv. Det er fryktelig stressende å ikke få puste ordentlig! Noen opplever at rottene blir nærmest maniske og springer rundt før de kollapser. Om det ikke er direkte vondt er det skremmende for rotta. Og har de lungebetennelse har de antagelig også smerter.

Søndag kveld er vel ikke det enkleste tidspunktet for å få en veterinærtime, men hiver han fortsatt etter pusten i morgen ville jeg dratt rett til veterinær.

[Christi]

Ja, avlivning hos veterinæren har vært planlagt helt siden forrige uke, men dilemmaet var om jeg skulle rushe til den eneste søndagsåpne klinikken/vet.-høyskolen i dag eller vente til i morgen. Nå spiser han faktisk, og puster ikke fullt så anstrengt lenger. Jeg aner ikke om det faktisk er lungebetennelse, for han har ikke hatt noen symptomer på det før nå (sjekket lungene for rare lyder i september, ingen problemer da, ingen rare neselyder eller mangel på apetitt før heller).

Han er så gammel og tynn at jeg trodde at pusteproblemene var "dødsrallingen" som kommer rett før man dør, men siden han nettopp slukte en liten skål med havregrøt vil jeg tro at han ikke er heelt klar for å dø ennå...men jeg orker ikke å bekymre meg mer for om han har det vondt eller ikke, i morgen skal han få sovne inn.

[Christi]

Nå har begge fått slippe. De sovnet inn ved siden av hverandre. Nå er vi helt tomme for rotter og snart tomme for tårer.

[rattie19]

Trist avgjørelse Nå er de sammen hvertfall! Hadde et flott liv begge to og fikk alt det gode de kunne få :cheerful: