Men; såret har blitt mye mindre enn det var, det merker jeg godt på hvor mye mindre jeg må klippe plasteret nå. Sårkantene lå klistret sammen da jeg skulle rense såret i morges, jeg trodde et øyeblikk at det hadde grodd. Har hatt på litt sårsalve for å tørke ut evt. væske som er der og kan forårsake infeksjon. Når jeg sier såret, så mener jeg nå det at sårkantene (pelskantene) ikke har grodd sammen. Jeg har ikke innsyn langt inn i kroppen hennes, altså; det eneste jeg ser, er lyserosa vev som dekker det som engang var et sår. Bra eller dårlig? Jeg vet ikke. Har snakket med Heidi og fått opplyst at slike operasjoner sjelden går bra fordi det er vanskelig å få såret til å gro. Jeg tror
kanskje (uten å rette noen pekefinger; dette er vanskelige greier!) at vi i ettertid kan si at dersom Lyn hadde fått antibiotika rett etter operasjonen, ville såret
muligens ha grodd raskere. Vi hadde
kanskje sluppet unna den stygge betennelsen som satte oss en uke tilbake. Vi har ikke lyst til å gi opp nå; hun har kommet så langt på vei til å bli frisk uten å vise tegn til ubehag at vi så gjerne vil at hun skal få en real sjanse til å gå hele veien. Vær så snill, Lyn; gjør ditt aller, aller beste! Vi har renset sår, plastret, skiftet på og desinfisert bur så lenge for å gjøre alt vi kan at nå er det ingen vei tilbake. Faren for infeksjon øker jo lenger tid det tar før dåret gror, men samtidig virker hun helt uberørt av det som har skjedd. Er det riktig å avlive en rotte som tilsynelatende er i god form og ser ut til å kunne takle videre behandling? Det er et fryktelig dilemma.
