http://www.hamsterforening.no/
Oppfølgning loves på sidene deres når de får råd fra veterinært hold angående smitterisikoen. Les artikkelen: den er selvsagt på norsk, og dessuten lett forståelig.
Tyzzers sykdom er smittsom mellom forskjellige gnagere og en del andre dyr. Vanligvis smitter den bedre mellom de nærmeste slektningene, dvs. mus-rotter er mer sannsynlig enn hamster-rotter, men det er en mulighet for smitte til rotte fra hamster.
Sykdommen rammer spesiellt unger og svekkede rotter. Hovedsymptomene for rotter i denne gruppen er diarré og uttørring, men også stå-pels og porfyrin og sammenkrøpet stilling. Dødeligheten blant svekkede dyr er høy. Voksne, friske dyr blir normalt ikke så hardt rammet, og det er ikke sikkert at de får symptomer selv om de blir smittefarlige.
Hovedproblemet med Tyzzers sykdom er hvor lang tid det tar å få den ut av huset hvis man først har fått den inn. Selv om dyrene som ikke dør innen kort tid blir friske igjen, kan de smittes på nytt av sin egen infeksjon. Det er fordi bakteriene danner sporer som overlever i minst et år i vanlig romtemperatur. De blir heller ikke ødelagt av alle vanlige desinfeksjonsmidler. Tiltakene som skal til for å bli kvitt sykdommen er såpass omfattende at det kan være lettere å la rottene dø ut naturlig og ha et års rottepause enn å få bukt med bakterien ved vask og desinfeksjon.
Når det er sannsynlig at Tyzzers sykdom er på ferde bør man tenke på å sette innkjøpte dyr i karantene. Og selv om det kan være fristende å redde en alt for liten, pjuskete unge fra en butikk kan det altså ha store konsekvenser både for rottene dine og kanskje også for en del andre dyr du måtte ha. Mus eller hamstere er de gjerne enda mer utsatt for å dø av sykdommen enn rottene.
Ellers: et fint stykke arbeide fra Hamsterforeningen
