Fantastisk utvikling i løpet av natten:
Den ekle, stinkende, grønne "gugga" er borte; nå er det bare noen få slingser med rester av den og litt blod i såret. Desinfiseringsregimet har fungert så langt, og det bare etter en dag med antibiotika.

I går kveld var jeg veldig i tvil om vi hadde foretatt det rette valget; vi fikk nemlig sprøsmål om vi ville gå videre med behandling eller avlive. Roger var tøffest og kjappest da han svarte resolutt "Behandling!", mens jeg faktisk må innrømme at jeg var klar for å la henne slippe.
Jeg ante at noe var på gang allerede i morges da jeg sjekket buret hennes; jeg kjente nemlig ingen tegn til den umiskjennelige grusomme lukten av betennelse. Den lå som en eim over buret i går, men i dag var den borte. Akkurat nå er jeg optimist igjen.