kastrering og chip

[wollf]

jeg har merket en stor økning på dette det siste året og lurer på om dette kan ha blitt en trend?
den enkle utvei for uønsket adferd?
før var liksom dette siste utvei, nå snakker alle om dette ved den minste antydning på dominans, hormonendring, osv
unge rotter ned i 6 mnd og opp til 2 år gamme karer blir lagt under kniven eller nåla...
det er jo ikke risikofritt, verken å fjerne balla med kniv eller med hormoner...
hva tenker derre om dette? flere som har lagt merke til det? er bare en tanke som har slått meg, og litt viktig vi får diskutert...
det er ingen enkel utvei å ta vekk balla...
ofte forandrer en god rotte seg plusselig pga endringer i hjemmet, nye medlemmer, mindre utetid, sykdom, hormoner i kroppen, lukt osv....
min mening er at ballefjerning på rotte bør være en siste utvei, etter at man har prøvd alt annet og rotta er så umulig at han ikke vil få et fullvedig liv med baller etter seg...

[Chrizzie]

Jeg har kastrert to gutter, begge var ca året når jeg gjorde det! Mine to angrep både meg og alle de andre rottene, var stressa og hadde det ikke godt! Jeg prøvde og prøvde helt til jeg rett og slett ga opp etter ett års prøving! Begge mine kastrasjoner var vellykket og begge guttene ble vanvittig kosne og rolige kjælegriser etter et par måneder! Det stod mellom avlivning og kastrering, og for min del var kastrasjonen vellykket og uten komplikasjoner med flott utfall, kanskje jeg bare har vært veldig heldig? Jeg vil i hvert fall ikke i fremtiden kastrere før det er siste utvei:)

[wollf]

Det er bra det gikk bra. Men jeg snakker her om hvor mye dette har økt. Jeg sier ikke at man ikke skal kastrere, men det virker som om det har blitt mer vanlig. Særlig blandt oss her på ntf. Jeg dømmer ingen, men ønsker en åpen diskusjon på dette. Litt hva vi tenker om det og kanskje ikke alle kjenner til risiko, også hva kastrering hjelper mot og ikke. Fikk høre av noen en stund tilbake siden at kastrerte hannrotter ble mer kosen. Det er jo ikke sikkert, og absolutt ikke noe man kan regne med. Og er det mer vanlig i norge enn i sverige og danmark?

[Radney]

Jeg har aldri hatt hannrotter så har ingen erfaringer på dette området, men kan årsaken rett og slett være økt agressjon blant hannrotter i Norge/ skandinavia? Det kan ikke utelukkes, men heller ikke bekreftes da det vel ikke har blitt ført statistikk på dette?, men det er vel ikke utenkelig at agressjonen har økt.

[torasrotter]

Jeg tror nok det har noe med at kastrering er blitt så mye tryggere de siste årene. De fleste rotter legges nå på gass, noe som er mye tryggere enn sprøyte. Og hvis man ikke ønsker å gjøre et kirurgisk inngrep, ja så kan man prøve chip.. Jeg har kun chippet en rotte, det har gått bra men jeg kan ikke se noen endringer så langt.. Hos meg er toleransegrensen ganske lav. Hvis rottene biter eller angriper mennesker så avlives de. Selvsagt etter utallige forsøk på å bedre situasjonen, men hvis jeg ikke kan bruke rotta verken som kos fordi den biter meg til blods, eller i avl så der jeg ikke hvordan rotta skal ha en funksjon hos meg. Den hannen jeg chippet har aldri bitt etter mennesker, så han har stort potensiale for å bli en super alenerotte, eller introduseres til jentene mine. Jeg synes det ville vært synd om han ikke skulle fått en sjanse. Men når rotta er aggressiv mot mennesker i tillegg til andre rotter, så ser jeg ikke hvordan den rotta skal kunne få et verdig liv.. En rotte som elsker mennekser men ikke tåler andre rotter, vil kanskje kunne være lykkelig som en alenerotte. Men de få hannene jeg har hatt som har vært sinte på alt og alle, har ikke hatt det mye bra med seg selv. Jeg ville ikke kastrert de, og det gjorde jeg ikke heller..

Jeg er enig i at det er blitt litt for "enkelt" å bare kastrere. Med en gang en rotte viser det minste tegn til dominans eller bråk så skal de kastreres..

(La oss ikke feie under teppet at mange rotte som blir kastrert får mye bedre liv etterpå! Og i noen tilfeller er kastrering et kjempe alternativ!)

[wollf]

chip er ikke uten risiko. det har vært mye spekulasjoner om hypofysesvulser og slikt kan ha en sammenheng med dette.
jeg vet ikke om jeg ville turt å ha en chipet rotte med mine jenter, da jeg aldri ville vist når effekten avtar... musa mi hadde ikke hatt chipen i mer enn et pr mnd og den var nesten borte da vi tok den ut...
man kan ikke forvente at etter 6 mnd på dagen at den skal være i funksjon.
jeg vet at det kan være til hjelp i mange situasjoner, og jeg tror ikke det er mer agresjon nå enn før, heller tvert om, og at dette har kommet mere ut i lyset som et problem enn før. gass er ikke blitt mer vanlig synes jeg. det er enda et fåtall dyrleger som vil bruker gass.
ang chiping så vet anita og motmor og muligens woodgirl mest om dette her på forumet tenker jeg, så tørr ikke uttale meg for mye om bieffekter og slikt der.

men jeg snakker ikke her om de som faktisk er aggresive, jeg snakker om de rottene som har blitt misstolket. noe veldig mange rotter blir.
jeg gjorde det, hadde jeg vist om kastrering og chip da jeg hadde charlie ville jeg gjort det på han uten å nøle. dyrebeskyttelsen i akershus og oslo har det for rutine å chippe elle kastrere hannrotter som kommer inn hos dem, på lik linje som katter.

jeg har ikke sett at det har blitt en trend enda, dårlig formulert av meg, men jeg e redd dette skal bli det. for jeg tror mange vil komme til å bli skuffet over resultatet. man risikerer å få et kjempe resultat, men også å få et værre og en tom lommebok atpåtil. jeg er glad at folk ønsker å gjøre alt for å bedre livet til kjeledyret sitt. men noen ganger så er det som tora sier, og dette er en kjempe tung ting for mange å akseptere. ikke alle har livets rett. det høres brutalt ut å si det slik.

poenget med mitt innlegg e at en uskyldig burkrangel, en kraftig lekekamp, en periode med gutter som vil finne ut hvem som har rett til å bestige rottedamen i alle balletotters drømmer, bør få lov til dette, og ikke miste balla for at han vant kampen om dere skjønner.
en rotte som biter mennesker kan være hormonell og muligens bli bedre ved kastrasjon. noen gange funker det andre ganger ikke. men det hjelper ikke å kastrere dyrebutikkrotta man nettopp hentet for at han er så redd at han bet meg, eller kastrere rotta for at han er usikker da han er utenfor buret.

jeg oppfordrer alle til å lese på matmor sin side om adferd og aggresjon, se rottespråket, lær å tyd den, les om aggresjon og dominans.

[wollf]

Lovverk og etikk
Det er ikke til å komme fra at kastrering er et smertefullt inngrep til tross for narkose og annen medisinering etter inngrepet. Dessuten er det ikke risikofritt å legge en rotte i narkose. Noen våkner aldri igjen. Kastrasjon har også permanent effekt på helse og mental status. Rotter får økt tendens til å legge på seg. Overspisende rotter er utsatt for hjerte- og karsykdom, og for diabetes. De får dårligere hukommelse etter inngrepet. Så hvordan kan det forsvares etisk å legge en rotte under kniven for å fjerne testiklene?
I 2001 avga Rådet for dyreetikk - et uavhengig, rågivende organ oppnevnt av Landbruksdepartementeten - uttalelse om kastrasjon hvor det blant annet stod:

Det er etter Rådets oppfatning ikke riktig å fjerne kroppsdeler på friske, normale dyr bare for at de bedre skal passe inn i en produksjonssammenheng eller som familiedyr. I utgangspunktet bør derfor kastrasjon være forbudt. Det er imidlertid ikke til å komme ifra at vårt dyrehold nødvendigvis må legge visse begrensninger på dyrs normale atferd. Mange voksne husdyr vil aldri få utløp for sin seksualdrift. Et generelt forbud mot kastrasjon fører altså ikke til at dyr flest får følge sitt seksuelle instinkt, men at seksualiteten blir kontrollert på andre måter. Denne kontrollen vil kunne være en kilde til betydelig frustrasjon hos dyret. Noen dyr vil utvilsomt kunne få en friere og kanskje bedre tilværelse som kastrat, for eksempel ved at okser kan slippes på beite. Legger man avgjørende vekt på integritet og hensynet til dyrets naturlige livsutfoldelse, kan dette i en konkret situasjon være argumenter for kastrasjon, i stedet for argumenter mot.

hentet fra matmor sine sider

[torasrotter]

chip er ikke uten risiko. det har vært mye spekulasjoner om hypofysesvulser og slikt kan ha en sammenheng med dette.
jeg vet ikke om jeg ville turt å ha en chipet rotte med mine jenter, da jeg aldri ville vist når effekten avtar... musa mi hadde ikke hatt chipen i mer enn et pr mnd og den var nesten borte da vi tok den ut...
man kan ikke forvente at etter 6 mnd på dagen at den skal være i funksjon.
jeg vet at det kan være til hjelp i mange situasjoner, og jeg tror ikke det er mer agresjon nå enn før, heller tvert om, og at dette har kommet mere ut i lyset som et problem enn før. gass er ikke blitt mer vanlig synes jeg. det er enda et fåtall dyrleger som vil bruker gass.
ang chiping så vet anita og motmor og muligens woodgirl mest om dette her på forumet tenker jeg, så tørr ikke uttale meg for mye om bieffekter og slikt der .

Ja det er jeg enig i. Jeg tenker at hvis chip viser noe effekt på oppførsel hos R2D2 vil han bli kastrert og forsøkt satt inn til jentene. Jeg hadde nok ikke turt å sette han inn når han bare var chipet. Her nede er det iallefall god tilgang på klinikker med gas, jeg vet ikke hvordan det er i resten av landet. Kristiansand har jo endel klinikker til å være så lite. Hvis jeg skal på den klinikken som ligger lengst borte fra meg så må jeg kjøre i 45min, den som ligger nærmest må jeg kjøre i ca 3min. Begge tilbyr gass.

men jeg snakker ikke her om de som faktisk er aggresive, jeg snakker om de rottene som har blitt misstolket. noe veldig mange rotter blir.
jeg gjorde det, hadde jeg vist om kastrering og chip da jeg hadde charlie ville jeg gjort det på han uten å nøle. dyrebeskyttelsen i akershus og oslo har det for rutine å chippe elle kastrere hannrotter som kommer inn hos dem, på lik linje som katter.

jeg har ikke sett at det har blitt en trend enda, dårlig formulert av meg, men jeg e redd dette skal bli det. for jeg tror mange vil komme til å bli skuffet over resultatet. man risikerer å få et kjempe resultat, men også å få et værre og en tom lommebok atpåtil. jeg er glad at folk ønsker å gjøre alt for å bedre livet til kjeledyret sitt. men noen ganger så er det som tora sier, og dette er en kjempe tung ting for mange å akseptere. ikke alle har livets rett. det høres brutalt ut å si det slik.

Vasili som jeg hadde for 2 år siden ble avlivet på grunn av aggresjon. Han var så sinna at han ikke klarte å få i seg mat, han barberte seg hele tiden og sov nesten ikke. Han sto konstant med sprinklene og passe på buret sitt. Hvis man gikk forbi så prøvde han å bite meg gjennom sprinklene. Når han var ute dominerte han hendene mine og bet meg til blods gjentatte ganger. Han jaget hendene og føttene mine uansett hva jeg gjorde, og han bet Percy så hardt at han måtte sy. For meg hadde ikke denne rotta det noe godt i det hele tatt!

poenget med mitt innlegg e at en uskyldig burkrangel, en kraftig lekekamp, en periode med gutter som vil finne ut hvem som har rett til å bestige rottedamen i alle balletotters drømmer, bør få lov til dette, og ikke miste balla for at han vant kampen om dere skjønner.
en rotte som biter mennesker kan være hormonell og muligens bli bedre ved kastrasjon. noen gange funker det andre ganger ikke. men det hjelper ikke å kastrere dyrebutikkrotta man nettopp hentet for at han er så redd at han bet meg, eller kastrere rotta for at han er usikker da han er utenfor buret.

jeg oppfordrer alle til å lese på matmor sin side om adferd og aggresjon, se rottespråket, lær å tyd den, les om aggresjon og dominans.

[wollf]

http://matmor.info/
adfed og aggresjon og så kastrering

LES

[Matmor]

Jeg tror ikke det er mange som kastrerer i hytt og vær. Inngrepet koster fortsatt ganske mange kroner, så jeg ser ikke for meg at det skulle bli populært å hverken chippe, bruke Tardak eller skjære ballene av rotter bare på grunn av bagateller. Faktisk tror jeg det kan være et større problem at folk ikke kastrerer eller skiller rottene sine i tide.
Men: Hvis man er fersk som rotteeier er man kanskje ikke den beste til å vurdere om rottenes adferd er normal eller ikke, og hvor alvorlig en konflikt er. Selv erfarne rotteeiere har av og til store problemer med å finne ut hvilke rotte i en gruppe det er som skaper problemer - meg selv inkludert. Derfor vil det nok skje at rotter kastreres feilaktig i beste mening. At flere rotter overlever kastrering nå enn før vil nok først og fremst gå ut over denne gruppen: antatte problemrotter som før enten ville ha blitt alenerotter eller avlivet. Da er spørsmålet om det er "bedre" at rotta blir kastrert, eller at den blir alenerotte på feil grunnlag. For vi er vel enige om at det er bedre at den blir kastrert enn at den blir avlivet på feil grunnlag.

Før man kastrerer synes jeg derfor det er rimelig om man stiller seg selv noen enkle spørsmål (det er ikke sikkert svaret er enkelt!)
1) Er det riktig rotte jeg ønsker å kastrere? Søk hjelp til vurdering hvis du er usikker.

2) Er denne rotta fornøyd med å være alenerotte? For i så tilfelle kan det hende den skal få lov til å være det, i alle fall i en periode til hormonene legger seg.
Hvis man svarer "ja" på 2) må man vurdere om man har mulighet til å la rotta stå alene eller om den kan omplasseres. Det er ikke alle som har plass til eller kapasitet til å ha to forskjellige rottegrupper over tid, eller råd til å skaffe en tredje rotte hvis de bare hadde to fra før. Og det er ikke alltid lett å finne hjem til en rotte med adferdsproblemer. Man må nok da regne med å enten få rotta i retur eller betale for kastrering i nytt hjem. Dessuten risikerer man å forverre situasjonen for rotta ved å flytte på den.
Hvis svaret på 2) er "nei" synes jeg at kastrering er helt forsvarlig. Det handler om livskvalitet. Noen rotter takler slett ikke å gå alene med hormonene sine.

2) Er denne rotta farlig for mennesker med ballene på?
Aleneboeren som ikke har unger på besøk vil selvsagt ha en helt annen vurdering av 2) enn småbarnsforeldre som er rotteeiere, og det må de ha lov til.