vet jeg er hjerte rå....

[Mac dyregod]

Men jeg har to jente rotter med kronisk luftveis problemer...
Dyrlegen mete sist jeg var inne at det ikke var grunn til avliving, men jeg vil gi jentene mine fred mens de har det godt og føler på en måte at tiden er der. Men det er 9 mnd siden jeg avlivet gutten min for alderdom og sykdom og jeg blir kvalm av tanken på å stå der å stryke på en kropp som dør i mine hender, øyne som ser på meg før de slukkner... Miste mine beste venninner.... Jeg vet ikke om jeg klarer det denne gangen...
Er det hjerte rått av meg å sende dem med noen andre jeg kjenner???
Jeg føler det er min plikt å følge dem til sin siste hvile plass,men jeg vet ikke om jeg klarer....
ser jeg inn i buret kommer de løpende, de spiser, og drikker. de er aktive og fine, men de er så tett i halsen sin til tider. surekler konstant.....

jeg bør vel LA DEM GÅ????

[Heidi]

Du bør la dem gå hvis dyrlegen mener det er på tide, og hvis du innerst inne vet det er på tide. Om du sender dem med noen andre synes jeg ikke betyr noen ting i denne sammenhengen. Det er ikke hjerterått. Det er så mye verre å utsette det når de egentlig burde ha vært avlivet.

[Julie Erlandsen]

Tror det avhenger veldig av hva slags type personlighet det dreier seg om. Om rottene er svært avhengig av deg, om det er du og bare du som er deres menneske......alle andre mennesker er uinteressante eller kanskje enda verre litt skumle..........da burde du vel bli med dem også på dette kanskje......
Om de er sosiale og glade i flere mennesker......om det finnes noen som kunne gjordt dem trygge........da er det nok greit tenker jeg.
Selvfølgeelig skal vi ta ansvaret for dyrene våre hele veien, men vi må la oss selv få lov til "å ikke få til" riktig alt vi syntes vi burde gjøre også. Vi er ikke noen dårlige dyreeiere av den grunn.
En annen ting er jo at det er kanskje en tanke å sjekke litt rundt der du bor om det finnes en dyrlege som skjønner at også eieren er viktig i en slik situasjon. Det er så veldig stor forskjell på hvordan de opptrer.
Men om du nå bestemmer deg for å avlive rottene dine og at du vil la noen andre være med dem til dyrlegen, må du gå videre med hevet hode. Det aller aller viktigste er etter min mening at noen da har bestemt at de skal avlives og noen har fått noen til være med rottene til dyrlegen. Denne "noen" er jo du! Altså du har tatt ansvar. Det er ikke alle dyreeiere som er flinke nok til å gjøre det. Lykke til!
mvh Julie
Ps om du i det hele tatt skal avlive, det tror jeg du vet best selv....det er du som ser dem og vet i hvilken grad de sliter. ds

[Julie Erlandsen]

Og, jeg er helt enig med Heidi, dette har ingenting med å være hjerterå å gjøre!!
Julie

[§ RatGirl §]

Nei, tenk på at du gjør det beste for rottene dine. Hvis du føler innerst inne at de fortjener å få hvile, så vet du hva du trenger å gjøre for dem.

Når jeg har avlivet mine små så holder jeg dem til de har sovnet, men så går jeg ut når veterinæren setter siste sprøyten. Da har jeg vært der for rotta helt til den drar inn i drømmeland og kjent det lille hjerte banke i håndflaten hele tiden. Vet ikke hvordan jeg hadde taklet det hvis jeg skulle været der når hjertet sluttet å slå

Hvis du bestemmer deg for at det beste vil være å la noen andre ta dem med til dyrlegen. Så ville jeg tatt ordentlig farvel. Sist uke ble den ene kaninen vår akutt syk og jeg visste ikke om han ville komme hjem igjen. Det føltes bedre etterpå, når jeg visste at jeg hadde fått sagt hade til han.

Lykke til!

[Julie Erlandsen]

En annen historie......kanskje har det ikke heeelt med saken å gjøre........men det har iallefall med avskjeder å gjøre.
Jeg har/hadde (det er nok hadde nå) en katt som jeg var veldig glad i. Hun var en vandrer. Vi reddet henne da en dame satte ut en bitteliten katt i ensomheten og kjørte vekk. Hun var mange uker for lita og hadde derfor hele livet en del adferdstrekk som var litt merkelige. (hun hadde nok ikke overlevd om hun ikke hadde blitt "adoptert" av vår eldre katt) Kanskje dette var grunnen til at hun la ut på vandring til tider. Hun kunne være borte ei uke, to uker,......en gang var hun borte i 3 mnd......Jeg tok derfor høytidelig farvel med henne for et par år siden med tunfiskfest og det hele. Nå har hun vært borte siden begynnelsen av juni. Og gammel som hun er/var, så regner jeg med at det er for lenge for henne.
Da er det godt å ha sagt farvel......om det da var lenge før hun ble borte.
Så til poenget mitt da; Det er mange måter å ta farvel på, og mange varianter av farvel kan være riktig flott både for dyr og eier.
mvh Julie
(hun finnes på nettsida mi, om noen har lyst til å "hilse" på Frida )

[Mac dyregod]

Tusen takk folkens...
Jeg kjenner det bare dypt i magen at det er tid å la dem gå...
De har vært av og på syk siden i sommer... mer på enn av.
På fredag blir nok dagen....

[Julie Erlandsen]

Lykke til, da!!
mvh Julie