Kastrering

[Guro]

31.03.04 skulle eg kastrere min lille Rottulf, og avlive Bob pga aggresjon. Eg valgte å kastrere Rottulf slik at han kunne bo med Diesella (jenterotten min), for eg hadde ikkje lyst å kjøpe ny gutterotte og 'begynne på nytt'.
Eg har jo lest at det alltid er en risk å operere smådyr, men eg tenkte at det kom ikkje til å skje med meg, hvorfor skulle det det når så mange her på forumet har kastrerte rotter ???
Men lykken var ikkje på min side.. Etter et kvarters tid (som føltes som en evighet) kom dyrlegen og sa at han 'trodde' Rottulf var sluttet å puste... Reaksjonen var sterk, eg begynte selvfølgelig å grine med det samme... Eg kunne ikkje fatte det, SLUTTET Å PUSTE!??!?! Han som var så levende og krøp innimellom håret mitt for noen minutter siden ???
Eg såg for meg Rottulfen min, så glad og levende, og bearbeidet meg selv for valget eg tok.. Hvorfor kjøpte eg ikkje en ny gutterotte istede? Min søster som var med (men var ute et øyeblikk med datteren sin, Kaia) skjønte ingenting da hun fant meg sittende å gråte og fikle febrilsk med buret til katten min (som var med for å få vaksinen sin.. Eg søkte automatisk til han for trøst, det var jo ingen andre der... )

Hun begynte å grine hun også da hun skjønte hva som var i veien, alle var jo så glad i lille Rottulf, han var jo min og Kaias rotte.. Hennes første kjæledyr.....

Eg gikk inn der rottulf ble operert, og løftet han opp...
Det var så utrolig rart å kjenne han ligge der, helt stille og ubevegelig... Eg kom hjem og satt med han i fanget lenge.. Koset med han, og tigget og ba om at han måtte komme tilbake, det var alt for tidlig for han! Eg ba om unnskyldning en million ganger, og fortalte hvor glad eg var i han, og at han MÅTTE komme tilbake.. Alle har vel lest om mirakel historier om dyr som våkner ikkje sant ?
Vel, Rottulf våknet ikkje... Vi hentet en myk babybukse som var Kaia sin, og la han og Bob inni der, sammen med litt rottemat som de så klart måtte ha med på den lange turen..

Selvsagt var det trist med Bob også, men det var jo noe eg hadde forbredt meg på en god stund, så eg visste det kom... Det var ok, til det beste for han... Men Rottulf.. Han hadde hele livet forran seg! Han var bare 9,5 mnd gammel...
Dyrlegen sa han ikkje kunne skjønne hva som var skjedd, men han var utrolig lei seg.. Assistenten hans satt med tårer i øynene hun også.. Det var en utrolig grusom opplevelse..
Eg hadde planer om å kastrere kaninen min også, men etter dette kommer eg aldri aldri ALDRI til å ta sjangsen på å kastrere noen smådyr igjen.........

Hvil i fred guttene mine....
Vi savner dere alle sammen her!


Siste bilde som ble tatt av Rottulf.. Her sammen med Ulrik..


Siste bilde som ble tatt av Bob.. Begge bildene ble tatt 28.Mars..

[Adyssa]

Detta var helt tragiskt. Jag klarar inte att hålla tårarna tillbaka. Klumpen i halsen växer. Din historia rörte verkligen mig. Tröstar dig med att jag förstår hur du har det.

Ki

[Anne Kathrine]

Nei uff så trist, jeg får klump i halsen jeg og...
Det er lenge siden, men jeg har mistet noen dyr selv så jeg vet hvor sørgelig det er...

Jeg kondolerer masse...

[Jorunn]

Åh. så trist dette var, jeg får helt tårer i øynene. Du og Rottulf var veldig uheldig ..men du kunne jo ikke vite at dette skulle skje på forhånd.

Hvilken veterinær var du hos?

Hvis du vil kan du sende meg bilde av gutta dine og tekst, så legger jeg det inn i minnealbumet her på NTF.

Klem fra Jorunn

[Adyssa]

Den texten som du skrev var så bra att det borde stå i minnealbumet tycker jag.

Ki

[Guro]

Takk for støtte..

Eg var på Dyreklinikken i Førde, de har vel kun en dyrlege der, husker ikkje navnet i farta, men kan finne det ut i morra...

Du kan godt bruke det eg skrev, viss ikkje det blir for langt..


Min niese, Kaia, som stadig forteller meg at 'åtteuffen min dø, eist i himmelen te engane' (Rottulfen min er død, reist i himmelen til englane)

[Annbritt]

Hvor er det trist. Jeg sidder med tårer ned af kinderne. Stakkels lille dreng. Men du må ikke bebrejde dig selv noget, den slags kan man ikke forudsige

[Melody]

Det er ganske tårevått her også!

Tusen takk, Guro, for at du tok mot til deg og skrev om det som hendte!

[Alvrina]

Stakkar liten.klarer nesten ikke holde klumpen i halsen tilbake..
Det er alfor trist å miste rotta si...

[Heidi]

Jeg og rotteklanen føler også med deg, det er en grusom følelse når dyret ditt ligger på operasjonsbordet og det blir problemer. Opplevde da jeg kastrerte Domino at det tok veldig lang tid før han våknet etter operasjonen, akkurat som om han hadde gått i koma. Dyrlegen tok han opp og ristet litt i han og sa at "nå burde han ha våknet", og jeg sto med gråten i halsen. Men heldigvis gikk det bra hos oss, Domino kom seg sakte men sikkert etter narkosen.

En ting som har vært tatt opp både her og på andre rotteforaer er typen narkose som brukes. Jeg har hørt flere anbefale å bruke gass istedet for sprøyte på rotter, da det er sett flere tilfeller av at rotter ikke har våknet opp etter narkose-sprøyte enn ved innhalerings-narkose.

[Skaubytroll]

Eg hadde planer om å kastrere kaninen min også, men etter dette kommer eg aldri aldri ALDRI til å ta sjangsen på å kastrere noen smådyr igjen.....

Jeg kastrerte kaninen knotten forrige sommer for at han skulle få gå sammen med de to damekaninene.. han døde.. jeg sa også til meg selv at jeg aldri mer skal kastrere smådyr.. Satt med en utrolig dårlig samvittighet etterpå. Jeg ville jo bare forbedre livet hans. Han skulle slippe å sitte på andre siden av nettingen og se på damene. I stedetfor drepte jeg han Jeg kommer aldri til å slutte å angre på den avgjørelsen.