Rottens helse generelt

[wollf]

e fleste mine har blitt 2 år uten å vært syke, men blitt syke etter fyllt 2

[julius]

Hei dere!
Nei, jeg hører ikke hjemme i BErgen. Flott by, men jeg hører nok ikke til der. Bor i Askim.

Jeg tenker at det er mye god kunnskap i subjektive opplevelser av ting. Jeg setter derfor stor pris på at dere forteller om levealder på DERES rotter. Skjønner at miljøet er lite og antall rotter er lite. Forskning blir det derfor lite av.
Om gjennomsnitts levealder er 18 mnd er det også bra i forhold til hva jeg opplevde en periode for nå ganske mange år siden. Og klart dyr blir eldre om de lever godt. Sånn er det jo også med oss tobeinte.

Jeg ble veldig positivt overrasket over det dere forteller om levealder.

Hva med hanner og aggresjon? En stund måtte svært mange hanner leve livet alene pga aggresjon evt kastreres...Har det blitt noe bedre?

mvh Julie

[wollf]

selv har jeg ikke hatt det problemet. hadde på det meste 11 hanner sammen.
men hører mindre og mindre om det nå enn før

[julius]

Ååå så bra!! :-) Må ha skjedd en del bra. :-)

[Stine]

Inntil for 2 år siden hadde jeg bare dyrebutikkrotter, og de levde nok i gjeonnomsnitt 18 mnd. Den yngste døde av LVI (i 2003) 15 mnd gammel, og de elste ble 24 mnd( i 2004 og 2005) av kreft og hjerneslag. Resten døde 17 mnd gammel (LVI) og 18 mnd (ukjent) men dette er også lenge siden.

De første oppdrettsrottene mine lever enda, straks 26 mnd gamle, men de begynte å få sykdommer begge to rett før de rundet 2 år. Hun ene virker ganske gammel, og har hatt mye galt med seg de siste mnd, men har fortsatt livsgnist og god livskvalitet. Hun har vært gjennom 2 operasjoner, går på vanndrivende og prednisolon , og har vært gjennom mange antibiotika kurer pga litt av vært. Hun hadde neppe overlevd til noen som ikke hadde behandlet henne.
Han andre er akkurat som har var da han var 1 år, og har egentlig ingen alderdoms tegn. Han har dog hatt LVI, og har det litt fortsatt. Har også ei anne oppdrettsfrøken på 20 mnd, hun har kun hatt magesår(bakterierelatert) og ikke vært noe syk utenom dette. Resten av rottene mine har hatt litt små plager med LVI, men de er ellers for unge til at jeg kan si noe om levealder og helse.

Den siste dyrebutikkrotten min døde i juni i år. Han ble 22 mnd gammel. Dødsårsaken var litt usikker, men rapporten viste at han hadde UVI (som han tidligere var blitt behandlet for og vi trodde jan var frisk). De 2 andre dyrebutikkrottene jeg har hatt de siste årene døde av hjertesvikt 16 mnd gammel og han andre også 16 mnd gammel( mistenkt hjertesvikt, ikke obdusert)


Jeg har kun hatt en hanne som hadde aggresjon, det skjedde veldig plutselig når han var 8 mnd gammel. Han hadde garantert drept en annen rotte om han hadde muligheten. En annen noe aggresiv, men ikke like ille som den andre. Han bet hull på broren sin men han kunne være i samme bur som han uten problemer i perioder.

[MissGuardian]

Hitil har jeg bare hatt to som er død..
Yngste ble 1 år og 2-3 mnd tror jeg.. Broren ble 2 år og 2mnd..

[Matmor]

Når det gjelder aggresjon er det vanskelig å si om det var bedre eller verre før. Omplassering av hanner er vanskelig. Det ender veldig ofte opp med alenerotter, avlivning eller i beste fall en vellykket kastrering. I og med at jeg har tatt imot ganske mange bruktrotter, og flere av dem fordi de var vanskelige, blir totalstatistikken min skjev. Men av de 10 hannene jeg har hatt siden de var små, og som er gamle nok til å tas med, er stillingen 1 total nervebunt som måtte avlives for sitt eget beste, 2 kastrert på grunn av aggresjon mot burkamerater, 7 som taklet introduksjoner til både voksne og unger og aldri lagde problemer. Jeg synes ikke 30% med seriøse problemer er god statistikk :trist:

[julius]

Ja, man skal ha stor tålmodighet ved omplassering av hanner. Introduksjoner av nye venner etc. Men slik er det jo med mange andre dyr også. Vi ser jo ofte at hannhunder kan ha vanskeligheter med hverandre f. eks. Men drepe hverandre skal jo ikke hverken hannrotter eller andre hanndyr.
Trist er det jo uansett når det skjer. Men godt likevel om det etter hvert har blitt noe mindre vanlig med hannrottesinne.