LVI; medisin for alltid?
Moderator: Moderatorer
LVI; medisin for alltid?
Dene ene rotta mi hadde daglige panikkanfall hvor hun ukontrollert løp rundt i 5-10sek. Jeg dro til dyrlegen og vi kom fram til at det mest sannsynlig var mycoplasma og startet behandling mot det. Baytril 1 gang daglig, prednisolon 1 gang daglig og Imacillin mikstur 2 ganger daglig. Det virker som dette har hjulpet. Jeg har ikke sett henne ha anfall etter vi begynte behandlingen, men det er klart jeg kan jo ikke følge med på henne heletiden heller. Jeg har veldig lite peiling på LVI og behandling og alt det der og det jeg lurer på nå er om hun kan komme til å få anfall igjen når behandlingen er ferdig? Siden myco er sånn som man ikke blir helt kvitt? Er det meningen jeg skal fortsette å gi hun medisin for alltid?
Cava, Tilde, Hunter S & Dr Gonzo
Interessant å høre at det endelig er veterinærer som ser nytten av å bruke kortikosteroider (som prednisolon) sammen med antibiotika ved LVI! Hvilken dyrlege brukte du? Jeg er kjempeinteressert i å høre alle mulige detaljer om både sykdomsforløpet hennes, og eventuell fremgang ved medisineringen.
En kur mot alvorlig LVI bør aldri gis i mindre enn 14 dager, og avhengig av hvor raskt du ser resulatetr, og hvor kraftig infeksjonen så ut til å være ved behandlingsstart, er det ofte nødvendig med behandling opp til 30 dager. Jeg er ikke spesielt glad i tanken på å medisinere en rotte hele livet hvis det kan unngås, så selv om sjansene for tilbakefall er tilstede, så er det absolutt gode sjanser for at det ikke kommer tilbakefall, eller at det tar lang tid før symptomer igjen melder seg. Det er derfor viktig når du avslutter kuren at du følger veldig nøye med på alle tegn til forandring i tilstanden, slik at du raskt kan starte opp igjen med medisinering dersom det skulle være nødvendig.
En kur mot alvorlig LVI bør aldri gis i mindre enn 14 dager, og avhengig av hvor raskt du ser resulatetr, og hvor kraftig infeksjonen så ut til å være ved behandlingsstart, er det ofte nødvendig med behandling opp til 30 dager. Jeg er ikke spesielt glad i tanken på å medisinere en rotte hele livet hvis det kan unngås, så selv om sjansene for tilbakefall er tilstede, så er det absolutt gode sjanser for at det ikke kommer tilbakefall, eller at det tar lang tid før symptomer igjen melder seg. Det er derfor viktig når du avslutter kuren at du følger veldig nøye med på alle tegn til forandring i tilstanden, slik at du raskt kan starte opp igjen med medisinering dersom det skulle være nødvendig.
Vetrinæren jeg bruker er Paula B. Gunnarson ved A1. Det er nå 15 dager siden behandlingen startet. Tilde har sluttet å få anfall og lagt på seg 40g. Hun har gått fra 160g da behandlingen startet til 200g som hun har ligget stabilt på den siste uka. Nøyaktig når hun gikk opp til 200 vet jeg ikke ettersom jeg begynte å veie henne da (altså for en uke siden. Synd, men sant.) Hun er 3 og 1/2 mnd gammel.
Jeg har har fått et helt nytt syn på rottenes måte å være syke på. Hun er en Mester på å skjule at hun er syk. Stort sett virker hun helt grei, men om natten nyser/hoster hun, ofte flere mintutter i strekk, ganske lavt og jevnt som en klokke. Da hun hadde anfallene kunne man ikke høre noe på pusten hennes, det var bare et par anledninger at jeg hørte "noe rart". Jeg synes derfor det er veldig vanskelig å mene noe om hun har blitt bedre eller dårligere. Panikkanfall betyr at luftveiene tetter seg. Hva betyr jevn hoste? At det har festet seg??? (kan man i det hele tatt bruke utrykket "festet seg"?) Jeg merker jeg kan For Lite om dette og jo mer jeg forsøker å finne ut jo mer forvirret blir jeg. LVI er virkelig en mystisk sykdom (hvertfall er den det for meg, nå). Jeg har sett i noen andre tråder at dere, Heidi og Anita, har sendt blodprøver for å stadfeste hvilken type myco rottene deres har. Kan dette være noe for mitt tilfelle? Om ikke det får direkte konsekvenser for behandlingen kan det kanskje være noe for Saken? Jeg er også åpen for å ta en tur til Heidi Håøya dersom dere mener det kan ha noe for seg. Ikke at "min" dyrlege ikke er bra nok (hun er Super) men det kan være fint med en second opinion. Om ikke annet så for at Håøya får sett et tilfelle.
Anything worth doing is worth doing right.
Jeg har har fått et helt nytt syn på rottenes måte å være syke på. Hun er en Mester på å skjule at hun er syk. Stort sett virker hun helt grei, men om natten nyser/hoster hun, ofte flere mintutter i strekk, ganske lavt og jevnt som en klokke. Da hun hadde anfallene kunne man ikke høre noe på pusten hennes, det var bare et par anledninger at jeg hørte "noe rart". Jeg synes derfor det er veldig vanskelig å mene noe om hun har blitt bedre eller dårligere. Panikkanfall betyr at luftveiene tetter seg. Hva betyr jevn hoste? At det har festet seg??? (kan man i det hele tatt bruke utrykket "festet seg"?) Jeg merker jeg kan For Lite om dette og jo mer jeg forsøker å finne ut jo mer forvirret blir jeg. LVI er virkelig en mystisk sykdom (hvertfall er den det for meg, nå). Jeg har sett i noen andre tråder at dere, Heidi og Anita, har sendt blodprøver for å stadfeste hvilken type myco rottene deres har. Kan dette være noe for mitt tilfelle? Om ikke det får direkte konsekvenser for behandlingen kan det kanskje være noe for Saken? Jeg er også åpen for å ta en tur til Heidi Håøya dersom dere mener det kan ha noe for seg. Ikke at "min" dyrlege ikke er bra nok (hun er Super) men det kan være fint med en second opinion. Om ikke annet så for at Håøya får sett et tilfelle.
Anything worth doing is worth doing right.
Cava, Tilde, Hunter S & Dr Gonzo
Hvilken type mycoplasma rottene lider av er ikke det viktigste å sjekke, fordi det i 99% av tilfellene er Mycoplasma pulmonis dersom det er en mycoplasmainfeksjon. Det vi derimot finner ut er om det er andre patogener med i spillet, f.eks. CAR-bacillus, Pasteurella pneumotropica, eller forskjellige virus. Vi tester for spesifikke substanser, så du må ha en viss tanke om hva du vil teste for på forhånd, det er ikke sånn at vi bare sender inn en prøve og sier "finn ut hva den inneholder". Noe av poenget med testingen er å se om mengden av antistoffer forandrer seg ved medisinering, så vi tester på de samme substansene før og etter.