Forandringer i underlivet OBS! Bilder på side 4!

[Stangya]

Hei,
Jursvulster eller andre svulster rundt vulvaåpningen hos rotter bør i kke opereres! Da vil ikke såret gro. Som regel er disse svulstene mørkerøde til svarte, og stammer fra jurvevet i det siste jurparet caudalt (bakerst på jurlistene). Grunnen til at disse ikke vil gro er omdiskutert, men man mener at miljøet rundt vulvaåpningen og urinrøret er ikke gunstig for sårhelingen og at disse svulstene er ondartet og infiltrerer vevet rundt, slikt at det ikke vil gro. Andre jursvulster lenger cranialt (frem på kroppen) vil kunne fjernes hele med god resultat, såfremt man også fjerner livmor og eggstokker.
Det er ikke vits i å fjerne jursvulster uten å kastrere rotta, fordi de fleste jursvulstenes vekst betinges av østrogen, som produseres av rottas eggstokker hver 14 dag. Fjerner man ikke eggstokker og livmor, kommer disse svulstene tilbake før eller siden og de vil kunne spre seg til lunger og/eller lever.
[/color]
Hos din lille rottepus Lyn foreslår jeg at du holder såret rent og henne komfortabel til du ser at enten såret eller svulstene er kommet tilbake eller at infeksjonen blir verre. Det er desverre veldig dårlig prognose for disse svulstene etter at de har etablert seg. NB! Her snakker jeg kun om jursvulster i og rundt vulvaåpningen(kjønnsåpningen)!

Bra eller dårlig? Jeg vet ikke. Har snakket med Heidi og fått opplyst at slike operasjoner sjelden går bra fordi det er vanskelig å få såret til å gro. Jeg tror kanskje (uten å rette noen pekefinger; dette er vanskelige greier!) at vi i ettertid kan si at dersom Lyn hadde fått antibiotika rett etter operasjonen, ville såret muligens ha grodd raskere. Vi hadde kanskje sluppet unna den stygge betennelsen som satte oss en uke tilbake.

Jeg tror ikke du hadde sluppet infeksjonen, som egentlig er at vevet ikke vil gro fordi det er svulstceller rundt hele området.
Antibiotika bør man bruke uansett etter en stor operasjon pga faren for sår infeksjon, med få unntak: -hvis man er 100 % sikker på at dyret ikke vil forurense/slikke/tisse/basje på såret
-Kirurgen er 90 % - 100 % sikker på at operasjonen ble utført under sterile og/eller aseptiske forhold
-Man vet at immunsystemet på dyret er intakt, noe som ikke er aktuelt hos dyr med kreft!

Vi har ikke lyst til å gi opp nå; hun har kommet så langt på vei til å bli frisk uten å vise tegn til ubehag at vi så gjerne vil at hun skal få en real sjanse til å gå hele veien.

Som sagt, hold henne komfortabel og pass på at hun spiser, drikker og ikke gjør såret større. Mange rotter med slike sår vil kunne bli lamme i bakparten, etterhvert som kreftcellene sprer seg langs nervene. Andre vil etterhvert få så store sår at det er bare vondt å leve.


Jeg har en alternativ terapi til deg hvis du ønsker å prøve noe for første gang i Norge, men da må jeg få komme i kontakt med din veterinær, og få detaljerte bilder av svulstene til Lyn før og etter operasjonen. Det beste er at man har også bekreftet adenokarsinomer fra jurene (ondartede, østrogenavhengige jursvulster) via en patolog. Ble det tatt vevsprøver av jursvulstene? Jeg vet det er dyrt å sende en prøve til patologen, men for oss dyrleger er dette meget viktig at eierne er villige til å gjøre/investere i. Det gir oss et bilde av hva vi må "kjempe" imot.

Hvis du er interessert er det fint at vi går gjennom Heidi først. Hun kan få bildene, kopi av journalene til Lyn og videresende de til meg, slik at jeg da kan samarbeide med din veterinær og sende resepter og terapiinstrukser. NB! Dette kan vi bare prøve hvis det er den typen svulster jeg tenker på som de prøvde å fjerne, og det er derfor såret ikke vil gro.

Med vennlig hilsen

Paula
Veterinær MDNV
A1 Dyrlegene


*Innlegget er redigert slik at sitater kom tydelig frem* (Heidi)

[Roger&Ingrid]

Jursvulster eller andre svulster rundt vulvaåpningen hos rotter bør i kke opereres! Da vil ikke såret gro. Som regel er disse svulstene mørkerøde til svarte, og stammer fra jurvevet i det siste jurparet caudalt (bakerst på jurlistene).

Det høres ut som om det var en slik svulst; det jeg kunne se av den var til forveksling lik bildene av betent livmor i linkene Heidi la ut tidligere i tråden.

Som sagt, hold henne komfortabel og pass på at hun spiser, drikker og ikke gjør såret større. Mange rotter med slike sår vil kunne bli lamme i bakparten, etterhvert som kreftcellene sprer seg langs nervene. Andre vil etterhvert få så store sår at det er bare vondt å leve.

Huff, dette høres ikke bra ut; vi skal følge nøye med hvor mye hun bruker bakparten! Såret har minsket betraktelig og er ikke lenger oppsvulmet som det var før betennelsen ble behandlet. Vi renser og påfører antiseptisk salve+plaster to ganger daglig, samt bytter på buret daglig for å holde henne i et så rent miljø som mulig.

Jeg har en alternativ terapi til deg hvis du ønsker å prøve noe for første gang i Norge, men da må jeg få komme i kontakt med din veterinær, og få detaljerte bilder av svulstene til Lyn før og etter operasjonen. Det beste er at man har også bekreftet adenokarsinomer fra jurene (ondartede, østrogenavhengige jursvulster) via en patolog. Ble det tatt vevsprøver av jursvulstene? Jeg vet det er dyrt å sende en prøve til patologen, men for oss dyrleger er dette meget viktig at eierne er villige til å gjøre/investere i. Det gir oss et bilde av hva vi må "kjempe" imot.

Hvis du er interessert er det fint at vi går gjennom Heidi først. Hun kan få bildene, kopi av journalene til Lyn og videresende de til meg, slik at jeg da kan samarbeide med din veterinær og sende resepter og terapiinstrukser. NB! Dette kan vi bare prøve hvis det er den typen svulster jeg tenker på som de prøvde å fjerne, og det er derfor såret ikke vil gro.

Ja! Vi ble ikke spurt om å ta vevsprøver, så med mindre de gjorde dette på eget initiativ, finnes de ikke. Jeg kan ta kontakt med Strinda i morgen og formidle kontakt med kirurgen som opererte Lyn. Vi prøver det som finnes, så lenge Lyn er i fin form.

Et lite spørsmål; det ser ut som om sårkantene gradvis "snurper" seg sammen mot midten, slik at såret altså gradvis blir mindre. Er det et godt tegn?

Tusen, tusen takk for svar! :rottehode:

[Stangya]

Hei igjen,

Det høres ut som om det var en slik svulst; det jeg kunne se av den var til forveksling lik bildene av betent livmor i linkene Heidi la ut tidligere i tråden.

Hvis de er det så kan vi prøve den "nye" terapien med et medikament som blokkerer østrogenreseptorene i svulsten slik at hormonet ikke kan hjelpe svulstcellene i å utvikle seg.

Huff, dette høres ikke bra ut; vi skal følge nøye med hvor mye hun bruker bakparten! Såret har minsket betraktelig og er ikke lenger oppsvulmet som det var før betennelsen ble behandlet. Vi renser og påfører antiseptisk salve+plaster to ganger daglig, samt bytter på buret daglig for å holde henne i et så rent miljø som mulig.

Fint, men plaster vil ikke hjelpe mye, men kan gjenåpne såret i det dere drar den ut. Kanskje jeg kan foreslå et flytende barneplaster eller flytende kirurgisk plaster hvis Lyn ikke friker ut ved lyden av sprayflasken.

Ja! Vi ble ikke spurt om å ta vevsprøver, så med mindre de gjorde dette på eget initiativ, finnes de ikke. Jeg kan ta kontakt med Strinda i morgen og formidle kontakt med kirurgen som opererte Lyn. Vi prøver det som finnes, så lenge Lyn er i fin form.

Det koster mellom 500 og 1000,- kr å fa et svar fra spesialist patolog, så de har nok ikke sendt prøven, uten å først ha spurt dere, men de hander at kirurger tar vare på vevsprøver av svulster uansett, i tilfelle eier ønsker å vite hva slags for svulst eller skade det deier seg om. Vi spør alltid, og noen ganger er det 100% nødvendig, for å vite om prognosen og kunne være forberedt på evt gjenvekster av svulster og/eller annet sykdom.

Et lite spørsmål; det ser ut som om sårkantene gradvis "snurper" seg sammen mot midten, slik at såret altså gradvis blir mindre. Er det et godt tegn?

Vanskelig å si, uten å se et bilde. Ta et nærbilde av såret med digital kamera hver dag, så kan jeg kanskje finne ut av det. Friskt vev fra rotter heles i løpet av et til tre dager.

Tusen, tusen takk for svar! :rottehode:

No problem,

Hilsen,

Paula

[Roger&Ingrid]

Hvis de er det så kan vi prøve den "nye" terapien med et medikament som blokkerer østrogenreseptorene i svulsten slik at hormonet ikke kan hjelpe svulstcellene i å utvikle seg.

Ja, ja, JAAAAA! Kan det hjelpe, er vi med! Jeg hadde håpet at de fjernet eggstokkene og livmoren med det samme, men det virker som om de valgte å spalte svulsten og ta den ut gjennom et så lite "innsnitt" som mulig.

Plasteret vi bruker er bare ment som et forsøk på å gjøre det vanskeligere for Lyn å komme til, slik at salven får litt mer tid på seg til å gjøre det den skal. Vi har flytende plaster hjemme, men jeg vet ikke om vi rekker å få det til å stivne før hun åler seg ut av hendene mine. Vi kan jo prøve?

Vi tok et bilde av såret i kveld, men det ble dårlig. Vevet ser rødt ut, men er i virkeligheten rosa og sårkantene ser oppsvulmede ut, noe de ikke er. Det ble skikkelig elendig, men jeg kan jo sende det per pm.

[Roger&Ingrid]

Sårkantene er samlet ved hjelp av Compeed flytende plaster! Vi påførte plasteret i to runder, for å være sikker på at det holdt. Sårkantene var svært lett å føye sammen (og idioten Lyn hadde selvfølgelig rukket å nappe av seg plasteret jeg satte på for en times tid siden, så vi trengte ikke fjerne det først...), jeg tror det ble en suksess! Vi får vente og se hvordan det ser ut i morgen tidlig, om dette har hjulpet såret hennes i helingsprosessen eller ikke. Herlighet, at vi ikke har prøvd det før! Jeg forsøkte å påføre flytende plaster på søsteren hennes, da hun nappet ut stingene etter sin operasjon, men da gjorde jeg det helt feil. Roger har skjønt det; han påførte dråpene på selve sårkantene, mens jeg (min idiot!) forsøkte å legge dem som en "strips" på tvers av Rims sår....Bra at Roger tok den jobben med Lyn, så fikk jeg sørge for å holde Lyn fast!

[Roger&Ingrid]

Det ble dessverre en trist slutt på denne historien:

Vi oppsøkte Strinda i dag tidlig for å høre hvordan utsiktene til full bedring var. De er ærlige mennesker, og sa at såret mest sannsynlig aldri vil gro mer enn det allerede har hatt og at det ikke vil lukke seg helt. Det som har grodd kunne enten være slimhinner/-hud eller nye små svulster, det var vanskelig å si 100% sikkert. Vi valgte å avlive nå, før sykdommen begynte å tære på Lyn; hun var fortsatt i god form og spiste og drakk. Det gikk pent og rolig for seg; jeg tror Lyn visste hva som kom allerede på venterommet. Jeg fikk klappe og kose med henne; hun lukket øynene og nøt oppmerksomheten og kroppskontakten. Jeg har ikke dårlig samvittighet; vi gjorde alt som stod i vår makt, men til syvende og sist kunne vi ikke trylle. Det føles godt midt oppe i det hele å vite at vi avsluttet før Lyn begynte å lide, slik at vi vet at hun hadde det godt på slutten. Jeg var der under hele seansen, jeg følte det som min forpliktelse overfor Lyn å være der for henne når livet ebbet ut.

Vi tok med Toffa med det samme; i går kveld måtte jeg klippe klørne hennes for første gang noensinne. Hun spiste på trass på venterommet, men vi visste at det var på tide å la henne få slippe også. Dyrlegen observerte at hun hadde problemer med den ene bakfoten, noe som gjorde den tunge avgjørelsen lettere. Vi har lenge ventet på tegn fra Toffa, men har innsett at manglende matlyst ikke var et aktuelt tegn i hennes tilfelle. Damen var sta og nektet å gi seg før hun hadde fått to sprøyter, enda lå hun i lange tider og pustet. Hun virket rett og slett indignert over at vi kunne våge å forpurre hennes utspekulerte planer om å bli 130 menneskeår. Jeg kan ikke si det var noen god følelse å stå der med en hånd i hvert reisebur og klappe to rotter inn i evigheten, men jeg visste at det var riktig valg i begge tilfeller.

Minnetråder om rottene dukker snart opp på billedgalleriet.

[Heidi]

Dette var veldig trist å høre, Ingrid, men symptomene du har beskrevet på hvordan såret har sett ut, og det at det har gått mer enn to uker og såret forstatt var åpent, gjør jo at jeg synes prognosene hørtes gansge dårlige ut. Men en god ting er kommet ut av dette, og det er masse ny info om jursvulster! For å ikke måtte bringe opp denne tråden igjen, siden debn fikk så trist utgangspunkt, synes jeg vi bør lage en ny og mer generell tråd og snakke om de behandlingsmetodene som Payla/Stangya presenterer. Her er mye vi kan bruke senere!

[Roger&Ingrid]

Det er trist, men vi har lært mye på denne tiden og all kunnskap er nyttig kunnskap, selv om den er knyttet til en trist hendelse. Hvis det er noe fra denne tråden som kan brukes i en ny tråd, er det bare å klippe og lime/kopiere! Jeg sitter her og har ganske god samvittighet, nesten litt merkelig følelse, egentlig, men jeg tror det kommer av vissheten om at vi gjorde alt vi kunne og at hun slapp å lide. Jeg tror faktisk at hun ikke hadde spesielt vondt eller var særlig plaget av såret; hun oppførte seg helt som normalt inntil hun døde. Det er godt å vite det, og som dyrlegen og vi var enige om; det beste var at vi innså realitetene og tok denne avgjørelsen nå, fremfor å vente til hun begynte å vise svakhetstegn. (Hun trenger jo kreftene når hun nå skal dra med seg Toffa på tur til ostemarkene. Kjenner jeg Toffa rett, må Lyn holde henne i nakkeskinnet for å unngå for mange og lange spisepauser på veien. )

[Topolinis]

Hvil i fred lille snupp..