Huff, ja, dette er ikke noe morsomt. Jeg håper bare at Strinda er villige til å operere. Roger forsikrer meg om at de kommer til å operere hvis vi ønsker det, og det tror jeg også. Jeg tviler ikke på deres kompetanse; vi har så gode erfaringer med dem at det ikke er noe emne. Jeg håper bare at det ikke er mer komplisert enn at det kan "ordnes". Dyrlegen antydet at svulsten muligens kunne fjernes via skjeden, dersom den ikke var for stor. I så fall vil Lyn slippe unna med et snitt i kjønnsåpningen. Jeg har iallefall fått vite nylig at hysterektomi på kvinner nå gjøres ved at livmoren fjernes via "derduvet", istedet for at man gjennomgår full bukkirurgi (en del sykdom i menneskefamilien min for tiden også). Det gjør inngrepet mye enklere og rekonvalesensen blir kortere og enklere hos mennesker, så en slik løsning vil kanskje være mulig for Lyn også? Uansett, det er nå eller aldri; uten operasjon har hun ikke en sjanse og Strinda er den eneste klinikken i Trondheim hvor jeg ønsker å få våre rotter utsatt for et så stort inngrep.
Det er en god nyhet oppi det hele: Blødningene ser ut til å ha stoppet helt for en periode. Buret ble rengjort for 3 1/2 time siden og jeg kan ikke se noen spor etter blod der. Det er iallefall godt; da får hun en bedre oppladning til inngrepet enn om hun hadde måttet tåle stort blodtap på forhånd.

Hold deg frisk og rask til i morgen, Lynis!
(En digresjon: Nå har vi gått i 7 måneder og ventet på at Toffa skal vise svakhetstegn. Vi har trodd at hun ville måtte avlives i løpet av første halvår av 2006, men hva har skjedd? Jo; Rim har hatt kreft, Tommeliten har hatt kreft og blitt avlivet, Spinus har blitt avlivet p.g.a. akutte pusteproblemer som kanskje skyldtes nyresvikt og nå har altså Lyn fått kreft. Toffamor på 2 år og 3 måneder ligger som gjedda i sivet og knirker i avishaugen i bunnen av buret. En kan nesten begynne å lure på om hun har tenkt å overleve dem alle.

)