Må avlive Rasmus i morgen :-(

[monlan]

I morgen må jeg ta den tunge turen til veterinæren for å avlive Rasmus. Antibiotikakuren med to ulike tabletter har ikke virket. Han har fortsatt headtilt og grå stær. Da han begynte på den nye kuren så sluttet han å tilte hodet når han satt eller lå i ro men tiltet når han var i bevegelse. Øyet har jeg holdt i sjakk med øyedråper. han har spist godt hele tiden og ikke hatt strittepels eller lagt med smale øyne. Men han har vært vesentlig mindre aktiv enn før. Har drukket godt og har hatt fin avføring.
Men nå i kveld har han blitt tydelig verre og jeg har sett noe som jeg har lest hos matmor at kan bety smerter så nå er jeg ikke i tvil om at det rette er å avlive. Bartene hans på ene siden står framover når han ligger. På den andre siden er de som vanlig. Han ligger også mer sammenkrøpet og snur seg vekk fra meg når jeg prøver å klappe han. han smalner også øynene og viser tydelig at han ikke liker det. Han har fått smertestillende i en uke sammen med kuren. Men det er jo grenser for hva de virker mot. Han har trolig hjernesvulst og da er det nok bare morfin som hjelper. Veterinæren sa han skulle stå på kuren i 3 uker men vurdere underveis. Siden han sluttet å tilte hodet når han satt i ro så tolket jeg det som et positivt tegn, og det var et godt tegn at han hadde stor utbytte av øyedråpene. Det var heller ikke noe stress å få i han medisiner. Vi fant ut av det etter et par dager. Øyedråpene var ikke så kjekke, men han godtok det og lå i ro til det var over. Så fikk han masse godbiter etterpå. Loffen har vært helt super med han. Før han ble syk så herjet han med han støtt. Men de siste ukene har han stort sett ville vaske han og knuffe litt.

Håper vi får komme tidlig i morgen.

Men kan jeg få innspill om noe? Bør jeg ta med Loffen? Jeg er ikke i tvil om at det er best for Rasmus. Å ha broren med seg. Tryggheten i broren. Men hvordan vil det bli for Loffen...? Som skal leve videre alene. Begge guttene missliker alt som har med veterinæren å gjøre, både reiseburet og bilturen og alt som skjer hos veterinæren. Jeg kan enten la Loffen få snuse på Rasmus etter han er sovnet eller jeg kan la det være. Jeg kommer til å være ganske så uttafor Og Loffen vil liksom komme i andre rekke. For uansett hvordan jeg gjør det så må Loffen kjøres hjem alene og komme til tomt bur. Buhuu så grusomt!!
Stakkars lille gutten min. Og stakkars store gutten min. Jeg er sikker på at det er best for Loffen å ikke gå gjennom stresset med veterinærturen for så å bli alene. Best for han å være hjemme. han vil jo savne Rasmus veldig uansett, men slipper stresset rundt det. men da er det så synd på Rasmus som må ta den siste turen alene uten tryggheten med broren. Hva skal jeg gjøre??

[Eru]

Så utrolig trist :redd: :trist2:
Masse varme klemmer til deg og Loffen, og ikke minst Rasmus! :redd:

[monlan]

Tusen takk Eru. Gruer meg noe voldsomt. Må på jobb etterpå og jeg kommer til å gå rundt å tute hele dagen

[Eru]

Det skjønner jeg veldig godt! Du får kose masse med Loffen når du kommer hjem og prøve å tenke på at Rasmus ikke har det vondt lenger, selv om det nok er veldig vanskelig :redd:

[Siv M]

å nei så trist :kjempetrist: å jeg vet så altfor godt hvordan du har det å føler det, men det er det beste for Rasmus nå tror jeg. Om du skal ta med loffen eller ikke så synes jeg du skal gjøre det du føler er best både for deg å guttene.

[Crazyratlady]

Huff så trist at det skulle ende sånn :kjempetrist:

[Anniken.HH]

huff, så kjedelig, det er vondt å miste de små
Du kan jo prøve å ha Rasmus ute av buret på turen?
Hvis noen andre kjører kan du ha ham i fanget?

Når det kommer til Loffen burde du la ham ''hilse på'' broren etter at han er død.
Jeg mistet nylig en av guttene mine, men lot ikke brødrene si hadet, noe som har følt til en voldsom sorgreaksjon her i buret
Jeg tror det blir enda vanskeligere for Loffen om han ikke vet hva som har skjedd

[monlan]

Takk for tilbakemeldinger.
Jeg er dessverre alene i ettermiddag. Har time kl 15.00. Skulle gjerne hatt han inne i genseren når jeg kjører, men tror ikke han vil roe seg ned der. Men jeg skal prøve.
Takk for rådet om å la Loffen få "hilse på" han etter at han er død. Det er jo det som er naturlig i en flokk. Den syke rotta trekker seg litt unna de andre og sitter å sturer til den dør. Og så finner flokken han død. Jeg aner ikke hva det er naturlig for de andre rottene å gjøre da. Om de sørger, om det skyver han vekk fra bolet... Men uansett er rotter et flokkdyr og gjensidig avhengige av hverandre og døden er en naturlig ting. Og det er nok feil av meg å la Rasmus bli igjen hos veterinæren.
Så da gjør jeg det slik: Tar med buret i bilen, men prøver først å ha Rasmus inne i genseren. Lar Loffen bli hjemme å sove. Når Rasmus er død så tar jeg han med hjem og lar Loffen få "ta avskjed".
Takk for gode råd.

[Siv M]

Jeg hadde med My ned sammen med smurfine, når jeg måtte la smurfine få slippe, det gikk fint, My luktet på henne ett par ganger etter første sove sprøyten å så gikk hun selv inn i reise buret igjen å ble der. Dette er bare så trist, veldig mange som har måtte si farvel med sine kjære totter nå i det siste

[monlan]

Ja, Siv. Syns det har blitt mange i det siste.
Jeg husker at du tok med My når Smurfine skulle til veterinæren for siste gang. Og jeg syns det var så fint at hun ble med. At Smurfine hadde tryggheten i selskap med en fra flokken. Men My hadde de to små hjemme og ville komme tilbake til flokken igjen. Mens Loffen mister liksom hele flokken sin og kommer tilbake til tomt bur. :grine: Så syns rådet til Annikken var bra. Bare at jeg tar med Rasmus hjem etterpå og lar Loffen bruke den tida han vil til å ta farvel. Det blir nok mest naturlig. Det som er mest unaturlig her er jo at flokken min er for liten :trist2: Skal ha minst tre rotter samtidig fra nå av.

[Siv M]

Ja det var ikke så dumt det forslaget der synes jeg , godt at du fant ut hva du vil gjøre. jeg så liksom lys i tunnelen med Rasmus, så fryktelig trist at det snudde så fort :kjempetrist: men det blir godt for han å slippe å ha vondt mer nå, du gjør det rette for han Selv går jeg å tenker litt på My nå, hun blir 1,7 år denne mnd her å hun har slitt med ivi hele livet antagelig å nyser veldig mye nå, orker mindre når hun er ute å er ofte fornøyd etter en halv time ute. Men hun er aktiv å glad og god jente. spørsmålet er hvor lenge jeg skal la henne få slite med sykdommen sin, jeg vet sannelig ikke.

[Milla]

Føler virkelig med deg! *trøsteklem*

Det er veldig lurt å ha minst 3 rotter hele tiden, og i forskjellig alder. Avlivde jo Varia i februar, og da stod jeg igjen med søster til Varia og et lite nurk. Om det da skulle gått like fort med Luthien(søster) som det gikk med Varia, så hadde Luna endt opp aleine. Heldigvis kom Witney ganske kjapt etter det...(og like etter Latifah )

Får du overtatt de to guttene som er til omplassering her inne da? Så Loffen ikke blir alene så alt for lenge.

Igjen, føler så med deg :trist2: Det er aldri lett å si farvel til disse små nurkene våre.

[WillyWonka]

Det er ikke alle som blir frisk fra headtilt. Min Lille Blå er fortsatt litt skjev
Men ser ut som det er mye mer enn bare litt tilt på gutten din. Trist når en må ta slike avgjørelser, men en må jo gjøre det som er best for dyrene.
Jeg har alltid brukt å ha med meg en ekstra når jeg skal ha guttene mine til veterinær.. Men når jeg avlivde Donnras, hadde jeg han med alene.
Lykke til.

[monlan]

Takk for fine tilbakemeldinger.
Nå er alt overstått :grine: Fryktelig trist for jeg er litt for lettrørt. Så fælt å kjenne at han ble slapp i kroppen. Men myk og god. Slik som en trygg rotte skal være men som Rasmus ikke har vært siden vi fikk han. Men det føltes samtidig som en lettelse og en god følelse fordi det var det riktige. Nå har han det bra og springer rundt i osteparadis. :grine:

Jeg hadde Rasmus i genseren på turen ned og det gikk helt fint. Han lå i ro det meste av vegen. Veterinæren undersøkte han mens han lå i armkroken og det var der han fikk den første sprøyta, den som bedøver hele han. Så ble vi vist inn til et annet rom. Det må jeg bare skryte av!!! Der var det laget til et eget "sørgerom" der vi fikk være alene noen minutter til han var helt sovna inn. Rommet var bare SÅ fint. To store sofaer med et digert, loddent teppe på gulvet. Fine bilder på veggene, dunkel belysning. Levende lys i to nydelige lysholdere på et bord. Der sto det også en mugge med vann og en stor bukett med levende tulipaner :sjokka: :kisses: :grine: Det var bare så fint alt sammen! Så jeg må bare få fortelle at Flora dyreklinikk og Hanne Kristiansen er et fantastisk sted å komme til med syke dyr. Nå kan det jo godt hende at de bruker rommet til andre ting og at det var helt tilfeldig at det var så fint med lys og tulipaner. Men jeg har en magefølelse på at de lager det til så fint når de vet at det skal være en avliving i løpet av dagen. Hanne er bare så god. Det liksom stråler omsorg av henne. Hun er slik dame som vi som har født barn ønsker at jordmora skal være :smile2: Selv om hun er ung så virker hun så trygg og sikker. Så alt i alt var besøket i dag en god opplevelse. Skal fortelle mer senere hvordan det gikk når vi kom hjem og Loffen fikk snuse på han

[Siv M]

:grine: å så trist stakkar Rasmus, nå møter han smurfine der inne på oste marken å alle de andre som har gått over broen :trist2:

Så bra at det var eget sørge rom der, det hadde de trengt over alt synes jeg, det er noe alle veterinærer skulle hatt :jepp: pluss en bakdør å gå ut av etterpå.

Nå får du ta deg litt tid med loffen å kose masse med han å så får du etter hvert se deg om etter en venn eller to til han.