jeg er så usikker

Mac dyregod · Post by **Mac dyregod** » 09 Dec 2005, 16:30

sitter her med jentene min og vet ikke når det skal være nok...
de er kjempe tett og hun ene har til tider noe strev med å puste...
ser hun puster tungt. søsteren hennes er ikke så ille, men begge surkler masse og hun som er verst liker best å sove...
de spiser og er fremme med nesen bare de hører godte boksen...

Men nå er jeg så usikker, vil ikke hale ut tiden til de får det vondt. Merker de begynner som smått å bli tynnere, men ikke noe alvorlig. de er fortsatt "normal" kanskje litt rund rundt magen.
de er så rolig og ligger her og ser på meg. de merker nok at matmor strever med en vanskelig besluttning....
De har vært tett siden i sommer (juni ca) og de har vært flere ganger til vet og på medisiner. for 2 mnd siden sa vet at dette var noe de hadde pådratt seg kronisk og at vi bare fikk la livet gå sin gang...

de har laken i bunnen av buret og alle støv kilder er fjernet.

Noen som kan si meg hva de tror er det beste???

Hjertet mitt sier la dem gå, før de lider, mens andre deler av meg sier la dem leve...

Vil forresten la dem gå sammen, siden de er syk begge to og svært knyttet av hverandre....

Maria · Post by **Maria** » 09 Dec 2005, 16:47

La dem slippe. Jeg ser ofte at de som har hatt en del rotter gir samme råd; avslutt heller litt før enn å vente for lenge. Jeg tror vi er mange som har noen dårlige erfaringer der vi i ettertid har sett at vi trakk ut tiden for lenge, for vår egen skyld selvfølgelig. Det er kjempevondt.
Og når hjertet ditt sier at de skal slippe og du har gått og vurdert situasjonen en stund, da syns jeg bare du skal bestille time og gå ut og kjøpe yndligssnopet deres og gjøre de siste dagene så bra som du kan.

Mac dyregod · Post by **Mac dyregod** » 09 Dec 2005, 17:16

Maria wrote:La dem slippe. Jeg ser ofte at de som har hatt en del rotter gir samme råd; avslutt heller litt før enn å vente for lenge. Jeg tror vi er mange som har noen dårlige erfaringer der vi i ettertid har sett at vi trakk ut tiden for lenge, for vår egen skyld selvfølgelig. Det er kjempevondt.
Og når hjertet ditt sier at de skal slippe og du har gått og vurdert situasjonen en stund, da syns jeg bare du skal bestille time og gå ut og kjøpe yndligssnopet deres og gjøre de siste dagene så bra som du kan.

jeg har kjøpt julekalender og masse godt til dem, men jeg er så opp og ned på hva jeg skal gjøre fordi de blir bedre, så verre, av og til helt bra, så dårlig.... uff, jeg har hatt rotter før, som jeg har ventet for lenge med og det er vondt....
men samtidig, hvodan avgjøre at rotten har det vondt.. hva ser du etter

anita · Post by **anita** » 09 Dec 2005, 22:02

viewtopic.php?t=1282&postdays=0&postorder=asc&start=0
Anita

Julie Erlandsen · Post by **Julie Erlandsen** » 10 Dec 2005, 00:12

Nei, dette synes jeg dessverre ikke du skal lure på......
mvh Julie

Mac dyregod · Post by **Mac dyregod** » 10 Dec 2005, 02:23

det dere kort og godt sier er; avliv dem nå når de har det fint, enn å vente til de virkelig blir syk...
De har gått en god stun nå av og på og jeg bestemmer meg og ombestemmer meg...
Jeg er redd for å avlive dem mens de er "frisk". Jeg er helt imot å ta liv av dyr med mindre de har det vondt, men samtidig vil jeg ikke at "babyene" mine skal ha det vondt

Mac dyregod · Post by **Mac dyregod** » 10 Dec 2005, 02:36

Anita: du vet virkelig hvordan du skal få sagt tingene og den taxi turen kl 04 om morgenen er min frykt nå. Det å finne jentene mine med store smerter, dødene i buret. En chinz jeg skulle prøve å redde (som jeg fant syk i en dyrebutikk) pådro seg lunge betennelse. Og han døde brått og veldig vondt. Jeg fikk ikke tid til å tenke før han var død. Håper jeg aldri opplever det igjen...
Jeg er så glad i rottene mine. Tar jeg dem ut susser de meg og koooser masse... I dat siste mer enn før. Nesten som takk for livet, men nå må vi dra...
Klisje, jada... Men første rotten jeg måtte avlve satt på skulderen min på dyrehospitalet. Jeg sa; farvel snippen min, du må vite jeg er glad i deg og lar deg gå fordi jeg elsker deg... Da tårene begynte å trille gav han meg en kjempe suss på kinnet før han bare la seg rolig i armene mine, som han visste at omlitt var det vonde over... Så fikk han overdosen og hjertet sluttet å slå når han lå i mine hender...
Det var grusomt, men likevel var det så riktig...
Snipp, snapp og mitzy venter nok på jentene mine...
Broren hans snapp satt og i armene mine på hospitalet, han hadde LVI og var skrøpelig og gammel. Han pusset genseren min som rotter gjør seg imellom når jeg tok farvel med han... Jeg gråt og han koste... Jeg blir så knust nåe jeg mister rottene mine at nå orker jeg ikke mer..
Når bonnie og bitten tar farvel, vil jeg bare ha minnene med mine rotter.
Håper jeg klarer å ta farvel, før det blir for sent...

anita · Post by **anita** » 10 Dec 2005, 13:05

Mac - du er i tvil og engstelig. Det er ikke bra fordi det sliter på folk og dyr. For å komme på høyde med situasjonen kan det prøves en øvelse som heter kuvending. Uten å vite noe om hvor gamle de er eller hva slags medisiner de har gått på før - se "julebrygget" i denne tråden her:
http://tamrotter.com/forum/viewtopic.php?t=3120 Denne kombinasjonen er antageligvis ny for dere alle, inkl veterinæren. Skriv ut innlegget og presenter det for veterinæren din - kan kontakte Håøya selv hvis han er skeptisk; Groruddalen Dyreklinikk / tlf 22788484 mandag ettermiddag eller torsdag formiddag.
Denne kuren fikser ikke problemet for godt. Men hvis du er heldig kan den gi en akseptabelt god periode en stund = tid til å komme på høyde med situasjonen. Vibramycin har dere sikkert brukt før, men Imacillinen er antagelig ny for dere - den virker ikke bestandig så raskt, men tilgjengjeld holder man på i gjerne fire uker i strekk. Det er verdt et forsøk selv om det ikke endrer utgangen på et inngrodd sykdomsforløp. Men du får visshet om at alt er prøvd, og det kan gi deg tid til å sette grenser. Du kan risikere at det virker bedre på den med minst symptomer - kan gi en ny problemstilling; kan du trøste og underholde henne etter at hun blir alene? Men kanskje det å ta begge på en gang ikke er det rette for deg, hvis du kan slippe? Det er fryktelig å være helt bakpå hælen og føle seg maktesløs. Men ved å gå inn i en aktiv fase igjen - kanskje gjøre avtale med veterinæren om at hvis kuren ikke virker i det hele tatt, så er konsekvensen at dere setter strek - gi deg en ramme som er betryggende? Jeg har fått slike rammer i tilfeller hvor situasjonen har vært alvorlig, og jeg har hatt vanskelig for å gi slipp. Det har vært en støtte, selv om jeg har likt det dårlig der og da. Tenk på det til over helgen, men ikke lenger. Gjør venting til en aktiv handling - ikke passiv; det kan faktisk gi deg bedre ro. Det er vanskelig med kroniske sykdomsforløp - alle vet det. Men det er viktig at dere kommer ut av den klemma dere sitter i nå. Om du vil bruke den omveien jeg har skissert her, så er det ikke uakseptabelt. Men den bør helst føre til noe; enten en situasjon som er til å leve med, eller konkret avgjørelse om at det er den ikke - ihverfall for hun som er dårligst. Det er kanskje ikke allverdens av råd, men det er det lengste halmståret jeg kan gi deg. Men vær våken; det brekker lett.
Anita

Mac dyregod · Post by **Mac dyregod** » 10 Dec 2005, 18:48

Tusen takk anita.

Jeg vet hva jeg må gjøre, og kurene virker ikke, dyrlegen har gitt opp, og rottene blir ikke frisk. Jeg vet jeg bare angrer om jeg drøyer det for lenge, så alternativet er nok å la de gå. Neste uke må det gjøres, så resten av tiden skal vi kose oss masse

Mac dyregod · Post by **Mac dyregod** » 10 Dec 2005, 22:07

rottene er 2,5 år forresten

anita · Post by **anita** » 11 Dec 2005, 02:48

Hva??? Ja, da er du jo egentlig kjempeheldig, da - som ha fått ha dem så lenge.

Litt hyggelig det, ihvertfall.

Anita

Mac dyregod · Post by **Mac dyregod** » 12 Dec 2005, 23:15

Var jeg hos dyrlegen med Bonnie og Bitten.
En tung dag...
Jentene mine som alltid har synes dyrlege besøk er helt ok og som har klatret opp og ned på vetrinæren ville alldeles ikke ut av buret idag.
De både tisset og bæsjet på bordet og de forsto nok at noe var på ferde...

Dyrlegen lyttet på dem og kom med den dårlige nyheten, at nå var det satt seg i lungene. Ikke alvorlig på den måten at de led, men den tiden kunne fort komme. I enighet med dyrlegen valgte vi å la dem få gå til hvile.
Jeg var inne med dem når de fikk sove middel/avslappende, så gikk jeg fra dyrlegen.
Det gjør fryktelig vondt, men like vel føler jeg det var det eneste rette jeg kunne gjort for de to små gull jentene mine...

De er nå på de evige ostemarker og er endelig fri for sykdom. En vakker dag skal jeg få dem igjen...

Gleder meg til å få være med dem igjen, en dag, langt inn i fremtiden.

Hvil i fred Bonnie og Bitten, dere er to fantastiske jenter som har beriket livet mitt mer enn dere aner. Sara savner dere nok og!!!!

Håper jeg gjorde det som var best for mine små.

Mac dyregod

§ RatGirl § · Post by **§ RatGirl §** » 12 Dec 2005, 23:24

Jeg føler med deg Mac dyregod. Bonnie og Bitten har levd et langt og sikkert veldig fint liv hos deg, det tviler jeg ikke på. Trøsteklemmer fra alle her hjemme

Maria · Post by **Maria** » 12 Dec 2005, 23:42

Det var leit å høre. Men hvis det finnes noe "riktig tidspunkt" å la rottene slippe på, så må det vel være når du får bekreftet alvorlig sykdom, men de enda ikke lider. Føler med deg i dag.

Mac dyregod · Post by **Mac dyregod** » 13 Dec 2005, 00:36

tusen takk....

Savner lydene, kosen og alt ved dem... fant en sjokolade bit som de stjal igår, med de ørsmå tann merkene i...
Det er så tomt... De var veldig snill og stolte på alle... De elsket å løpe ute, klatre på meg... Om sommeren kjørte vi tur og kjøpte is. Nå jeg var på fjelltur tok jeg alltid med kvister til dem... Jeg har en julekalender for gnagere her, som de ikke kom lengre enn til nr 12...

Jeg har så vondt i hjertet... Det er absolutt et tomrom i hjertet mitt....

Håper de har det godt nå, de små englene mine.....

NTFs diskusjonsforum